Å ligge foran eller bak..

I helga er det utstilling med agilitykonkurranser på hundeklubben. Da dette er helga før bryllupet, valgte jeg å ikke melde på til lydighet. Vi hadde dermed bare agility å konsentrere oss om i går.

Desverre var videokameraet fritt or batteri, så jeg har ikke løpene på video.

Dommer var Morten Holmen. Han hadde satt opp en grei hoppbane. Jeg hadde på forhånd bestemt meg for å gå veldig rolig og jevnt. Starten besto i en lang strekke langs hele den ene siden av banen. Tunnellen var helt til slutt i strekka, etter slalåmen. Kis hoppet ut av slalåmen en pinne for tidlig, og svupp inn i tunnellen. Disken var et faktum. Vi gikk videre, jeg var rolig, Kis rev ikke hinder, men tok et feil hinder rett frem der vi egentlig skulle svinge. Rett og slett fordi jeg var for langt bak.

Jeg tok med meg gleden over null riv, og forberedte meg på agility. Også her var jeg rolig og seig i bevegelsene, noe som resulterte i at han tok feil hinder to ganger. Den ene gangen slapp jeg han med blikket. Vi fikk bare et riv i hele løpet. Jeg valgte å holde Kis lenge på siste felt, og sprang så rett ut og belønte dette.

Før dagens konkurranse må jeg ta en avgjørelse. Skal jeg fortsette å ligge bakpå og håpe at jeg klarer å styre han bedre, eller skal jeg springe på og håpe at han ikke river? Jeg trur jeg må se ann banene..

Tilbake i treningsmodus:)

Endelig sluttet det å snø! Da blir det litt lettere å komme seg ut på dagen, og være trygg på at også minsten i familien blir å kose seg ute.

Onsdagskveld var det agilitytrening på klubben. Tonje hadde satt opp en utfordrende bane, med mye handling. Jeg rakk ikke å briefe den skikkelig, og måtte derfor prøve meg litt frem. Lead out fungerte bra, det var lenge siden vi har gjort det. Jeg trenger mer banetrening, men Kis går bedre og bedre på bakbytter nå. Han har større forståelse for det enn tidligere, så trening hjelper:)

Torsdags formiddag ble det en lang og deilig formiddag på klubben. Vi satte opp en helt enkel kombinasjon på 14-15 hinder, trodde jeg... Det viste seg at den var vanskelig, og ga en del utfordringer, særlig for raske Kis og trege Vivian. Tonje satte så opp en annen rekkefølge på hinderne. Kis håndterer all handling godt, synes jeg. Det er aldri tvil om hvilket hinder han skal ta. Til og med push serpentine klokket vi inn. (Merk at jeg ikke nevner riv i det hele tatt, jeg fokuserer ikke på det)

Jeg må huske på å trene målstrekk uten å kaste leke, det har jeg glemt å gjøre, og det er bare ei uke til vi skal konkurrere neste gang!!!

I dag har vi trent lydighet igjen. Jeg har virkelig skapt meg et nytt problem på lydighetsbanen ved å ikke være flink nok når jeg har brukt time out ved bjeffing. Nå kan jeg altså ikke be Kis å ligge uten at han koker over av stress. Det er frustrerende, fordi når han først koker, er det vanskelig å få noe utbytte resten av økta. Jeg måtte belønne masse ligg, rett etter han hadde lagt seg, for å forsikre seg om at han gjorde rett, og ikke ble "straffet" med en timeout. Vi hadde jo kommet ganske langt, men nå er det ganske ille med bjeffing igjen. Jeg må gjennomgå rutinene ved bjeffing igjen, å skille disse fra kommandoen "ligg" i øvelsene. Et frustrerende arbeid, som burde ha vært unødvendig hvis jeg hadde vært en bedre hundetrener.