Savnet etter Kis

Nå er det snart 14 dager siden Kis flyttet fra oss, og til Sør-Sverige.

Jeg får jevnlig rapporter om at Kis har det fint, og at han har slått seg til ro der han er nå. Men jeg skulle virkelig ønske at han bodde nærmere oss. Ungene har så lyst å treffe han igjen, det hadde vært så godt å se han springe rundt i hagen med lekene sine, og få trent med han igjen.

Tuva har vanskelig for å være aleine hjemme. Gamla finner alltid noe å ødelegge eller å spise opp dersom hun er alene hjemme mer enn 10 minutter!

Det var utrulig tøft å ta julerengjøingen. Alle snutemerker på Kis sine faste utkikksplasser ble vasket bort. Mye av pelsen ble støvsugd frem fra under sofaen, fra kriker og kroker, fra de beste soveplassene hans.. Og å rydde bort den gamle fotballen fra hagen.. Den ballen han kunne leke med nærmest i timesvis, og som til slutt alltid fikk gjennomgå hans amorøse krumspring rundt på plenen.

Lykke til videre i livet kisen min. Håper du får det fint.

Imens venter vi på denne nye treningskompisen.

 

Avskjedsfest for Kis

I formiddag var vi på hundeklubben og hadde avskjedsfest for Kis.

Etter flere episoder mellom Kis og minstemann i familien, har vi de siste månedene valgt å holde Kis adskilt fra ungene når minstemann har vært våken. Det er blitt noen lange timer i grind på Kis, særlig de dagene han ikke har vært med meg på jobb. Da har han først vært alene hjemme 8 timer, så stått i grind frem til kl 20 på kvelden, før han endelig har fått tur og trening. Det har ikke vært godt nok, og vi var heldige å fikk hjelp fra oppdretter til å finne et nytt hjem til Kis. Han skal flytte til Stockholmsområdet, til Gunilla og Gunnar og Gaia, som er en rottwailertispe. Jeg flyr han ned i morgen.

På klubben i dag fikk Kis først kose med alle sine tobeinte treningsvenner, mens vi koset oss med kakao og småkaker. Det satte han stor pris på.

Beate får muss i hele ansiktet:

Farmor kan klø på de rette stedene:) 

Etterpå fikk han springe løs med gjengen av firbeinte bestekompiser. De har holdt i lag fra de var små, og Kis kommer sikkert til å savne gjengen.

Scoop, Kis, Tuva, Milley og Heaney

Til sist satte vi opp en liten bane, som Kis fikk trent litt på sammen med Cecilie. Hvem vet om han blir å gå agility igjen noen gang? Han skal brukes til lydighet og rundering fremover.

http://www.youtube.com/watch?v=bJ3eSBMhlNw&feature=youtu.be

 

Innlæring av neseprøve

Torsdagens lydighetskurs ble flyttet til i dag, da Mari skulle til Oslo på torsdag. det passet meg og Kis bra, for jeg skal på julebord på torsdag. da slapp jeg å stresse så mye med å rekke alt.

I dag ble vi introdusert for neseprøven. Jeg har aldri trent neseprøven med noen av mine hunder, og det var spennende å lære hvordan vi skulle begynne med dette. Tidligere har man begynt med neseprøven ved å la hunden apportere en pinne med lukt på, for så å gradvis innføre flere og flere luktløse pinner. Mari liker ikke den metoden så godt, fordi hun først vil lære hunden å bruke nesen og finne rett pinne, før hun deretter introduserer apportering av pinnen. Med denne innlæringmåten unngår man hunder som plukker seg gjennom flere pinner på konkurranse, og dermed får 0.

Vi startet med å lære hunden å fryse på en liten lapp som vi hadde tatt på og dermed levnet lukt på. Kis har jo trent nesedutter både på handtarget og som feltadferd, så jeg trodde egentlig at han ble å dutte med nesen. Den første økta gikk med å å få han til å forstå at han skulle finne den lille lappen med min lukt på. I starten brukte han litt tid på å forstå at det var akkurat dette jeg ville. På slutte av økta søkte han etter lappen med en gang han var ferdig å spise godbiten. Neste økt starten han rett på søket etter lappen, og trykket nesen sin mot lappen. Jeg fikk til en flott frys på slutten ved hjelp av omvendt lokking. Morsomt. Jeg ser at jeg ikke er rask nok med belønning, og fjerning av belønning når det gjelder å trene en så marginal adferd som å holde nesen mot en liten lapp. Det ble dermed litt tull i neste økt, fordi jeg lukket hånda og fjernet belønningen på feile tidspunkter. Kis måtte selvfølgelig kjefte ut mor når det ble så mye tull. Det skal ikke være lett.

Etterpå trente vi hopp over hinder. Det er en øvelse som Kis kan godt. Vi trente hele klasse 1 øvelsen flere ganger. Vi trente så å hoppe selvstendig over hinderet, for å starte å klasse 2 øvelsen. Det gikk selvfølgelig fint, men ikke helt lydløst.. Siste økta trente vi sitt fra avstand.

Vi fikk så en økt med ruta, og fortsatte arbeidet fra forrige uke.

Til sist hadde vi fellesøvelser. Kis lå i en dekk mens de andre drev å trente tannvisning og liknende rundt han. Til slutt brukte Mari litt tid på å forsøke å utfordre Kis i øvelsen. Man kan se hvor han anstrenger seg for å sitte helt i ro gjennom hele øvelsen, selv om han sikkert har lyst til å logre, hoppe etc. Flinke Kisen:)

 

Lunch-trening

Etter 12 timer på jobb på tirsdagen, bestemte jeg meg for at jeg og Kis ville ha godt av ei lunchtrening i går. Jeg visste at kvelden ble til å gå til baking og rydding til dagens feiring av en flott 6-åring, så vi gjorde en avtale med Mari. Jeg hadde en time på meg, og prøvde å bruke den så effektivt som mulig.

Først trente vi litt stillingsendringer. Vi arbeider enda med å få inn ligg-stå endringen inn i muskelminnet uten å røre på forlabbene. Det går bedre og bedre. Noen ganger tar han høyre baklabb bakover, men det trengs nok bare et tilstrekkelig antall repetisjoner av bevegelsen, så vil den sitte.

Vi fortsatte så arbeidet med stå på avstand, uten fart, ved å kaste ut godbit og si stå når han var ferdig med godbiten. Jeg oppdaget at den metoden for å få kontante stå'er passer best dersom man har hoppstå. Jeg valgte for noen år tilbake å lære inn stå under marsj med rygging i stedet for hoppstå. Jeg syntes ikke hoppstå virket for meg. Dermed må jeg nok jobbe på en litt annen måte for å få en mer synlig stå når jeg bare jobber med ståmomentet. Jeg forsøkte å bruke min kommando for rygging "back" i stedet for stå, og fikk mye mer synlige resultater.

Jeg filmet så noen kjeder. Først fri ved fot, dekk fra holdt, gå i buret og innkalling. Deretter stå under marsj og apport. Jeg blir med en gang påvirket når noen filmer, med resultat at jeg famler og klomser mer enn vanlig. Typisk meg.

Til sluttt rakk vi faktisk en økt med ruta. Det var morsomt å se hvor mye Kis har lært bare på ei trening på ruta. Han snudde med en gang hodet mot ruta, og jeg belønnet med å kaste godbit ut i bakkant av ruta. Etter å ha belønnet han flere ganger for å stå ute i ruta med hode og kropp vendt fra meg, belønnet jeg med drakamp tilbake til start. Når jeg da slapp han, venta jeg han ut, slik at han selv valgte å gå ut i ruta på eget initiativ. Full jubel og jackpot. Jeg avsluttet med vilje drakampen på min høyre side, for hvis Kis var på venstre side hadde han en større tendens til å sette seg i utgangsstilling i stedet for å søke ut i ruta. På slutten av økta fikk vi et par fine repetisjoner hvor han sprang på direkten til bakkant av ruta, og sto der med hode og kropp vendt fremover. Perfekt utgangspunkt for å arbeide videre.