Rally i julestria

Nå har jeg bakt, shoppet julegaver og penklær til ungene, ryddet og styrt. Bare julevask og pynting gjenstår, i tillegg til julebesøk til far ute på Hansnes. Det blir lite tid til trening av Kisen. Det merkes lite, men når vi får besøk går han helt i taket. Vi har nå bestemt at han får time out på verandaen når han blir for vill, og kommer til å praktisere det i jula. Jeg har følelsen av at det virker allerede.

Søndag og i dag har jeg møtt Cecilie for noen noe uplanlagte økter med rally. Jëg ba om og fikk en utfordring fra Lisa for noen dager siden. Jeg skal klare slalåm-øvelsen fra klasse 3 før jul. Jeg har øvd litt hjemme, samt på søndag. I dag klarte vi slalåmen i en rekke med flere øvelser. Jippi!. Enda en del verbal og fysisk hjelp, men det er kjapt og fint, og jeg er fornøyd med fremdriften.

Det negative var mye lyd! Selv om jeg brukte godbit var det mye bjeffing. Det kan skyldes at det var "fremmede" under på banen, eller at vi har trent lite i det siste. Vi får se hvordan det utvikler seg fremover.

I morgen er det agilitytrening igjen. Det blir nok lite agility, fordi banen er såpeglatt. Men noe felttrening og sosialisering blir det vel, og det ahr Kis lyst til å være med på.

Søskensjalusi eller puddel-demens?

De to siste ukene har jeg ved flere tilfeller kommet hjem og funnet sundbitte ting. Det har ikke skjedd på veldig lenge. Tuva hadde sin periode som unghund, og Kis hadde noen få små episoder da han var ca 7-8 måneder. Jeg har mistenkt Tuva for å gjøre dette, blant annet fordi hun har vært ganske plagsom og masete i det siste. Hun følger etter, står å ser på meg eller Petter og er rar til tider.

Det er så merkelig at dette skjer nå. Jeg er jo hjemme nesten hele dagen, og har som oftest hundene med meg når jeg ikke er hjemme på dagtid. Tuva har jo ikke trent de fire siste årene, så det kan jo ikke være manglende stimuli hun reagerer på. Hun har selskap hele dagen, kan være så mye ute hun vil og får en del kos. Men kanskje hun er som "storesøsken" flest? Maser og henger etter og gjør uønskede ting for oppmerksomhet:)

I dag, da jeg hadde kjørt Isak i barnehagen, fant jeg dette oppe i Tuva sin seng:

Rimelig avslørt at det er hun som står bak tyveri og maltraktering av pepperkaker, snytepapir, goderinnpakning, konvelutter, lipsyler og andre tigjengelige småting.

Mer fornøyd med lavere målsetninger

Det har blitt dårlig tid til å skrive treninigsdagbok de siste ukene. Vi har trent jevnt , med to til tre treninger i uken. Det har blitt en del rallylydighet, samt tre agilityøkter.

I agilityen har jeg hatt det ganske moro faktisk. På godt nordnorsk driter jeg i at vi river, for det har vi gjort på hver trening i over ett år. Jeg får ikke gjort noe med det nå, så jeg velger å overse det. Jeg fokuserer heller på aktivisering av Kis, handling og flyt. Dette har fått meg til å få litt mer motivasjon tilbake for å trene agility, etter en lang periode med lav motivasjon. Jeg må bare prioritere å kose meg på trening, og innse at min målsetning om å plassere meg i NM ikke kommer til å bli oppfylt med denne hunden, mest sannsynlig. Jeg kommer meg på onsdagstrening, men da Sigurd er trøtt og krevende på kvelden, og Isak liker å bli lest til og klødd på ryggen, prioriterer jeg å komme hjem før han skal legge seg. Det er jo bare snakk om en kort periodem så da ofrer jeg treningstid. Jeg rekker en økt hver onsdag, og gjør det beste ut av den økta.

I rally gjør vi virkelig fremskritt. Vi har nå inne alt i klasse 1, og stort sett alle øvelser i klasse 2. Vi har øvd lite på en øvelse med utplasserte godbitskåler i banen, samt på stå med berøring og hopp over agilityhinder. Ellers har vi det meste i boks, inkludert noen vendinger som ikke er logiske for en agilityutøver (blindbytter, hehe). Jeg gleder meg til å konkurrere mer i denne grenen, og skal gjøre mitt for at vi får konkurranser i Tromsø neste år.

Ellers er det blitt en del lufting sammen med Lisa og Qoralle. Hun er blitt gode venner med mine to, og det er koselig å få springe litt ekte kelpie-springing innimellom synes Kis.

Deilig adventsvær for tiden:

Mor sin Tuva

Jeg skriver aller mest om Kis og vår trening her i bloggen. Bloggen er en slags treningsdagbok for oss, og jeg trener lite med pensjonistpuddelen. Derfor mest om Kisen. Men nå er det på tide å blogge litt om min fine Tuva kjenner jeg. Gammeldyret fortjener litt oppmerksomhet!

Tuva er veldig mor sin hund. Da jeg fikk henne, hadde jeg bare Fido, den lite koseglade elghunden, i livet mitt, og Tuva ble raskt fangdyret mitt. Hun var med meg over alt, og var aldri langt unna meg. Det er nok en av grunnene til at hun er så knyttet til meg.

Tuva har mange særegenheter og kvaliteter. Hun er og blir en levende borrelås, med alt det medfører. Det kan nok karakteriseres som en ulempe, men har medført mang en latter og glede for mor.

Tuva er, så langt hun kan påvirke det, alltid i nærheten av meg. Det betyr at hun alltid kan være løs, og at jeg må passe meg før jeg setter ned bena uansett hvor jeg er. Jeg har også alltid selskap på do..

Når jeg er syk, er det Tuva som holder meg med selskap. Hun må tvinges ut av soverommet dersom noen andre skal lufte henne. Hun er så rask opp igjen når hun kommer inn.

Og hun er veldig glad i å sole seg.

Tuva er hele hundeklubbens valpe-hund. Hun går overens med alt av hunder, bortsett fra ivrige unge hannhunder som er for voldsomme for hennes rygg. Derfor har hun ganske mye fri-tid, der hun tusler rundt med andre hunder løs. Så lenge den dyrebare moren ikke blir for betatt av valpene, er hun 100 % sikker.

Jeg håper jeg får beholde Tuva i mange år til. Men som 9 årig pensjonert agility-utøver med ryggprolaps, kan vi ikke ta noe for gitt.

Det skal mye til før jeg får meg en hund som blir så mye mor si pia som Tuva er.



Eller noen som er så glad i å vasse i vannkanten..

Bymester i rallylydighet!!

Ja tenk da gikk det endelig vår vei i en konkurransesituasjon! Riktignok ikke noen offisiell konkurranse, men likevel. Siste sjanse i 2011, så gikk vi endelig gjennom en konkuranse uten dumme feil og marginer som tippet den andre veien.

Lisa tok initiativ til en liten konkurranse i rallylydighet for å inspirere oss til videre trening, og øke rekrutteringen til rally-sporten i Tromsø. Det var overraskende godt oppmøte, og det var mange som bare hadde tatt turen for å se på oss.

Lisa satte først opp en bane vi kunne trene på. Kis og jeg trente momenttrening i en økt, og jeg tok han deretter en økt ute på treningsbanen. Kis var litt giret siden det var ny plass og mange nye hunder rundt oss, og vi måtte terpe litt på ligg-gå rundt øvelsen. Han ville bare strekke seg opp på albuene og se seg rundt. Ellers gikk oppvarmingsøktene veldig fint. Vi fikk også luftet litt.

Konkurransebanen bestod av 15 hindre. Kis er enda ikke helt trygg på å gå rundt bak ryggen min. Vi måtte dermed gjøre den øvelsen på nytt, da Kis prøvde å gå inn på plass fra venstre. Det var imidlertid bare den feilen vi fikk, ellers gikk alt prikkfritt. 197 av 200 mulige poeng, og vinner!

Fineste Eliver

Eliver:

Kis sin flotteste pappa, årsaken til at æ valgte kelpie som rase, og valgte akkurat kullet som Kis kom fra. Årsaken til at æ har min flotte hund.
Måtte du hvile i fred, og springe etter ballen og ta slalåm så mange ganger du vil i hundehimmelen.

Æ kommer til å savne dæ!

En skuespiller i magen?

I går var en morsom og anderledes dag i Kis sitt hundeliv. Han fikk nemlig prøve seg som tv-stjerne.

Sofie, Cecilie sin eldste datter, skulle nemlig filmes for å lage et program til barnetv-serien Dyrevenn. Hun er blitt så flink å trene Milley, og skulle presentere agility for ungene i hele Norge.

Fine Sofie i banebygging:

Programlederen skulle også prøve seg, og i den forbindelse fant vi ut at Kis sikkert kunne passe som prøvehund. Han kan gå agility med hvem som helst, men går kun korrekt dersom føreren viser rette signaler. Dette kunne bli moro!

Programlederen fikk utlevert Kis uten noen annen form for instruksjon enn at han fikk vite hvordan han skulle belønne Kis. De skulle først gå en U-bane. Geir barnehageonkel gikk på utsiden og det ble bare krøll. Sofie hadde jo gått banen mange ganger med Milley, og fikk også vise at Kis kunne gå korrekt dersom man gjorde det riktig. Etterpå gikk de en klasse 1 bane på konkurransevis. Programmet må bare sees - Sofie var veldig flink, og Kis gikk akkurat som han skulle for å illustrere at dette kan være litt vanskelig for voksne som ikke har trent:) He he.

Geir og Kis - de ble riktig så gode venner i løpet av dagen:

Det var veldig morsomt å være med på opptakene hele formiddagen. Det er godt Kis er Kis, for det ble mye venting og en del repetisjoner før kamerafolkene var fornøyde. Jeg tror hundene var i burene til sammen en halv time, men begge to var kjempeflinke å stå sammen med Sofie og Geir, følge med når de måtte flytte seg og gjøre ting på nytt, samt prestere når det gjaldt. Hvem vet - kanskje vi har funnet en ny karrierevei for Kis??

Men det må nevnes at Sofie var flinkest av alle! Hun jobbet og sto på fra halv ti til kl to uten å klage, og været var ikke det beste...

Kis fikk lufte seg litt innimellom:

Nydelig novembervær

Ahh, endelig, etter ei uke med regn, ble det et flott høstvær igjen. Kombinert med at Sigurd endelig er kvitt mageproblemene han har hatt hele uka, gjorde dette til at jeg bare måtte en tur på klubben.

Deilig å få tilbake sovebebisen sin:

 En fantastisk himmel da sola gikk ned, satte en ekstra spiss på finværsdagen.



Treningsmessig var det helt greit i dag. Jeg fortsatte det kjedelige arbeidet med bare noen få hinder og utlagt belønning. Jeg ser tydelig at høyresvinger er problemet. Dagens opptur var å få til noen push serpentiner uten riv.

Onsdagens klubbmesterskap endte i disk. Bortsett fra den teite disken, som skjedde fordi jeg ikke så på Kis, fikk vi 5 riv i banen. Da vi gikk den på nytt, var vi nede i 3 riv. Same same med andre ord, og lite å skrive hjem om:)

Det er bare å gratulere alltid så flinke Tonje og Heaney med klubbmestertittelen. Det finnes ingen som fortjener det mer, etter mange år med god jobbing med prikkedyret.

Ruskeværsuke

Merkelig hvor lite tid det blir til blogging når man har liten baby som legger seg like sent som meg...

I kveld er det klubbmesterskap i agility. Etter å ha trent på 3-5 hopphinder de siste månedene, og selv ikke ha handlet baner siden i sommer, er ikke forhåpningene store. Kunne vi ha gått i nybegynner-klassen, hadde det vært noe annet. Forrige onsdag hadde vi nemlig en flott økt på en slik nybegynner-bane. Jeg kom godt ned på jorda igjen på søndag, da okta innehold stort sett bare stress og riv. Jeg var i dårlig humør i mange timer etterpå. For å plastre litt på den dårlige agilityfølelsen, tok vi oss ei økt i hagen mandag, og fikk til både sving og serpentine uten riv - med utlagt belønning.

Når vi plages i agility er det fint å kunne trene rally. Flere ganger har jeg møtt Lisa og gått bane. Sigurd er ikke like glad i å sove på dagen lenger, så det blir litt oppstykket. Men vi lærer stadig, og det går fremover. Kis trenger en økt på å gå seg ned før vi går bane, men ellers går han veldig fint nå. Han er fortsatt litt utrygg på å gå bak ryggen, og kan bjeffe litt. Han kan også bråke litt i springmarsj. Men mengdetrening vil hjelpe han å bli trygg i øvelsene. Vi er sånn smått begynt å trene kl 2 øvelser hjemme. Jeg gruer litt til å begynne med agilityhinder i banen. Da blir det garantert bråk!

"Tenk om jewg ble klubbmester i kveld.."

Rally er topp!

Jeg må innrømme at min målsetning om å trene agility hver dag, ikke har blitt oppfylt. Forrige uke ble det noen treningsfrie dager, og i dag valgte jeg å trene rally i stedet. Motivasjonen for å trene agility er ikke helt til stede. I går trente vi i hagen på serpentine, 270 og ta hinder fra baksiden. Det gikk bra en stund, så bare koblet Kis ut i forhold til å ta 270 og baksiden i høyrehandling. Riv, riv og atter riv, bare på et eneste hinder til og med. Frustrerende.

I dag fikk Kis tre gode økter med rally-lydighet på klubben. Lisa satte opp to forskjellige baner, som vi fikk brynet oss på. Vi har inne alle momenter i klasse 1, men Kis er enda usikker på øvelsene som innebærer å sitte foran for så å gå rundt bena og på plass. Da blir det mye lyd. Innendørs og i egen hage er øvelsen på plass uten lyd, men ikke på klubben. Det kommer seg nok. Vi må også trene mer på lange strekk med fri ved fot, uten holdter. Her skal jeg øke belønningsfrekvensen. Jeg må finne frem bedre godbiter enn frolic, slik at Kis får noe han verdsetter når han går disse øktene. Hjemme kan vi bruke leke uten at stresset kommer opp, men ikke andre steder. Så godbit er tingen foreløpig.

Jeg registrerer at det ikke er noe problem å huske banen når det ikke er konkurranse. Typisk..

Jeg må innarbeide meg rutiner for lydighetstreningen. Kis må varmes opp, slik at han får gått seg litt ned i intensitet før vi skal gå baner. Da vil vi nok lykkes bedre på banen, uten at han faller ut.

Fremover skal jeg arbeide med å generalisere de øvelsene i klasse 1 han er usikker på, samt begynne å innarbeide noen av klasse 2 øvelsene. Vi prøvde dekk under marsj i dag, og det gikk veldig bra.

Har på følelsen at det ikke blir noe agilitytrening i morgen heller. Vi blir å arbeide videre på rally, og jeg sikter meg også inn på en lengre tur med unge og hund.

Livet med en baby jfr Kis

Etter en måned med baby i hus, har familien kommet inn i nye rutiner. Da vi kom hjem fra sykehuset, gikk det noen uker hvor Kis ikke ville se på Sigurd. Han snudde hodet vekk og dempet så det sto etter. Det gjaldt ikke bare Sigurd, men også alle Sigurd sine ting. Dette var rart og litt skummelt, og Kis unnvek det så godt han kunne.

Han har i hele sitt liv ligget i et stort bur ved siden av sengen min. Et par uker før fødselen ble buret lagt i garasjen, og sengen til Kis ble plassert i en krok mellom to skap, trangt og trygt med vegger på tre steder. Han godtok dette under tvil. Men den dagen Sigurd kom hjem, flyttet Kis ut av soverommet, og han har ikke flyttet tilbake. Fra å være den søte, sære hunden som gikk og la seg på soverommet i 22-tiden, har han blitt den eneste i familien som sover nede. Litt sårt for mor, men han får bestemme dette selv.

I det siste har Kis funnet ut at denne rare skapningen ikke er så skummel likevel, og at mor kan kose med han selv om dette lille vesenet ligger på fanget. Og han kan sjekke ut Sigurd når han ligger på gulvet.

Her er årsaken til Kis sin forvirring på nært hold.

Denne uka er det blitt agility mandag, tirsdag og onsdag. Torsdag og i dag har det regnet bøtter og spann. I tillegg har Sigurd vært krevende, og vi har hatt helsestasjon. Jeg regner med at det blir trening begge helgedagene, når Petter er hjemme.

Mandag trente vi med tre hinder hjemme, og vi trente vanlig sving og serpentine. Det er lykke når vi får til serpentine uten å rive.

Tirsdag var vi på klubben med Lisa. Jeg hadde en middemådig trening. Jeg koblet en del bevegelse til øvelsene mine, og da kom det noen riv. Vi fikk ikke til å ta hinder to i en stjerne uten riv i høyrehandling, og det ble ganske frustrerende for meg.  Jeg måtte ta enten de to første eller de to siste hinderne for å få det til uten riv. Grr, ble litt motløs etter øktene.

Derfor passet det fint å f en tur til klubben onsdag formiddag også, sammen med Tonje. Kis tålte plutselig mer bevegelse og handling, og han rev nesten ikke. En gang var jeg ukonsentrert, og slapp Kis med blikket i en sekvens. Da røk tre hinder rett ned. Da jeg igjen var topp konsentrert, gikk det bra igjen. Vi trente en del på å ta hinder fra baksiden, og Kis rev ikke en eneste gang. Vel og merke med utlagt belønning. Det var godt å kjenne at ting fungerte og gikk fremover igjen.

Konkurranse i rallylydighet

Vi hev oss rundt og meldte oss å en konkurranse i rallylydighet i helga. Det var helgekurs, og kurset ble avslutta med en konkurranse i dag. Jeg kunne desverre ikke delta på kurset, men fikk være med på konkurransen. Kis går godt fri ved fot, og vi hadde trent masse i løpet av uken på de øvelsene han ikke kunne. Jeg hadde dermed store forhåpninger til konkurransen, og hadde så lyst på et opprykk til klasse 2.

Slik gikk det ikke. Kis fungerte kjempegodt, men jeg tror rett og slett ikke jeg er et konkurransemennekse. Noe skjer hver gang som ødelegger for være muligheter. Jeg gikk to konkurranser. Den første kunne vi fått 197 av 200 mulige poeng og seier. MEN jeg tok to i stedet for tre skritt fremover i en øvelse. Dermed disk..

http://www.youtube.com/watch?v=TzOQDPtSV44

Konkurranse nummer to gikk ikke så bra, for vi måtte ta to øvelser om igjen i starten. Da vi kom igang, gikk Kis enda bedre enn i den første konkurransen. Kanon! Men vi disket på at jeg glemte at Kis skulle komme rett i marsj i stedet for i sitt på tredje siste stasjon. Ja ja.

http://www.youtube.com/watch?v=qrBLkSCwkUE

Sporten er veldig morsom, og helt klart noe vi blir å trene mer på og  konkurrere mer i. Dette ga mersmak. Takk til snille Lisa, som har introdusert meg til sporten, samt som har hjulpet meg masse. Og gratulerer med gode prestasjoner med fineste Qoralle og tøffe Eliver, som begge fikk opprykk til henholdsvis klasse 2 og 3.

Rallylydighet! Og noe agility.

Jeg kan ikke forstå at jeg kasta bort en hel permisjon forrige gang på å trille tur, samt sitte inne å se på en sprellende unge som lå på gulvet. Det er jo så mye bedre å bruke permisjonen til hundetrening og heller la ungen få seg mye søvn i vogna når den står i ro:)

Lisa har startet oppkjøringen til årets første og eneste konkurranse i rallylydighet i Tromsø. Jeg og Kis syntes vi også skulle prøve oss på dette, og fikk oss to gode økter på rallylydighetsbanen. Lisa er flink å instruere og planlegge, og var veldig snill dommer. Hun mener vi godt kan starte konkurransen i helga. Kis går veldig godt, og jeg trur han kan klare et helt program uten belønning hvis vi varmer godt opp. Vi mangler to momenter. Stå fra sitt på siden av meg, samt den gammeldagse innsitten, der hunden går bak ryggen min og inn på venstresiden. Stå fra sitt på siden av meg er nesten inne allerede, men Kis sliter med å forstå at han får lov å gå bak ryggen min. Han klikker og begynner å bjeffe, og er tydelig ikke komfortabel med å gå inn i blindbyttesonen. Det er jo egentlig veldig bra med tanke på agility, men det blir vanskelig å starte en konkurranse i rallylydighet uten det momentet på plass. Vi får trene på dette i morgen formiddag, så får vi se hvor langt vi kommer.

Her er et bilde fra da Lisa og Eliver gikk konkurranse i fjor sommer i Oslo, da jeg og Kis var og så på:

Vi fikk oss også to økter i dobbelboks. Jeg fortsetter arbeidet med å få han til å hoppe på en skikkelig måte. Jeg prøver meg litt frem, og han river ikke når leken ligger ute, men river ofte når leken er i hånda mi eller i hånda til en ekstern belønner. Jeg skal forsøke å arbeide en stund med leken ute, og heller koble inn bytter etc for å øke vanskelighetsgrad. Det gikk fint å ta lead out da leken lå ute i dag.

I morgen blir det kveldstrening, og torsdag skal jeg og Lisa møtes for å trene mer rallylydighet. Jeg blir nok å forsøke å smyge inn en økt med agility i hagen før eller etter dette.

I dag fikk jeg e-post fra Vappu Alatalo, som gjerne vil komme til Tromsø og holde kurs i hoppteknikk. Nå må vi bare regne på kostnader, samt se om vi får en hall å holde kurset i, så har jeg virkelig noe å se frem til. Jeg håper å kunne få henne hit i februar.

En ny vri i treningen

Etter to sesonger med store riveproblemer, er det på tide å tenke nytt. Det kan ikke uttrykkes hvor frustrerende det er å ha en så sykt bra hund, som bare ikke klarer å la være å rive. Hva kan jeg gjøre for å fikse dette, har vært det store spørsmålet i to år nå. Jeg har trent mye hoppteknikk, men har selvfølgelig øvelser jeg kan jobbe mer med. Jeg har prøvd tykkere pinner, lavere hinder, kun høye hinder. Spindelpinner, klær på pinnene, skråstilte pinner i tillegg til de vanlige pinnene. Jeg har trent inn startene på nytt tre ganger. Andre handlere har gått med han, så det er ikke bare meg dette gjelder. Han løfter rett og slett ikke bena nok.

Jeg har tenkt å prøve to ting i høst:

Først har jeg tenkt å teste ut trening hver dag - altså å øke treningsmengden. Ikke mye trening, bare agility hver dag. Dette for å forsøke å redusere stress i treningen ved at vi gjør det mer. Men også fordi det kan hjelpe å hoppe mye. Kankjse noe siger inn da. Dette har jeg gjort hele denne uka, bortsett fra torsdag, hvor Sigurd hadde øke-/skrikedøgn.

Det andre er å trene mye grids i full høyde. Greg trener ikke hoppteknikk i tradisjonell forstand med sine hunder. Han setter i stedet opp strekninger med hinder i full høyde, men med forskjellig avstand. Jeg tenker nå: Hvorfor ikke prøve dette? Det kan jo ikke skade. Jeg trener dette etter prinsippene for hoppteknikk. Jeg endrer avstand, vinkel eller retning for hver reptisjon, og lar han bare føle på det å hoppe. Jeg har mellom 4,5 m og 7 meter i avstand. Jeg har lite svinger med nå i starten, for jeg vil at han skal lykkes mest mulig. Jeg har lagt ut leken i slutten.

Etter treningen i dag fikk jeg tips fra Cecilie om å kjøre noen repetisjoner til leke, og så ha en repetisjon med leke i handa. Og hvis han river, kan jeg holde tilbake leken. Det er jo også verdt et forsøk. Men som sagt, jeg vil ha mest mulig mestring i hoppingen, og vil legge opp til øvelser han kan mestre.

Kom gjerne med innspill hvis dere har noe!

Noen bilder fra dagens trening:

Se, gutten kan hoppe, høyt..

Permisjonsliv

Livet rusler og går i sakte tempo når man er i permisjon. Jeg har tatt opp igjen treninga, og er rimelig fornøyd med det. 2,5 uke treningspause etter å ha blitt skjært halvt i to er ikke så ille. Det blir litt hoppteknikk i hagen, samt decell-trening med ett hinder. I tillegg blir det en del små turer i dagslys, med vogn eller uten barn på slep siden Petter enda er hjemme sammen med oss.

Jeg har fått hjelp til å legge inn bilder fra telefonen inn på dataen. Jippi! Dermed kan jeg dele litt bilder som tas når vi er ute på tur.

Først et bilde av nydelige Sigurd da han var en dag gammel:

Morsomme Kis er fortsatt redd for vann. Petter trener han til å tørre mer :) Og til slutt ble Kis riktig så modig på å hoppe fra stein til stein ute i vannkanten.

Her fikk vi besøk av en nyskjerrig kattunge. Det skapte oppstandelse i stua. Senere møtte Kis den ute i hagen, og de hadde stirrekonkurranse i flere minutter, før Kis betuttet tuslet tilbake til noen flirfulle eiere.





Deilig vær forrige uke, vi drømmer om like godt trille-vær denne uka.



Fannykurs og sesongavslutning

Siden sist innlegg har det skjedd en del. Forrige tirsdag ble Isak storebror til lille Sigurd.

En stille og kjeldelig uke for hundene ble det da jeg lå på sykehuset. Jeg kom hjem fredag kveld, og lørdag morgen ble det endelig litt action for Kis. Petter kjørte han til Kroken, hvor Cecilie deltok med han på den siste FAnny-samlingen. Han var kokt som bare en kis kan være på første økta, og Cecilie måtte bare legge han bort. Resten av helgen gikk fint, og han oppførte seg bra. Han følger handling fint, også vanskelige handlingsmanøvre. Men rivingen får de ikke bukt med, desverre. Etter helga reiste Petter bort, og Kis dro til Ramfjord på feriekoloni hos Kjellfrid og Cecilie frem til fredagen. Der fikk han seg litt trening og mye tur, og et mye bedre tilbd enn jeg kunne gi han, som var aleine hjemme med en 4åring og en nyfødt baby. Men det var godt når begge kisene mine kom hjem fredag kveld!

I går konkurrerte Kis og Cecilie  igjen, med dommer Petter Nordlien. Jeg fikk ikke til å filme agilityløpet, noe som var synd. Det var et godt løp, med en samla og lite stressa Kis. Han rev et hinder grunnet en dårlig timet threadle, samt siste hinder. Ellers var alt bare SÅ bra. Hoppløpet gikk ogsa bra, også det med to riv, men lite stress. Jeg har ikke fatt til å laste det opp, da et er filmet i HD kvalitet, og er megastort.
Nå er det "bare" 7 måneder til neste konkurranse her oppe i nord. Vi har planer om å trene mye disse månedene, særlig siden jeg ikke trenger å bry meg med jobb, som jo tenderer til å ta mye fokus bort fra trening med hund, hehe. Jeg har også sendt forespørsel til Vappu om å holde hoppteknikk-kurs. Får håpe hun har anledning, og at vi finner en hall å avholde kuset i!

Siste trening på en stund..

Både lørdag og i dag har Kis fått seg noen økter hoppteknikk i hagen. Jeg har satt opp en set point i bue, en øvelse Mari tipset meg om. På denne gamle pc'en vi har mens vår vanlige er på reparasjon kan man ikke hente bilder fra Facebook, men øvelsen er avbildet på min side der. Første og siste hinder er på laveste høyde, og midterste hinder økes gradvis til full høyde. Øvelsen kjøres en gang hver vei på hver høyde. Kis river første repetisjon på 56,5 og 61,5 den veien jeg kjører først. Det har han gjort både onsdag, lørdag og i dag. Fanny bemerket på Facebook at hinderne så litt høye ut, så det kan hende jeg har misforstått øvelsen.. Skal prøve å finne dette ut.

I går var jeg tilskuer på klubben, mens Cecilie gikk bane med en ganske overkokt Kis. Han har fått litt lite stimuli den siste uken og det vistes godt. Jeg hadde satt spindler på alle hinder, men Kis rev likevel i 180 graders svinger. Det virker som han har problemer å bremse inn, så ut over høsten må jeg kjøre flere hoppteknikkøvelser som går på skifte mellom fart og konsentrasjon i sving.

Jeg regner ikke med å være i form til å trene eller ha drakamp på en del uker fremover nå på grunn av fødselen. Cecilie skal gå Fanny-kurset neste helg med Kis, samt konkurranse helga etter. Så Kis får ikke agilitypause, heldigvis. Det er også flere på klubben som er villige å trene han dersom jeg klarer å møte opp på fellestreningngene på onsdager. Vi er heldige sånn, jeg og Kis, som har venner som vil hjelpe til for å stimulere kelpien:)

Nå gjenstår det bare å krysse fingrene for at fødselen går bra, og at jeg er på bena innen kort tid!

En ode til frisbeekong!

Kis har mange leker, og alle som kjenner han vet at han elsker samtlige av dem! (Så lenge de ikke er alt for skitne, da..) I går fikk han enda en ny favoritt, da den nye ballen fra Klickerklok.com.

Men det er ikke til å legge skjul på at den utlimate favoitten er frisbee'en fra Kong, bårde for Kis og mor.

 

Kis får utrulig mye trim "gratis" ved hjelp av denne frisbee'en, og særlig i disse dager er det gull verdt. Jeg vet ikke hvordan en preggis-lufter skulle kunne trimmet en aktiv kelpie tilstrekkelig uten frisbee og høyt gress. Det er ikke hver dag jeg er i form til noe større lufting, eller at gubben har tid til å jogge eller sykle. Kis kan springe til han nærmest faller om etter denne leken, og vi kan kombinere det med lydighetstrening, starttrening, søkstrening eller tusleturer med innkallingstrening. Det har vært mang en leiteaksjon når frisbee'en har blitt borte, eller redningsaksjoner når den har havnet på tak, i vannet eller høyt oppe i trær. For en måneds tid siden måtte Kis og Petter gi opp leitingen i Fagerengfjæra, og vi måtte kjøpe en ny, og ikke like stabil utgave. Denne forsvant i går over et 3 meter høyt gjerde med piggtråd på toppen. Jeg følte ikke helt for å klatre over dette gjerdet, og fryktet at også denne frisbee'en var tapt. Men den lå heldigvis så nært gjerdet at en lang grillklype gjorde susen i dag morges. Hurra for frisbee'en fra Kong!

Kis har fått to agilitytreninger denne uken. Mandag ble det to økter med bendwork i hagen. Det er helt merkelig hvor mye lavere konsentrasjon og innsats Kis har i hagen i forhold til alle andre steder. Det var noe frustrerende når Kis rev og rev i høyre sving på 56,5 cm, noe han ikke pleier å gjøre på klubben. Jeg må nok trene mer i hagen, slik at det siger inn at det er alvor også her.

I går var vi på onsdagstrening, for siste gang på en del uker. Kis fikk først en økt med bend work, med samme øvelse som i hagen. Det var så og si ingen prblemer å ta høyden på midterste hinder opp til 61,5 cm. Han rev første gang på høyre sving på de to øverste høydene, men korrigerte seg selv ved andre forsøk.

Cecilie sprang så bane med Kis. Jeg satte opp ekstra skråpinner på alle hopphinder. Kis rev to hinder, begge ved decell og skarp sving. Ellers gikk han veldig bra hele økta. Ved nest sist pinne i slalåmen sto hjulet og tunnell, og Kis juksa ved å hoppe ut der to ganger. Vi trenger dermed flere slike økter som forrige onsdag for å gjøre han 100 % sikker på slutten selv om det er andre hinder som lokker og stresset er høyt. Men som sagt, ei god baneøkt med stressdyret:)

Tuva har operert øyene sine denne uken, nærmere bestemt på tirsdag. Hun hadde to kjertler rundt øynene som var tilstoppet, og en av de var bestent. Hun er veldig flink, og rører ikke stingene sine. Vi hadde skjerm på første dagen, og da så hun svært lite fornøyd ut. Nå får hun gå uten skjerm når jeg er hjemme, og er veldig glad for det.

Formiddagstreninger

Både i dag og i går ble det formiddagstreninger på klubben på meg, Kis og resten av kelpiegjengen.

I går møttes vi for å trene hoppteknikk. Vi satte opp en øvelse jeg hadde funnet i Ingerid sine Vappu-notater.

Vi satte opp den øverste øvelsen. Vifta var på lave hinder, med ca 5 fots mellomrom. Jeg hadde så ca 18 fot frem til oxeren, og 20 fot til den bøyde tunnellen. Kis fikk seg to økter på denne øvelsen. Det som var vanskelig, var egen handling i kombinasjonen synes jeg, og det å finne forskjellige handlingsalternativer. Kis hadde litt vanskelig å bremse inn noen ganger, men ellers gikk alt stålende i første økt. I andre økt gikk det også bra. Vi hadde da fått selskap av MAri og Tonje, som viste oss noen andre måter å ta kombinasjonen på. Til slutt lånte Tonje Kis og kjørte noen serpentiner over oxeren. Kis rev første hinder i oxeren, men da vi fjernet dette, rev han ikke en eneste gang det hinderet som gjensto. Morsomt. Jeg liker godt å utfordre Kis med kombinasjonen hoppteknikk og handling, og blir nok å leite frem mange slike øvelser fremover. '

Etterpå ønsket Tonje å trene slalåm med forskjellige varianter av tunneller liggende kliss inntil slalåmen. Jeg tenkte det kunne bli en utfordring for Kis å ha en tunnellinngang liggende 3 fot fra første slalåmpinne, men han taklet det fint. Vi forsøkte med flere forskjellige varianter. Kis ble først fristet da vi la en tunnell bøyd rundt slutten av slalåmen, og jeg tok den i venstrehandling. Det viste seg at ha reagerte på at jeg stoppet opp ved den ene inngangen. At jeg stopper er vanligvis ikke noe problem, men med en tunnell på tvers av hele synsfeltet, ble det for mye. To kjempemorsomme økter med slslåm/tunnell som viste at Kis kan masse, og kan lære enda mer.

I dag satte Cecilie opp en bane for å trene på de svakheter Scoop hadde fått avdekket i helgas konkurranse. Jeg kjørte en del lead outs, litt slalåm og noe svingtrening med Kis. Jeg hadde ekstra skråpinne på alle hinder, og han rev minimalt. Cecilie overtok så, og kjørte han gjennom banen noen ganger. Det gikk fint. Litt seinere tok jeg en økt til. Hvem sier at man ikke kan trene agility 1,5 uke før fødselen?? Jeg bare spør..

I morgen står det mellom å trene hoppteknikk eller få med meg åpningen av et nytt kjøpesenter i byen, med tilhørende åpningstilbud. Man har da tid til å trene fredags formiddag i stedet. Jeg elsker permisjon.

Utstillingshelg med dobbel agility

I helga har Norsk Kennel Klubb vært på "besøk" i Tromsø. Kis har deltat tpå utstilling, agility og hopp både lørdag og søndag.

Først utstilling: Mamma stilte Kis, da jeg ikke klarer å springe i ringen. Hun og Kis var nok litt streset lørdag, men gjorde en fin figur i ringen.

Dommeren var Soile Bister, som nok levde litt opp til navnet sitt. Alle tispene fikk enten blått eller gult, og Kis endte opp uten CK, for første gang i sitt liv. han bar halen over rygglinja i bevegelse, og dette var visstnok ikke godtagbart dersom man ønsket noe mer enn Exellent.

I dag var utstillingsverden litt mer på plass. Dommer Helge Werner Hagen likte Kis så godt at han fikk rødt over hele linja, CK, CaCib og BIR. Jeg likte særlig kommentaren om at Kis hadde "prima terperament". Nydelige søster Qoralle fikk også CACIB, og BIM.

Det regnet ganske mye før vi skulle i ringen, så Kis ble dekket godt til stakkars.

Kis øvde litt utenfor ringen mens han ventet på BIR/BIM

I agility og hopp ble det desverre ikke noen opprykk denne helgen heller. Kis er nærmere i agility enn i hopp. I hopp fikk han 15 feil lørdag og 25 feil søndag, stort sett på grunn av riv. I agility er det småting som gjør at ting ikke går Kis sin vei. Det er alltid et lite riv, men jeg har sett i helga at Kis i konkurransesituasjonen igjen har problemer med å bremse inn i slalåmen. Han klarer ikke å ta pinne to, akkurat som han slet med i vår. Farten er for stor, rett og slett. Han må ned i stress! Han brøt kriteriet på et felt lørdag, og Cecilie tok han tilbake. Flott gjort.

Agilityløpet lørdag, hvor Cecilie brøt grunnet feltkriteriene ikke ble holdt:

Agilityløpet søndag: 1 riv, slalåmfeil, samt en våt og glatt vippe, som Kis skled av. Men et godt løp.



Til sist - dagens hoppløp, som jo så veldig tydelig viser hvorfor vi ikke har noen napp hittil. 5 riv..

Hoppteknikk - formiddagstrening

Permisjon har sine fordeler. I dag møtte jeg Lisa, Cecilie og Mari for en liten formiddagstrening på hoppteknikk. Det er så moro at vi har funnet så mange nye hoppteknikk-øvelser. Og jeg ser jo at det trengs, for Kis kunne de gode gamle ut og inn, mens noen av de nye øvelsene sliter han litt med.

Vi satte først opp en stjerne med fire hinder, med 5-6 for mellom. Disse var på lav høyde. Det ble satt opp to hinder i full høyde, som ble brukt til inngang og utgang, mens stjerna ble tatt en og en halv gang. Sikkert vanskelig å se uten tegning. Kis jukset og tok stjerna bare en halv gang når leken lå ute, så jeg måtte få andre til å hive den ut når vi hadde tatt en runde i stjerna. De første gangene hadde Kis for god fart inn, stusshoppet mellom hinder en og to i stjerna, og måtte ha to galloppsprang litt seinere for å ta seg inn. Etter noen repetisjoner retta dette seg. Han fungerer bedre på venstrehandlinbg enn høyrehandling, og tar stjerna tightere da. En nyttig og lærerik økt.

Etterpå satte vi opp to grids ved siden av hverandre, som vi vekslet på å ta. Den ene hadde 20-17-20-17 fot, og 56 cm høye hinder. Den andre var en vanlig powergrid, med 9 fot og 35 cm hindre. Kis har alltid vært god på å bedømme avstand, så denne øvelsen gikk fint. I den store grid'en vekslet Kis på å ta et galloppsprang eller å stusshoppe der det var 17 fots avstand. Jeg var godt fornøyd med økta.

Mari hadde en helt fantasktisk leke, som Kis bare elsket over alt i verden. Nå skal jo Kis få NED stresset i banen, men han må bare få denne leken likavel. Mari skal ta den med fra http://www.klickerklok.se/  når hun henter Mist.
Se så fin:

Utstillingshelga nærmer seg..

Kis fikk virkelig trent på litt av hvert på onsdagstreninga i dag. Mamma har sagt seg villig til å stille ut Kis i helga, og dermed måtte jo de få trent litt sammen. Mamma var hos meg i går, og fikk trent litt uten forstyrrelser. I dag var det tid for å trene med andre hunder, og jeg inviterte blant annet Kjellfrid til å trene utstilling. Kis og Tuva fikk seg en luftetur i fjæra med Naska først, det var lenge siden de hadde sprunget i lag.

Etter en liten pause for rygg og bekken, tok vi Kis og Naska ut for en økt med fellesdekk. Kjellfrid la Naska i en ordinær fellesdekk, og jeg brukte targetmatten. Jeg gikk langt i fra, og ble stående en god stund sammen med Kjellfrid. Det jeg ikke tenkte på, var at det kunne bli mye for Kis å ligge rett ved siden av agilitybanen. Fokus begynte å bjeffe på banen, og da ble det jammen lyd på Kisen også. Det fungerer jo ikke å vente han ut, for han blir bare mer intens i bjeffinga da. Jeg tok han rolig av matta, han oppsøkte den igjen, men det ble en del bjeffing før han roet seg.

Rett etter fellesdekkøkten, gikk vi opp på parkeringsplassen for litt utstillingstrening. Første springerunde sammen med Naska og Enea ble ikke så bra, for Kis skjønte ikke helt at han og mamma faktisk trente sammen. Etter litt godbiter og ros kom han på nett, og sprang veldig fint. De fikk arbeidet med stå og håndtering fra dommer, og det var nok en nyttig økt for både mamma og Kis.

Tonje var en engel og gikk bane med Kis.

Hinderne sto på medium, og vi valgte å ikke bygge de opp før Kis skulle gå. Tonje satte han i en lead out, og stilte seg ved tunnellinngangen ved 4. Hun sendte han inn i slalåmen og bakbyttet. Venstrehandling frem til et fremforbytte før 9. Bytte før 10, venstrehandling. Serpentine over 18 og i mål.  (Kan være noe handling her som jeg har glemt altså)Ingen feil og ingen riv! Kis virket samlet og rolig allerede fra start. Han hadde ikke tid å gire seg opp, for han ble tatt rett fra bilen og hadde drakamp til startlinjen. Vedrt å notere seg hvert fall. Jeg var veldig fornøyd med at slalåminngangen satt. Alle feltene var også glimrende. Tonje belønnet noen felt etterpå.  Hun utfordret han på vippa, og sprang i serpentineposisjon på hinder 20, og da brøt han posisjonen sin. God læring for han, for han gjorde ikke feil igjen.

Mamma trente en runde til med utstillingstrening, og fikk skikkelig kontroll på ståen hans. Før jeg avslutta kvelden, ble den enda en økt med fellesdekktrening. Jeg la han nede ved agilitybanen, og fikk belønnet masse ro mens Micke gikk agility. Det var bra.

I morgen kl 13.30 skal jeg møte Mari på klubben for et par økter hoppteknikk. Det har sine fordeler å være i permisjon.

Fellesdekk etter ny metode

Lisa og Qoralle går på fellesdekk kurs hos Hundevis. Jeg følte ikke at jeg hadde overskudd til kurs i tillegg til jobb forrige uke, og meldte meg ikke på. Men Lisa har vært så snill å hjelpe meg med treningen, slik at vi har kommet i gang vi også.

Veldig kort består metoden av bruk av en plattform eller target som hunden skal ligge på. Hundens holdning skal være avslappet. All informasjon skal skje via godbiter. Det vil si at all adferd er frivillig. Man skal tidlig starte å belaste hunden med forstyrrelser. Targeten skal etter hvert jobbes bort.

Jeg kjørte tre økter med fellesdekktrening på søndag. Den første økta tok vi bak hundeklubben, på parkeringsplassen. Jeg belønte rolig med godbit når han gikk på matta og stilte seg. Når ha sto, satt eller lå rolig fikk han godbiter. Jeg kastet godbit for å få han av matta, for å kunne belønne igjen når han søkte den.

I økt nummer to kom Lisa og hjalp oss. Da fikk vi vite at man ikke skal gi godbiter utenfor matta, men bare ta hunden rolig i halsbåndet når økta er over. Kis søkte matta med en gang, og holdt seg på den. Han kunne bjeffe litt dersom jeg venta han av for å få frem en ligg. Det som fungerte best, var å strategisk plassere belønning for ro på matta ned foran Kis. Ikke lokking, men bare litt nedfor nesen. Han la seg da, og holdt posisjon. Det var moro å se hvordan han raskt tok poenget med å være avslappet, ved at han bare fikk godbit når han ikke lå og logret og var ivrig. Lisa belønnet også masse, slik at han forsto at folk som kommer forbi betyr godbit. Til slutt tok Lisa ut Qoralle, og sto rett foran han og kasta godbiter til han, slik at også passerende hunder betyr godbit i posisjon.

Tredje økt tok vi nede ved siden av agilitybanen. Kis lot seg ikke påvirke av dette. Vi fikk Ragnvald og Lena til å gi godbiter i tillegg. Etter litt glede og logring når Ragnvald kom, tok han med en gang poenget at godbitene kommer når han er avslappet. Lisa og Lena satte seg også i en campingstol ved siden av han for å skape en ny situasjon. Moro når han tar poenget. Det ble vekslet mellom at folk kom og ga godbiter, eller at de kastet godbitene mellom bena hans når han lå, slik at han også fikk belønning når de var langt unna.

Planen videre er å øke belastningen i forhold til forstyrrelser. Vi må bruke anledingen på fellestreninger til å belaste med hunder, og besøk hjemme til å belaste med folk. Avstand og tid har vi jo inne, det er andre hunder han må takle når han ligger.

Det blir spennende å se om metoden virker. Vi har jo trent minimalt med fellesdekk tidligere, så vi kommer garantert å bli bedre, og ikke perfekt. STart i lydighet neste vår, kanskje?

Fanny-helg 3

I helga var igjen Fanny på besøk, for å kurse et ivrig gjeng Tromsø-ekvipasjer. Da jeg har mage til oppunder haka, hadde jeg solgt helga mi til Veronica, og skulle bare være observatør. Lørdag hadde Lea 11 års dag, og jeg var bare med som observatør på halve dagen. Da snakket vi litt om hva som har fungert og ikke fungert siden sist. Jeg fikk også briefet to baner, samt trent tre økter med starttrening,. Etter vi oppdaget at Kis responderte godt på klikker og godbit i starten for å senke stress, har jeg tenkt å arbeide videre med det. Jeg satte han opp, klikket og belønte med høy frekvens, og tok han av startlinjen. En gang fikk han ta to hinder, og måtte roes igjen med mye høyere belønningsfrekvens når vi kom tilbake. Dette er nyttig trening, som jeg ikke ville hatt tid til dersom jeg skulle gått med hund på kurset. Det er alltid noe positivt man kan dra ut av situasjonen. Kis fikk også to hoppteknikkøkter. Jeg satte opp en svingøvelse fra Vappu-kurset, som jeg og Cecilie kjørte to ganger. Da Fanny fikk se øvelsen, viste hun oss hvordan den egentlig skulle se ut. Jeg får sette den opp slik på onsdag.

I dag startet dagen med to baner med mange bakbyttethreadles på rad. Jeg briefet de, og synes selv det gikk fint med forarbeid uten hund. Fanny satte opp nye startnummer på den samme banen, med flere vanskelige bytter. Cecilie var så grei å gå med Kis da, så Fanny fikk sett litt hva vi sliter med. Det var fint å få han ned i stress før start, men han kommer raskt opp igjen. Hun stilte pinner i annen farge enn hinderpinnene på skrå foran hinderet, for å gjøre hinderet mer tydelig for Kis. I tillegg belønnet Cecilie bare med godbiter. Det fugerte veldig fint. Etter lunch ble det satt opp en agility 3 bane. Jeg orker ikke legge den ut, for lærdommen jeg trekker ut er ikke handlingsmessig. Jeg ser hvor godt det fungerer å bruke ekstra bommer på skrå på hinderet, samtidig som det er topp fokus på å holde stressnivået nede. Godbit og klikker i starten, mest mulig godbitbelønning i banen, samt kommando og full fokus i transportstrekker. Han skal ikke ha anledning til å koke seg opp. Jeg skal forsøke dette fremover, og ha det i bakhodet også i annen trening. Får håpe det kan hjelpe, i tillegg til å kjøre mye av de nyeVappu-øvelsene.

Tusen takk snilleste Cecilie, som brukte deler av egen kursdeltakelse med hund på at vi kunne få tilbakemeldinger på Kis! Og takk for hjelpa til Fanny.

Dagen i dag er også blitt brukt til tre veldig nyttige økter fellesdekktrening. Det kommer i et annet blogginnlegg i morgen.

Inspirasjon fra sør

I dag la Ingerid Klaveness ut notatene sine fra forrige helgs Vappukurs i bloggen sin. Der var det skisser av mange nye hoppteknikk-øvelser, og jeg fikk en skikkelig dose inspirasjon til å trene hoppteknikk.

Jeg dro på orsdagstreningen, hvor Mari hadde satt opp en bane med en del handlingsutfordringer. Cecilie gikk to økter med han. Første økten kan oppsummeres med riv, riv riv. Han var veldig høy på stress, og det var litt kjedelig å se alle pinnene som lå strødt. Jeg forsøkte å sette opp spindelpinner der det lot seg gjøre, men veldig mange hinder skulle tas begge veier, så det var vanskelig. Men der det sto spindeler, hadde de ingen effekt. Han rev til og med hinderstøtter. Etter å ha tenkt litt, bestilte jeg masse starttrening med godbit, slik at Cecilie fikk belønnet ro og avslappet adferd. Når hun så startet han, var det en helt annen hund. Han hoppet skikkelig, og konsentrerte seg fint. Heretter skal det trenes mye ro, og brukes mer godbit for å dempe stresset hans!

Jeg satte så opp en øvelse fra Vappo. Den finnes øverst på dette bildet.

 Det sto i notatene at siste hinder skulle ha konkurransehøyde. Jeg valgte å øke siste hinder gradvis til konkurransehøyde. Øvelsen gikk veldig bra. Han rev første hinder to ganger i starten, ellers ingen riv. Han la inn et steg før siste hinder, selv om det bare var 9 fot. Noen ganger stusset han, men stort sett var det et ekstra stride.

Jeg gleder meg til å prøve de andre øvelsene fra disse notatene, jeg har skrevet ut alle.

Finvær i nord

Det er helt herlig at vi etter noen uker med 8-10 grader, igjen har fått sommer her nord. Det er deilig å bare kunne kose oss utendørs, og får gjort unna arbeid på hus og hage.

Selv om jeg ikke lenger er i form til fjellturer, har Kis vært så heldig at han har vært på Tverrfjellet. I det nydelige været i går, gikk han på tur med mamma og Gunnvald.

Min spreke mamma og flotte hund:

I forrige uke ble det agilitytrening på tirsdag og torsdag. Jeg kan fortsatt trene en del selv, og benytter meg av det innimellom. Tirsdag var vi hos Lisa og torsdag var vi hos Cecilie. Jeg og Cecilie vekslet litt på å trene Kis. Jeg fortsetter å pirke slalåminnganger. Cecilie tok springe-øktene. Det er på tide med noen nye hoppteknikkøkter, for Kis river fortsatt mye når han er giret eller i sving. Jeg ser at jeg ikke klarer å gjennomføre tanken om å sette spindel på alle potensielle rivehinder, evt der han har revet en gang. Det blir så mange, mange pinner, og vi har jo ofte så liten tid på fellestreningene. Så da gjenstår å terpe mye hoppteknikk, og håpe at det kanskje går seg til en gang. Eventuelt å få på plass fellesdekken, bytte til lydighet og skaffe meg en annen hund til agilitybruk:)

I helgen er det Fanny-kurs. Jeg har heldigvis solgt plassen min. Heldigvis sier jeg fordi jeg ellers ville ha endt opp med å gjøre mye mer enn det kroppen hadde klart. Leamor fyller 11 år på lørdag, men jeg blir nok å observere så mye av kurset som mulig frem mot bursdagsselskapet. Og hvem vet, plutselig dukker det opp en bitte liten øvelse vi kan prøve på i pausene.

Lead outs

En av fordelene med å være aleina hjemme, er at jeg får hatt kvalitetstid med Kisen. I dag møtte vi Lisa, Cecilie, Eliver, Qoralle, Scoop og Quick ute hos Lisa. Hun ønsket å trene på lead outs, og det passet bra for meg. Vi satte opp en helt enkel lead out øvelse, med tre hinder i rett linje, samt et hinder et par meter til siden for hinder to. Dermed kunne vi stille oss med det hinderet ut til siden, og kjøre lead out både fra høyre og venstre side.

Jeg var ganske sikker på at dette kom til å gå glimrende, og at jeg kunne arbeide med n\min timing. Så viste det seg at Kis slet med å ta lead outen med høyrehandling!. Han tok hinder 1, og kom så skrått inn til meg. Da begynte det å demre at dette har vi ikke trent på lenge. Etter et par runder med strategisk plassert belønning etter hinder 2, gikk det seg til. Lead out i venstrehandling gikk knirkefritt.

Når det gjelder timing, har jeg en utfordring. Det er en bitte liten lomme som er "rett timing" for Kis. Begynner jeg byttet for tidlig, svinger han vekk fra himder 2 og kommer til meg direkte. Og det er jo rett. Venter jeg for lenge, river han. Det er vanskelig å treffe på nøyaktig rett tidspunkt, og jeg trur vi skal jobbe litt mer lead outs i ukene som kommer.


I helgen blir det deilig hundeliv på Dyrøya. Masse dager uten bånd, og ute hele tiden. Kis gleder seg, men er spent på turen med hurtigbåten i morgen.

Et lite stemningsbilde fra hytta fra ferien i påska.

Mer nyttig preggistrening

Onsdagstrening.. Lurer litt på hvor min logiske sans tok veien da jeg sendte alle uteklærne med familien til hytta en halv time før jeg selv skulle på klubben og trene i gråværet. Vel vel, det ble litt kaldt, men en bra trening likevel.

Vi fortsatte arbeidet med slalåminnganger. Jeg satte en hjelpepinne på skrå på pinne to, og surret noe ringbånd rundt nederst. Kis er veldig flink, og kan sendes fra hele venstresida uten å feile på slalåmen. I ukene fremover skal jeg gradvis fade bort hjelpen med sperringen, noe som er lett når jeg bare bruker en skråstilt pinne. Den kan flyttes nærmere og nærmere, og til slutt forsvinne. Håper det har effekt!

Vi trente to økter hoppteknikk. Jeg satte opp den såkalte triangelen, og jobbet bend work. Det gikk fint, uten problemer. Når jeg kjørte han over rettstrekket, ble han litt ivrig og hoppet over to hinder i ett hopp.

Lena satte opp en øvelse som gikk på diskriminering av tunnellinnganger. Det var flere variasjonsmuligheter på fire tunnellinnganger. Dette var noe jeg kunne trene på uten å springe så mye, og jeg varierte mellom å sende rett frem, threadle-åpne-sende-trø over, eller å threadle og belønne med threadlearmen når han kom inn. En nyttig økt, der alt fungerte fint.

Jeg har litt fri de neste dagene, kanskje jeg får trent litt en formiddag.

Dagene derpå-trening

Det tok noen dager å komme seg etter MSH, det mæ jeg innrømme. Onsdag kom jeg meg til slutt bort på hundeklubben, med målsetning å trene hoppteknikk og slalåm. Da jeg kom dit, drev de andre og briefet denne banen. Inngangen på hinder 12 var satt ved motsatt inngang i forhold til tegningen, ellers var banen ganske den samme som på tegningen.

Starten briefet jeg som en rein sving, men så også at den kunne tas som lead out ved hinder tre. Etter vanlig sving ble det et bakbytte før tunnellen, og et fremforbytte før 5. Bakbytte før 7 og fremforbytte før 8. Bakbytte mellom 8 og 9. Springe til decellposisjon ved 11, for å fremforbytte for å dra hunden tilbake og inn i inngangen (motsatt av tegningen). Bakbytte etter hunden gikk i tunnelen, fremforbytte ved neste hinder, springe svingen. Bakbytte 17, threadlearm ved utgangen av tunnellen og i mål.

Jeg fant ut at jeg skulle trene på slalåmen, samt på byttet etter hinder 11 for å sende inn i tunnellen. Det viste seg at jeg kunne sende inn i tunnell 7, og helt til 12 nesten uten å springe. Så det gjorde jeg noen ganger, og fikk timet decellen bra. Til slutt gikk jeg banen fra 7 og ut.

Siden jeg har hatt en del vondt etter MSH fant jeg ut at det sikkert ikke gjorde noe om jeg trente litt til, det kunne da ikke gjøre så stor forskjell. Andre økta startet jeg dermed på hinder 1. Jeg fant ut at vanlig sving fløt mye bedre enn lead out ved hinder 3. Stort sett hele banen kunne gjøres med enten fremforbytter eller bakbytter, og jeg testet ut noen alternativer. Til slutt gikk jeg hele banen, med et belønningsstopp for å kutte ned på springingen. Moro, men selvfølgelig ikke lurt innså jeg dagen etter.

I dag fikk Kis seg tre slalåmøkter hos Lisa. Jeg har tenkt litt på at jeg må gjøre noen endringer i inngangstreningen til Kis, for når han feiler springer han bare om og om igjen, uten å tenke. Jeg nevnte for Lisa at jeg vurderte å sperre for pinne nr to, for å hjelpe han litt på vei. Hun hadde lest i en blogg at også andre hadde brukt dette trikset, og hadde prøvd det ut på Qoralle. Hun satte en hinderstøtte rett ut av pinne to, og Kis tok dermed rett inngang uansett hvor jeg sendte han fra. Veldig veldig moro, men jeg innser jo at han har fått masse hjelp i dag. Jeg må google litt på denne metoden, og finne noe mindre enn en hinderstøtte, som jeg gradvis kan ta bort.

Et par slalåmbilder av Team Primtorpet fra salangen for to uker siden.

Gjett hvem som er hvem! Gubben så ikkje forskjell:)

MSH to siste dager

Kis oppnådde ikke det jeg hadde håpet på i løpet av Midnattsolhoppet. Det ble ingen feilfrie løp på han desverre. Kis varierte mye, fra flere seire i hans klasse med ett eller to riv, til å rive 4-5 hinder eller blindbytte Cecilie på det groveste. Kis går bedre agility enn hopp. Jeg trur det er fordi hans oppgaver på feltene roer ned stresset.

Selve stevnet gikk veldig fint synes jeg. Jeg var speaker på hele stevnet, og prøvde i tillegg å holde Kis i bevegelse jevnlig. Hoppklassen var utfordrende, da Cecilie konkurrerte med to hunder i en liten klasse. Men med hjelp av gode venner, så gikk det bra. Erfaringen viste at Kis takler dårlig å se andre gå agility, og han må vente lenger vekk fra ringen hvis han ikke er i konstant trening,

Jeg fikk trent hoppteknikk nesten hver dag. Jeg trente set point to dager og power grid en dag. I tillegg trente jeg litt felt og slalåm noen dager.

Et par filmer..
AG løpet fra søndag:

AG løpet fra lørdag:

Tanker etter tre nye løp

I dag har det vært mye å tenke på. Det er vanskelig å forstå det som har skjedd ute på Utøya. At noen velger å ta livet av tenåringer på sommerleir er så lite logisk at jeg har ikke ord.

Likevel går agilityverden videre, og Kis gikk tre løp også i dag. Han rev to hinder i agility og tre hinder i hoppløpet. Jeg var ganske oppgitt over å aldri få et feilfritt løp på han, for rivene i dag hadde ikke noe med Cecilies handling å gjøre. Han blir stressa, får det travelt og river. Da var det godt å få se han i åpen klasse. Da ble det ett riv, og en av de beste tidene. Det er moro å sammenlikne tider med de gode klasse 3 hundene, og se at tidsmessig har vi virkelig noe i toppen å gjøre.

Jeg registrerer at jeg i dag har vært så frustrert over alle rivene at jeg ikke har hatt håp om noen gang å komme oppover i klassene. Samtidig sitter jeg og vurderer Kis opp mot de beste, og innser at jeg enda har et håp om den målsetningen jeg satte meg da jeg startet med turbokelpien min, nemlig å kjempe blant de beste i Norge. For å kunne det må jeg ikke bare lære hunden å hoppe hinder i stedet for å springe gjennom de. Jeg må også finne en måte å korte ned svingene hans. Han får store svinger for han senker ikke farten, og hopper gjerne rett frem selv om handleren viser sving. Dersom jeg får fikset det, har han hvert fall ikke tiden å slite med når vi kanskje skal konkurrere sørover etter hvert. Men først: bort med rivene!

Jeg har vært så heldig å få litt innspill i løpet av helgen. Kis blir stresset når føreren er foran, og prøver å springe så fort han kan for å nå føreren igjen. Når han har oppgaver på felt eller slalåm, har han ikke samme stresset. Hvordan få han til å forstå at det å hoppe over hinderpinne faktisk er en oppgave i seg selv??

Man kan altså bli ganske frustrert over et eneste lite problem, som jo står i veien for videre klatring i klassene.

Midnattsolhoppet - de to første dager

I dag er jeg fri for ord..
Etter det som skejdde på Utøya i går, gir det ikke noen mening i å fokusere på riv samt alt som har gått bra disse to første dagene.
Jeg er glad for at jeg har en fantastisk familie, to herlige hunder og så mange gode og opplyste venner.

Jeg legger ut to filmer. Hoppløpet fra torsdag og agilityløpet fra fredag.

"Treningshelg" i Salangen

I helga var det klart for den årlige treningshelga i Salangen. Helga var satt til samme helg som Bukta-festivalen, og det var dermed greit at jeg og Isak skygget banen, og forlot huset.. Jeg er jo ikke særlig trenbar selv, men Cecilie og Kis trengte trening før Midnattsolhoppet neste helg. Så da var det bare å pakke teltet  og dra av gårde.

Det ble en del økter på Kisen og Cecilie, både fredag, lørdag og søndag. Siden jeg hadde Isak med, la jeg mer opp til at han skulle trives enn å følge med på hva som skjedde ute på treningsbanen. Et par briefinger, 3 av Kis sine økter og litt anna fikk jeg med meg. Ellers var det lek, Polar Zoo, basseng og teltliv som sto i fokus.

Det var satt opp nesten bare klasse 3 baner, noe som er litt synd for Kis. For det første er tiden man har til rådighet knapp, og det er lite tid å følge opp riv med å sette opp spindeler og sånn. I tillegg blir Kis noe frustrert over vanskelige baner, og kan ende opp med lange serier med riv når han havner i ubalanse. Men jeg fikk rapporter om mye positivt også. Jeg er bare så ufattelig takknemlig for å ha en så god venninne som Cecilie, som faktisk orker å trene og konkurrere med et aktivt kelpietrye, mens jeg selv går å venter på å få kroppen tilbake.

Siden bestefar ligger på sykehuset etter hjerneslag, går mye av fritiden min til å være på sykehuset. I dag kom jeg hjem rett før kl 20, byttet bil og kjørte på sykehuset. Jeg har ikke rukket å pakke ut, og kameraet ligger enda ute i bilen. Det blir bilder fra treningssamlingen snart, men foreløpig er jeg nødt til å stjele et par bilder fra Heidi.

Beste gjestehandleren i verden!!

Onsdagstrenings

Lite oppmøte på treningene i disse ferietidene gitt. I dag var det bare jeg og Tonje som kom på trening. Tonje satte opp en liten kombinasjon for å trene på at hunden skal skille hvor han skal etter å ha forsert tunnell. Jeg kunne gå noe av dette. Jeg stilte meg ved hinder 2, sendte Kis på vegringslinja og over 2 fra baksiden, inn i en L tunnell og gikk på baksiden av tunnellen og ropte han mot meg. Det fungerte godt. Jeg fikk også tatt en del slalåminngnager med 6 pinner. Han jukser aldri på innganger når det er så få pinner, det er på 12 pinner jukset kommer. Litt usikker på om jeg skal mengdetrene 6 pinner for å kunne belønne mye, eller om ejg skal arbeide på 12 pinner hele tiden. Kanskje en blanding er fint?

Tonje gikk også en runde med Kis. Det gikk finfint, med både pusher, vanskelige slalåminnganger, sving etter tunnell og vegringslinje.

Til slutt fikk Kis en set point økt. Jeg hadde fart inn hele økta. Første hoppforsøket rev han, og noen ganger innimellom der jeg bevegde meg raskt på siden hans. Jeg må gradvis legge til mer påvirkning til farta, som at jeg selv springer, at jeg kaster leken etter han er startet etc. Nå fungerte det uten feil dersom leken lå i ro der fremme og jeg var passert hinderne eller var sammen med han når jeg startet. Neste økt skal jeg sette på litte granne mer bevegelse på meg selv. Foreløpig er jeg fornøyd med farten inn, som jeg varierer fra 4 fot til 4 meter.

Siden det ble to økter med Kis med litt springing og en del drakamp, hadde jeg ikke rygg til å trene Scoop. Men alle hundene fikk mye utetid både før og etter treningen.

Så er det så deilig med finvær!!

Sommertid med sommergjesten

I finværet tilbringer vi mye tid ute i hagen. Petter har malt hele sørveggen, og jeg har oljet verandaen. Hundene har det fint, og veksler mellom total avslapning og lek.

Tuva i koma i solen. Det er få som kan slappe av i den grad hun kan det:

Andre er ikke like flink å slappe av. Her i sin vanlige utkikksposisjon fra verandaen:

 Tre småtroll i lek. Kis mener at fotballen er "kjæresten" hans, mens Tuva forsøker å overbevise han om at det er mer moro å springe etter henne:

Så må man ta en liten pause i varmen:)

Å så var de tre..

I formiddag kom Tuva hjem. Det var veldig godt å se lillesjura til ho mor igjen etter 3 uker på ferie i Storfjord. Ho har nok hatt det veldig fint der, og gått lange turer hver dag. Men sommerklippen er vokst ut, så her må klippemaskinen frem en av de nærmeste dagene! De tre hundene har tilpasset seg hverandre raskt, og det er stille og rolig i huset.

Her er et bilde fra en tidligere klipperunde av Tuven.

I går var min siste feriedag. Jeg startet dagen tidlig med å kjøre ut til Lisa for å trene litt. Hundene fikk først springe tulling rundt på tomta, før det ble tid for trening. Kis og Scoop fikk hver sin slalåmøkt. Kis har vist veldig god utvikling på slalåm med forstyrrelser. Nå er det nesten umulig å lure han ut av slalåmen. Vi sparket fotball, kastet leke, Lisa gikk mot han og ved siden av han. Flinke Kisen. Vi har enda litt å jobbe med når det gjelder kl 9 inngangen fra venstre. Men det er god tid til å jobbe slalåminnganger, da det er en av få ting jeg enda kan gjøre. Scoop hoppet over pinne to noen ganger, og må trene mer på forstyrrelser. Men når hun får gå uforstyrret, har hun en rask og fin padle-slalåm. Scoop fikk også prøve vippa. Hun stopper fint i to på to av, men er nølende når vippa rører seg.

Kis fikk seg også en flott økt med powergrids. Han arbeider veldig fint, selv med stor fart inn i grid'en. En nærmest feilfri økt, der har tilpasser seg godt. Synd jeg ikke fikk filmet økta.

I dag har vi nesten bare hvilt oss etter en lang dag i går. Det har blitt en liten tur i skogen, samt en tur til hundeklubbben. Hundene fikk springe seg en god runde i fjæra, før jeg trente lydighet med Kis. Det er lenge siden vi har trent lydighet nå, og jeg var spent på hvordan han skulle takle fremmede hunder når vi trente på noe det var lenge siden vi hadde trent på. Men det gikk fint. Jeg kunne merke at han noen ganger kastet et blikk på den store kraftige hannhunden som trente bare noen meter unna, men han holdt posisjon, og tok raskt kontakt igjen. Vi fikk trent gjennom hele klasse 1 programmet, utenom fellesdekk/tannvisning. Hinderet sitter uten bjeffing nå, og det var bra etter så lang tid. Kanskje jeg må begynne å arbeide med fellesdekken snart? Hvert fall denne uka, når jeg har barnefri, får jeg passe på å oppsøke klubben når det er fremmede hunder å trene med.

Til slutt fikk alle tre hundene springe løs på banen. Det er noe de elsker, og de bruker hele banen når de setter i gang med storspringingen sin. Det er vel lite som kan måle seg med litt smårusling på en åpen plass, med tre lykkelige hunder som suser rundt i max fart..

Sommergjest

Vi skal passe lille frøken Scoop i 10 dager mens Cecilie er i Italia på velfortjent ferie. Jeg var på forhånd spent på om det ble mye liv og røre mens hun var her. Jeg tenkte til og med at det kanskje var like greit at ungene dro på ferie med bestemoren akkurat denne perioden. Men de to første dagene har gått over all forventning. Den lille brune frøkenen har gått rett inn i familien med den største selvfølge. Kompisene sover og slapper av når de er inne, og er fine flotte kelpie-gale dyr ute på tur. Det er moro å se to brune små som bare er verdens beste venner. Kanskje det må bli en kelpie-tispe i hus om noen år? Kis godtar så og si alt fra Scoopen sin. Hun kan kose masse med oss begge uten at han ressursforsvarer, de spiser i lag, hun tar bein fra han og de leker sammen. Kun en gang har han løftet litt på leppa for å jage henne bort.

Scoop tilpasser seg husreglene her etter hvert. Hun forsøker ikke å komme opp i sofaen så ofte lenger, og har slått seg ned på Tuva sin puff i stedet. Mativeren sin klarer hun imidlertid ikke å legge bort. Det er uvant å ha en hund i huset som stjeler mat når hun har sjansen, og jeg må enda være fokusert på å ikke ha noe stående fremme. Matgladheten har gitt utslag i at en plastpose med tørrfor ble tømt første kvelden, at matsøppel ikke kan legges i gangen i påvente av tur ut, samt at Scoop må sove i grind. Første natten fant hun nemlig ut at trolldeig inneholder kun spiselige ingridienser. Hun tygde opp en imponerende mengde trolldeigfigurer på Leas rom. At salt ikke er godt for en hundemage trur jeg ikke hun hadde fundert så nøye på, for da vi våknet på morgenen, var det et lite hyggelig syn. Det begynte med at Isak lo da han var på toalettet på morgenen, og fortalte at Scoop sto å drakk av toalettet etter at han hadde vært der. Så kom han seg ikke ned, fordi det var vått i trappa. Her var det bare å stå opp og starte oppryddingen.. Heldigvis for meg må gubben ta mesteparten av arbeid som innebærer å stå bøyd, hehe!

Det var nydelig vær i går, og hundene fikk en lang tur under Sandnessundbrua. Petter har som prosjekt å lære Scoop skikkelig lekapportering, samt gjøre henne trygg i drakamp med henne. Det sistnevnte fikk han godt til. Han hadde vekselsvis drakamp med Scoop og Kis med samme leke. De hadde det veldig moro. I lekapporteringen er det noen cm igjen før hun legger leken i handa og ikke på bakken.

I går kveld tok vi oss en tur på trening, i håp om at det skulle dukke opp noen som kunne springe med hundene. De fikk først lufta seg litt, før jeg satte opp en set point. Kis fikk to økter. Første økta startet jeg med 4 fot, og fart inn. Han rev noen ganger på høye høyder, og jeg innså at man ikkje kan komme fra ferie og forvente at hunden er der man forlot han treningsmessig. I andre økt startet jeg han sittende ved hinder 1, og økte til max høyde. Da jeg reduserte fra max, satte jeg gradvis på mer fart. En flott økt! Scoop fikk en økt, med sittende start ved hinder 1. Jeg økte til det var to ledige hull over, og Scoop arbeidet veldig fint. Siv Anita satte opp en morsom liten kombinasjon, med rett tunnell, og så hinder til høyre, rett frem eller venstre. Vi skulle trene på at hunden skilte mellom rett frem og sving. Beate var så grei å gå med Kis på denne økta. Han fulgte henne fint, det var bare en eller to ganger han tok feil så vidt jeg husker. Hun vekslet mellom rett frem, vanlig sving og sving etter bakbytter.Tusen takk Beate for flott økt og god hjelp!

Jeg fikk ikke til å overføre bilder fra telefonen, og fant ikke kamerakabelen. dEt kommer bilder av feriegjesten etter hvert.

Ellers håper jeg på en treningsøkt i morgen formiddag, som er siste feriedag før jeg starter å jobbe igjen.