Bymester i rallylydighet!!

Ja tenk da gikk det endelig vår vei i en konkurransesituasjon! Riktignok ikke noen offisiell konkurranse, men likevel. Siste sjanse i 2011, så gikk vi endelig gjennom en konkuranse uten dumme feil og marginer som tippet den andre veien.

Lisa tok initiativ til en liten konkurranse i rallylydighet for å inspirere oss til videre trening, og øke rekrutteringen til rally-sporten i Tromsø. Det var overraskende godt oppmøte, og det var mange som bare hadde tatt turen for å se på oss.

Lisa satte først opp en bane vi kunne trene på. Kis og jeg trente momenttrening i en økt, og jeg tok han deretter en økt ute på treningsbanen. Kis var litt giret siden det var ny plass og mange nye hunder rundt oss, og vi måtte terpe litt på ligg-gå rundt øvelsen. Han ville bare strekke seg opp på albuene og se seg rundt. Ellers gikk oppvarmingsøktene veldig fint. Vi fikk også luftet litt.

Konkurransebanen bestod av 15 hindre. Kis er enda ikke helt trygg på å gå rundt bak ryggen min. Vi måtte dermed gjøre den øvelsen på nytt, da Kis prøvde å gå inn på plass fra venstre. Det var imidlertid bare den feilen vi fikk, ellers gikk alt prikkfritt. 197 av 200 mulige poeng, og vinner!

Fineste Eliver

Eliver:

Kis sin flotteste pappa, årsaken til at æ valgte kelpie som rase, og valgte akkurat kullet som Kis kom fra. Årsaken til at æ har min flotte hund.
Måtte du hvile i fred, og springe etter ballen og ta slalåm så mange ganger du vil i hundehimmelen.

Æ kommer til å savne dæ!

En skuespiller i magen?

I går var en morsom og anderledes dag i Kis sitt hundeliv. Han fikk nemlig prøve seg som tv-stjerne.

Sofie, Cecilie sin eldste datter, skulle nemlig filmes for å lage et program til barnetv-serien Dyrevenn. Hun er blitt så flink å trene Milley, og skulle presentere agility for ungene i hele Norge.

Fine Sofie i banebygging:

Programlederen skulle også prøve seg, og i den forbindelse fant vi ut at Kis sikkert kunne passe som prøvehund. Han kan gå agility med hvem som helst, men går kun korrekt dersom føreren viser rette signaler. Dette kunne bli moro!

Programlederen fikk utlevert Kis uten noen annen form for instruksjon enn at han fikk vite hvordan han skulle belønne Kis. De skulle først gå en U-bane. Geir barnehageonkel gikk på utsiden og det ble bare krøll. Sofie hadde jo gått banen mange ganger med Milley, og fikk også vise at Kis kunne gå korrekt dersom man gjorde det riktig. Etterpå gikk de en klasse 1 bane på konkurransevis. Programmet må bare sees - Sofie var veldig flink, og Kis gikk akkurat som han skulle for å illustrere at dette kan være litt vanskelig for voksne som ikke har trent:) He he.

Geir og Kis - de ble riktig så gode venner i løpet av dagen:

Det var veldig morsomt å være med på opptakene hele formiddagen. Det er godt Kis er Kis, for det ble mye venting og en del repetisjoner før kamerafolkene var fornøyde. Jeg tror hundene var i burene til sammen en halv time, men begge to var kjempeflinke å stå sammen med Sofie og Geir, følge med når de måtte flytte seg og gjøre ting på nytt, samt prestere når det gjaldt. Hvem vet - kanskje vi har funnet en ny karrierevei for Kis??

Men det må nevnes at Sofie var flinkest av alle! Hun jobbet og sto på fra halv ti til kl to uten å klage, og været var ikke det beste...

Kis fikk lufte seg litt innimellom:

Nydelig novembervær

Ahh, endelig, etter ei uke med regn, ble det et flott høstvær igjen. Kombinert med at Sigurd endelig er kvitt mageproblemene han har hatt hele uka, gjorde dette til at jeg bare måtte en tur på klubben.

Deilig å få tilbake sovebebisen sin:

 En fantastisk himmel da sola gikk ned, satte en ekstra spiss på finværsdagen.



Treningsmessig var det helt greit i dag. Jeg fortsatte det kjedelige arbeidet med bare noen få hinder og utlagt belønning. Jeg ser tydelig at høyresvinger er problemet. Dagens opptur var å få til noen push serpentiner uten riv.

Onsdagens klubbmesterskap endte i disk. Bortsett fra den teite disken, som skjedde fordi jeg ikke så på Kis, fikk vi 5 riv i banen. Da vi gikk den på nytt, var vi nede i 3 riv. Same same med andre ord, og lite å skrive hjem om:)

Det er bare å gratulere alltid så flinke Tonje og Heaney med klubbmestertittelen. Det finnes ingen som fortjener det mer, etter mange år med god jobbing med prikkedyret.

Ruskeværsuke

Merkelig hvor lite tid det blir til blogging når man har liten baby som legger seg like sent som meg...

I kveld er det klubbmesterskap i agility. Etter å ha trent på 3-5 hopphinder de siste månedene, og selv ikke ha handlet baner siden i sommer, er ikke forhåpningene store. Kunne vi ha gått i nybegynner-klassen, hadde det vært noe annet. Forrige onsdag hadde vi nemlig en flott økt på en slik nybegynner-bane. Jeg kom godt ned på jorda igjen på søndag, da okta innehold stort sett bare stress og riv. Jeg var i dårlig humør i mange timer etterpå. For å plastre litt på den dårlige agilityfølelsen, tok vi oss ei økt i hagen mandag, og fikk til både sving og serpentine uten riv - med utlagt belønning.

Når vi plages i agility er det fint å kunne trene rally. Flere ganger har jeg møtt Lisa og gått bane. Sigurd er ikke like glad i å sove på dagen lenger, så det blir litt oppstykket. Men vi lærer stadig, og det går fremover. Kis trenger en økt på å gå seg ned før vi går bane, men ellers går han veldig fint nå. Han er fortsatt litt utrygg på å gå bak ryggen, og kan bjeffe litt. Han kan også bråke litt i springmarsj. Men mengdetrening vil hjelpe han å bli trygg i øvelsene. Vi er sånn smått begynt å trene kl 2 øvelser hjemme. Jeg gruer litt til å begynne med agilityhinder i banen. Da blir det garantert bråk!

"Tenk om jewg ble klubbmester i kveld.."