I farta

I farta
Yr den håpefulle

torsdag 30. juni 2011

Sommergjest

Vi skal passe lille frøken Scoop i 10 dager mens Cecilie er i Italia på velfortjent ferie. Jeg var på forhånd spent på om det ble mye liv og røre mens hun var her. Jeg tenkte til og med at det kanskje var like greit at ungene dro på ferie med bestemoren akkurat denne perioden. Men de to første dagene har gått over all forventning. Den lille brune frøkenen har gått rett inn i familien med den største selvfølge. Kompisene sover og slapper av når de er inne, og er fine flotte kelpie-gale dyr ute på tur. Det er moro å se to brune små som bare er verdens beste venner. Kanskje det må bli en kelpie-tispe i hus om noen år? Kis godtar så og si alt fra Scoopen sin. Hun kan kose masse med oss begge uten at han ressursforsvarer, de spiser i lag, hun tar bein fra han og de leker sammen. Kun en gang har han løftet litt på leppa for å jage henne bort.

Scoop tilpasser seg husreglene her etter hvert. Hun forsøker ikke å komme opp i sofaen så ofte lenger, og har slått seg ned på Tuva sin puff i stedet. Mativeren sin klarer hun imidlertid ikke å legge bort. Det er uvant å ha en hund i huset som stjeler mat når hun har sjansen, og jeg må enda være fokusert på å ikke ha noe stående fremme. Matgladheten har gitt utslag i at en plastpose med tørrfor ble tømt første kvelden, at matsøppel ikke kan legges i gangen i påvente av tur ut, samt at Scoop må sove i grind. Første natten fant hun nemlig ut at trolldeig inneholder kun spiselige ingridienser. Hun tygde opp en imponerende mengde trolldeigfigurer på Leas rom. At salt ikke er godt for en hundemage trur jeg ikke hun hadde fundert så nøye på, for da vi våknet på morgenen, var det et lite hyggelig syn. Det begynte med at Isak lo da han var på toalettet på morgenen, og fortalte at Scoop sto å drakk av toalettet etter at han hadde vært der. Så kom han seg ikke ned, fordi det var vått i trappa. Her var det bare å stå opp og starte oppryddingen.. Heldigvis for meg må gubben ta mesteparten av arbeid som innebærer å stå bøyd, hehe!

Det var nydelig vær i går, og hundene fikk en lang tur under Sandnessundbrua. Petter har som prosjekt å lære Scoop skikkelig lekapportering, samt gjøre henne trygg i drakamp med henne. Det sistnevnte fikk han godt til. Han hadde vekselsvis drakamp med Scoop og Kis med samme leke. De hadde det veldig moro. I lekapporteringen er det noen cm igjen før hun legger leken i handa og ikke på bakken.

I går kveld tok vi oss en tur på trening, i håp om at det skulle dukke opp noen som kunne springe med hundene. De fikk først lufta seg litt, før jeg satte opp en set point. Kis fikk to økter. Første økta startet jeg med 4 fot, og fart inn. Han rev noen ganger på høye høyder, og jeg innså at man ikkje kan komme fra ferie og forvente at hunden er der man forlot han treningsmessig. I andre økt startet jeg han sittende ved hinder 1, og økte til max høyde. Da jeg reduserte fra max, satte jeg gradvis på mer fart. En flott økt! Scoop fikk en økt, med sittende start ved hinder 1. Jeg økte til det var to ledige hull over, og Scoop arbeidet veldig fint. Siv Anita satte opp en morsom liten kombinasjon, med rett tunnell, og så hinder til høyre, rett frem eller venstre. Vi skulle trene på at hunden skilte mellom rett frem og sving. Beate var så grei å gå med Kis på denne økta. Han fulgte henne fint, det var bare en eller to ganger han tok feil så vidt jeg husker. Hun vekslet mellom rett frem, vanlig sving og sving etter bakbytter.Tusen takk Beate for flott økt og god hjelp!

Jeg fikk ikke til å overføre bilder fra telefonen, og fant ikke kamerakabelen. dEt kommer bilder av feriegjesten etter hvert.

Ellers håper jeg på en treningsøkt i morgen formiddag, som er siste feriedag før jeg starter å jobbe igjen.

mandag 27. juni 2011

Et hundeliv på Mallorca

Da var vi tilbake etter 14 dagers familieferie på Mallorca. Tuva er enda på sommerleir i Storfjord, mens Kis er vel hjemme igjen. Jeg hentet han hos Kjellfrid i går. Han har visstnok hatt det veldig fint i Ramfjord mens jeg var borte. En guttekompis har han også fått. Godt å se at han kan bo i samme hus som både tisper og hannhunder.

Jeg må si det var veldig fint på Mallorca. En ting var barnevennlig hotell, nydelig strand og herlig vær. En annen ting var at jeg ikke traff på en eneste løshund. De hundene jeg så, var som oftest miniatyrhunder som ble luftet av eierne sine. Det var selvfølgelig andre raser også, men alle var sammen med eierne sine. I parker i nærheten av hotellet ble hunder luftet løse på kveldene, og de sprang rundt og lekte med hverandre mens eierne sto i nærheten. Nesten som hos oss altså.. En og annen malplassert polarhund dukket opp, men men.. Et hundeliv på Mallorca er fort bedre enn et hundeliv hos naboen, for å si det sånn.

Mitt eget agilityliv er vel rimelig over. Jeg blir støl i rygg og bekken bare av å gå et kvarters tur, så springe agility er vel ikke mye aktuelt fremover. Kis har fått seg noen økter med Cecilie, og helga før Midnattsolhoppet skal de trene sammen i Salangen. Så håper jeg han er klar for fire dagers konkurranse i Tromsøbyen. Men først skal vi passe Scoopen i 10 dager. Det blir nok en fin adspredelse for Kis, og sikrer han masse masse trim:)

Badeungene:


Fint med leiebil, da finner man nydelige små landsbyer man kan lunche i.
..og flotte steder å dra på badeutflukter med fine ferieunger.



Palma Aquarium var også en opptur. Store, rene akvarier, og masse flott å se på.

søndag 5. juni 2011

Fannyhelg 2

I helga har vi gått på kurs for Fanny Gott. Som forrige gang hun var her, fikk jeg også nå et flott utbytte. Vi lærte masse, og fikk aha-opplevelser på andre områder enn første helg. Og det er jo bra.

Jeg var i forkant spent på hvordan bekkenet mitt skulle holde hele helgen. Noen ganger tåler jeg jo lite agility, mens andre ganger går det fint å trene. Og jeg hadde jo nettopp hatt en låsning i ryggen.. Men det har gått over all forventning. Litt sliten lørdag ettermiddag, men i dag er bekkenet så bra som det kan være etter to dager med aktivitet. Jippi.

I går gikk vi en del i dobbelboksen først. Fanny hadde to ganske vanskelige øvelser. Den første var slik:

Vi fikk litt problemer med å sende på vegringslinjen når jeg startet han. Det overrasket meg, siden han er ganske god på vegringslinjen. Men jeg var første hund ut, først på kurset, og ting ble litt stresset og lite strukturert i mitt hode. Vi tok et bytte før 7 og et bytte før 9. Kis tok ikke hinder 10, for jeg satte ikke retningen godt i fremforbyttet ved 9. Vi prøvde også avslutningen med et bakbytte mellom 9 og 10. Det gikk bra.

Neste kombinasjon var slik:

Denne banen skulle vi ta på to forskjellige måter. Enten med fremforbytter, eller med bakbytte threadles. Første måten threadlet jeg fra 3 til 4, til venstre fra 3. Så serpentinet jeg over 7, og sendte på 8 før jeg gjorde et diagonalt fremforbytte 9 til 10, og enten threadlet 10 til 11, eller gjorde et bytte. Jeg husker ikke. Da vi skulle ta banen med bare bakbytter og threadles, fant jeg fort ut at dette var helt nytt for meg og Kis. Vi fikk det ikke til, og mestringsfølelsen var ikke der i det hele tatt. Jeg fikk forklart hvordan vi kunne gjøre bakbytte threadle øvelser med bare to hinder, og jeg tror nok vi kommer til å øve litt på dette

Etter lunch satte vi opp denne banen:
http://agilityportalen.se/LU/pdf_banor/13-Hopp-large-Sunday.pdf
En veldig morsom bane, med mange utfordringer. Fanny har lært oss å gi oss selv oppgaver i banen. For eksempel når jeg hadde sendt Kis på hinder 2, hadde jeg som oppgave å springe så fort jeg kunne til tunnellinngangen ved 6, for å være klar til min threadle. Min neste oppgave var etter å ha sendt Kis i tunnellen ved 6 å springe raskest mulig til enden av slalåmen for å sende i 9, før jeg skulle bevege meg opp til tre (!) serpentiner på rad. Tenk at 1,5 menneske kan forflytte seg så raskt i en bane at jeg klarte å være i forkant av Kis og rekke de tre serpentinene på slutten. Hurra. Men da var bekkenet mitt rimelig slitent, og Cecilie gikk den siste banen med Kis.
http://agilityportalen.se/LU/pdf_banor/08-Hopp-large-Saturday.pdf

I dag startet vi med å kjøre to agilitybaner. Den første banen finnes her: http://agilityportalen.se/LU/pdf_banor/06-Agility-large-Saturday.pdf
Vi satte den opp uten bordet. Jeg handlet venstrehandling inni tunnell 4. Deretter skulle vi direkte i tunnell 6, borteste inngang. Dette ga en utfordring for tunellgale Kis, og mor som ikke er god på threadles. Vi skulle nemlig serpentine ut av tunnell 4 og sende i 6. Vi trengte et ekstra forsøk på dette. Jeg byttet så før vippa, før jeg threadlet fra 8 til 9. Jeg er helt ute av fotarbeiet i threadles siden de er så frustrerende å trene på (riv, riv, riv). Jeg fikk greit til threadlen etter et forsøk eller to, men ikke andresteget som skal sende på neste hinder. Det må øves på!. Etterpå sendte jeg i slalåm, og forflyttet meg til posisjon for et fremforbytte før 12. Jeg gjorde et nytt fremforbytte før 13, og threadlet før 14. Jeg er for rask å slippe opp threadlen, og Kis tok 16 i stedet. Neste gang gikk det bedre. Jeg fremforbyttet før 16, og sprang i mål med et fremforbytte push mellom de to nest siste hinderne. Rimelig sliten og svimmel, og med en følelse av at dette var vanskelig. Men vi lærte mye!

Helgas siste bane finnes her: http://agilityportalen.se/LU/pdf_banor/11-Agility-Large-Sunday.pdf
Lead out ved nr 3, spurte på for å rekke fremforbyttet før 4, en skuldervridning opp på mønet, sende på vegringslinjen til baksiden av 6, serpentine 6, sende på 7, skuldervridning til tunnellen, fremforbytte til slalåm 9, springe på for å rekke diagonalbytte før 11, nytt fremforbytte før 12, threadle før bommen 14, sende på lengden 15. Der vridde jeg for tidlig, og Kis tok lengden skrått. Inn i tunnellen, serpentine utgangen av den, sende på vippa, threadle før 19, rope rope ut til 20. Denne banen var skikkelig morsom. Jeg var litt sein å starte fra leadouten ved 3, og kom seint til fremforbyttet før 4. Jeg så ikke på Kis før 6 og fikk et blindbytte første gangen. Jeg stressa sånn at jeg tok byttet før 11 alt for tidlig to ganger uten at Kis gjorde feil av den grunn, og som sagt har vi et lengdehinderissue. Men alt i alt bra og morsomt!!

På alle banene satte Fanny opp spindelpinner for å hjelpe Kis å hoppe riktig. Jeg er bedt om å gjøre dette fremover, han skal ikke få lov å rive. Det er veldig virkningsfullt med disse piunnene, og veldig lite frustrerende for meg, siden han nesten ikke river. Så må vi bare jobbe hoppteknikk parallelt.

Etterpå arbeidet vi med en bakbytte threadle øvelse igjen. Jeg får til fotarbeidet uten hund, men det baller på seg med hund. Mye tull! Dette må vi øve mer på. Etter lunch ble vi delt i grupper, og fikk selv velge hva vi skulle trene på. Jeg, Mari og Lisa valgte hinderdiskriminering. Vi la en tunnell i bue rundt et oppfelt på bommen. Jeg ble pålagt å først kjøre borterste tunnel, nærmeste tunnell og så bommen. Han er jo veldig glad i tunneller, og når mors fotarbeid gir en litt feil retning, ble det vanskelig å få han til å ta bommen. Han til og med hoppet over foten min for å ta tunnellen. Jeg fikk til en vellykket repetisjon, og la han i bilen. Jeg måtte ta han ut igjen etterpå og ta to vellykkede til. Fanny mente jeg må ta ca 8 av 10 ganger over bommen, og bare av og til tunnellen. Jeg skal innføre verbale kommandoer, og vurdere å bare la han ta tunnell på verbal kommando.

Vi fikk god tid til å snakke sammen før kursslutt. Jeg fikk lekser til neste gang. Da vil jeg nok ikke være i agilityform, men skal gjøre leksene mine likevel.
- Vi må trene hoppteknikk - og filme det så Fanny får se.
- Sette fart inn i spindelbena i hoppeteknikken.
- Bruke spindelben i baner vi går - alltid!
- Trene på å ikke ta tunnell

I tillegg gir jeg meg selv noen lekser. Det finnes ikke unnskyldning for at Kis ikke skal kunne lengden bedre enn han kan. Det må vi gjøre noe med. Jeg må gi mye first arm reward i threadles, og øve mer på fotarbeidet. Jeg må klare å gjennomføre hele threadlen på hinder, og gi Kis bedre forståelse for sende-foten/second hand. Belønne dette mye. I tillegg vil jeg ha bedre slalåminnganger. Lurer på om vi rekker dette før jeg ikke kan trene så mye lenger, eller om jeg må ta frem dette blogginnlegget ut på høsten igjen..

Vi avsluttet kurset med en fartssirkel. Ceclile sprang med full spiker i to runder uten spindelben, og Kis rev bare en gang. Fremgang er en fin ting:)