Gjørme x 2

Endelig er isen brutt! Eller noe sånt.
Banen har smelta frem, og da blir det flottings med litt agility igjen. Selv om jeg blir dekket med gjørme fra topp til tå.

Så sikkert som banken ender en av ungene med å bli syk når gubben er bortreist noen dager. At jeg mista bilnøkkelen under lek ute hos pappa hjalp ikke på. Mye å styre med for en travel småbarnsmor..

Onsdag kveld kom endelig gubben hjem fra kurs i Narvik, og jeg strøk på dør for å rekke litt trening på klubben. Vi var tre stykker som trent en sen kveldsøkt med slalåm og en del hopphindre. Jeg fikk utfordra Kis i slalåmen, samt handlet litt. Det var svært lite riv, og deilig å få sprunget litt.

I dag var vi tre herlige timer i solen på klubben. Vi satte opp en stor dobbelboks, med tunnell i det ene hjørnet, samt slalåm. Den første økten gikk fint, med lite riv. Jeg fikk testet ut diagonale bytter, bakbytter og litt forskjellig handling, og hadde en god følelse. I økt nummer to var jeg så lur at jeg begynte med serpentiner. Da falt Kis ut av den gode hoppmodusen, og startet å rive. Vi gikk over til å trene bakbytter. Plutselig begynte jeg å plages med at Kis flikket fra meg i det jeg startet å pushe på linja. Frustrerende. Jeg bare må huske å ta med videokamera fremover, så jeg får sett hva jeg gjør feil.Til sist ble det noen bytter utenfor boksen.

Konklusjonen er at mor må jobbe mer med bakbytter etter påske.

Omprogrammering av befestet adferd

Nå er endelg deler av banen bar. Onsdag formiddag fikk Kis seg en økt hoppteknikk. Først kjørte vi en set point øvelse med spindler. Kis rev ikke selve hinderne, men brydde seg null og nix om spindlene. Han satset midt oppi de liksom, hvis han syntes de var i veien for der han skulle satse. Vi ble litt usikre på hvor han skulle startes, for han tok et lite steg før det første hinderet. Senere fikk Mari oppfrisket hukommelsen fra Fanny om at hunden enten må sitte helt nært, eller så langt unna at han får plass til et steg før første hinder. Til slutt kjørte vi en del power grids med 35 cm høyde. Kis ruler på power grids.

Fredag var det treningsgruppe igjen. Jeg hadde bestemt meg for å kjøre korte økter, og ikke lage noen stor overgang mellom transport fra bilen og start på trening. Jeg gikk rett ut på banen og i en fri ved fot. Det fungerte veldig bra, for Kis bjeffet  nesten ikke. Jeg fikk fri ved fot rundt de andre i gruppa, fikk litt kommandering, og belønnet Kis fra banen og til bilen med masse pølser.

Vi hadde så en lang diskusjon rundt hans bjeffeproblematikk. Jeg fikk mange gode råd på hvordan jeg kan snu hans innlærte mønster om å bjeffe i aktivitet. Han har blant annet en inngrodd vane med å bjeffe oss i gang med ting. Det må vi få snudd. Det samme gjelder bjeffing og lek i lydighetssammenheng.

Jeg tok så ut Kis enda en gang, og trente fri ved fot mellom de andre. Det gikk også ganske bra. Jeg valgte så å belønne med leke, for å vise de andre hvordan han reagerer på det. Jeg fikk råd om å ikke ha så heftig drakamp, og heller la han slippe leken i bakken mens jeg ga han godbit. Jeg skal teste dette mer ut for å finne en form vi kan leve med.

Tonje utfordret meg til å klare å trene apport uten bjeffing. Jeg har testet ut i to økter å belønne masse med godbit bare for at han er i nærheten av apporten uten å bjeffe.  Jeg lurer litt på om det ikke er helt rett metode, for han mista helt interessen for apportbukken når han kunne få masse godis bare for å gjøre ingenting.. Vi får se hvordan vi gjør det fremover.

Det er snart konkurranse i agility igjen. Og vi har et elendig treningsgrunnlag. Så nå er det bare å få satt opp kombinasjoner og få gått litt igjen, så mine handlingsferdigheter kan friskes opp.

Enda mer holke-trenings

Jadda. Enda en uke uten å få trent skikkelig.. Dette lover godt for sesongen.

Søndag fikk vi oss noen timer på hundeklubben. Vi fant en bitteliten bar flekk nedfor stolpen på banen der det var plass til to hopphindre, og satte opp to tunneller i nærheten. Det ga oss mulighet å trene på threadles til tunnellinnganger. Det er ingenting å si på førbarheten til Kis, og hvis man skal fokusere på det, hadde vi to gode økter. MEN: det var jo to hopphindre med i kombinasjonen.  Vel, han er hvert fall pen, den rare Kisen min.

På onsdagstreninga var den bare flekken borte igjen. Det hadde snødd og blitt ganske bra på banen, helt til den pliktoppfyllende brøytemannen tok bort den fine snøen og skrapte frem isen igjen på onsdags formiddag. Trur noen på prate litt med brøytemannen, for han gjør det nok i beste mening.. Det eneste vi fikk trent på rent agilitymessig var vippen. Kis har gode felt, men vi fikk ved hjelp av Beate trent litt på at jeg var langt bak han, mens hun plutselig spratt frem og belønnet med drakamp når han var selvstendig og flink.

Vi trente også to økter lydighet på onsdag. Apportøvelsen er nå så bra at vi kan kjøre hele øvelsen. Lurer på om man kan nulle på mye lyd, for det er fryktelig mye lyd i en ellers pen øvelse. Vel, vel. Beate hjalp oss med kommandering, og han bjeffet litt. En del kan tilskrives at Heaney trente agility noen meter unna, men men. Det nytta ikke å fokusere på korte økter, for han begynte å bjeffe i det vi første gang stilite oss i utgangsstilling. Mulig vi neste gang skal gå rett i fri ved fot uten å starte i utgangsstilling. Da får jeg nok belønnet noe uten bjeffing.

I økt nummer to ble det bedre. Jeg fikk noen innkallinger der jeg belønnet med å kaste godbit før han bjeffet, før vi gikk over til dekk. Beate og jeg belønnet litt hver, og han koblet lett over fra aktive innkallinger til passivt dekk.

I dag skulle jeg, Cecilie og Lisa treffes på klubben for å trene litt. Det utgikk.

Dette sto på Yr i kveld:OBS-varsel for Troms: Torsdag og fredag lokalt mye nedbør vest for Lyngsalpan.Torsdag og fredag lokalt vanskelige kjøreforhold i høyereliggende områder.

Vi luftet hundene løs mens vi gjemte oss rundt hushjørnene for vinden, og Sigurd sto i garasjen. Etterpå ble det koselig luftetur i bånd med Tromsø Kelpieklubb og støttemedlemmer. Det er jo også noe det er nyttig å trene på innimellom.

Det trenes..

Hver kveld har i det siste gått med til hundeklubbens regnskap. Det går ikke helt opp, og jeg har gått gjennom alle inn- og utbetalinger tre ganger den siste uken. Vel, nå kan ikke jeg gjøre mer, så da kan jeg benytte ledig tid til litt bloggings igjen.

Jeg blir superfrustrert av å lese om alle sørpå som trener og konkurrerer. Her har vi ikke hatt agilityføre siden før jul, og sånn bare fortsetter det. Nå er vi blitt kontaktet av hele to private aktører som vil bygge hundehall før neste vinter. Ja, sier bare jeg! Dropper hundeklubbens trenings"fasiliteter" på sekundet jeg dersom et annet tilbud dukker opp.

Det ble to lydighetsøkter i forrige uke. Slik kan det se ut når mødre og andre ivirige hundetrenere skal sette i gang:

Onsdag ble det noen gode økter med apport, fri ved fot og dekk. Etter hvert kom Kis i god og rolig treningsmodus, med veldig lite lyd. Det er håp for oss på den fronten kan det se ut som.

Fredag var det et forferdelig vær, så vi trente i parkeringshuset på flyplassen. Flott å trene på en helt ny plass. Jeg ser at jo lengre Kis trenter, jo mer øker sjansen for bjeffing. Jeg fikk noen gode råd om å kjøre superkorte økter med Kis, hvor han ikke får sjansen å gå seg opp i stress. Mulig vi kan ha bur på treningsplassen? Vi får se om vi bare trener nært bilen i stedet, for i bilen roer han seg fint. Flott med konstruktive tilbakemeldinger på lydproblemene våre.

Jeg er så glad for at jeg fra første stund har øvd på oppstalling med Kis. Det gjør at han kan være med overalt når familien skal på tur. Tuva er i dårlig form, jager akebrett og bjeffer masse når hun settes i bånd, så på denne tiden av året må hun være mye hjemme stakkars. Søndag var vi hele dagen i en liten slalåmbakke i nærheten. Jeg og Kis gikk dit på ski med Sigurd i pulk, og vi hadde en trivelig dag sammen med familien, Cecilies famile og andre. Mandag tok jeg med meg begge guttene, Kis og pulken og gikk på ski i Håkøybotn. Isak måtte for første gang gå på skiene sine uten hjelp fra voksne på en hel tur, så vi gikk lenge men ikke langt. Vi hadde det likevel koselig. Jeg hadde dratt med rattkjelken, så vi fikk akt litt der vi tok pause, før Isak akte hele veien ned til bilen da dagen var over.

I går dro jeg på onsdagstrening. Da jeg kom, var det INGEN andre på treningen. Og det var ikke rart, siden det var veldig glatt på banen. Etter hvert kom Birgitte, og vi fikk trent litt. En bomdel ble brukt til selvstendighet på felt, samt til å proofe kriterier når leken ble kastet. 4 hopphinder sto først i en Y, og jeg fikk trent bakbytter og vanlig sving med lave hinder. Man kan ta ganske mange bakbytter i en slik kombinasjon, og jeg var fornøyd med økta. Etterpå satte jeg hinderne i en stjerne, som jeg gradvis flytta trangere og trangere. Godt å gå bittelitt agility igjen! Håper det snart blir agilityføre.