Påskekos

Det har vært deilig med ferie i hele påsken.

Palmehelgen var jeg, Isak og hundene på Vannøya hos far. Det var et skikkelig dårlig vær, og vi var lite ute. Men ca 1,5 time pr dag ute i stormen ble det. Moro for store og små.

Stormen hadde skylt i land masse lodde. Isak heiv de ut, Tuva henta. Det var gøy!

Se så mange vi fikk lurt unna Tuva og bølgene!

Etter en liten ompakking hjemme, samt en agilityøkt på klubben, bar det på tur med hele gjengen. Først var vi noen deilige dager i Storfjord. Vi var heldige med været, og var mye ute.

Man må jo benytte alle anledninger til å trene litt.

Sjøl gubben koste seg med litt trening og lek.

Den siste tiden var vi på Dyrøya. Der er det virkelig et paradis for hundene. De kan være ute fra morgen til kveld, og springe sammen med ungene. Vi var også mye på tur. Både to- og firbeinte kan bli varm da..

I dag har det vært trening på klubben. En morsom handlingsbane Mari hadde med fra et kurs med Bodil Mehl Wiik. Vi fikk mye til, det var moro. Bekkenet mitt holdt bare en økt, så jeg fikk sett Kis og Cecilie i økt nummer to. Morsomt å se, de går godt sammen. Kis river lite når man handler godt, og jeg synes faktisk han river mindre med Cecilie enn med meg. Dermed har jeg forbedringspotensiale med timingen min, viser det seg.

Vårfølelse..

Det er deilig å kunne trene til 21.30 på kvelden uten å måtte slå på lyset. Nå begynner kosetida på treningene, hvor vi kan sitte ute og følge med på de andre ekvipasjene, skravle, lufte i fjæra og bare kose oss.

I går på treninga hadde Tonje satt opp en enkel bane, slk at vi bare kunne la hundene springe på uten for mye handling. For Kis betydde det en del riv som vanlig. I tillegg jukset han de første gangene på feltene, og vi måtte innprente at kriteriene gjaldt fortsatt, selv etter to helger med konkurranser. Etter litt problemer med kroppen, har jeg bestemt meg for å kutte ned på bruk av fremforbytter en stund. Jeg får ikke like vondt etter trening ved konsekvent bruk av bakbytter. Jeg har bare en utfordring å huske at diagonalen begynner helt ved hinderet før byttet. Kis er blitt veldig flink å respondere på bakbytter så lenge jeg gjør det korrekt:)

Jeg hadde satt opp den såkalte triangel-øvelsen i hoppteknikk. Jeg fikk to gode økter på denne kombinasjonen. Jeg ser jeg har vært litt sløv med hoppteknikk-treningen, og får bare trappe den biten opp fremover. Det er jo så mye enklere nå når banen er bar og vi ikke er avhengig av de to flekkene med dårlig lys.

For å forebygge flere slalåmfeil, arbeidet jeg litt med fokus i slalåmen selv om ting skjer rundt. Jeg kastet leken ved siden av han mens han gikk, og krevde at han skulle gå hele slalåmen. Det skal jeg gjøre mer av fremover, slik at han bedre takler slalåmen i konkurransesituasjonen.

Etter fire økter var Kis faktisk ganske sliten. Det er ikke ofte jeg ser min lille arbeidsmaskin sliten, så det var jo nesten moro å se at han var "ferdig" å trene etter den siste økten.

Endelig er veiene bare, og hele familien har att ut syklene. Både tirsdag og i dag ble det fine sykkelturer med hunder og barn. Med smerter i bekkenet er det godt å få trimmet meg selv og Kisen på sykkel, og vi kommer nok til å sykle en del i sommer. Jeg gleder meg til løypene i skogen også er bare, så Kis slipper å springe på den smale stien i grøfta langs sykkelveien.

Vårens VÅTESTE eventyr!

Lurer på hva som sker med været på våre konkurranser av og til. Helt forferdelig vær, med mye nedbør og vind. Jeg hadde to skift klær, og begge ble helt gjennomvåte. Til og med Kis syntes det kunne bli litt mye vær i dag.

Konkurransen i dag gikk bra. Som forventet rev han noen pinner i farta, gjerne før felt eller tunnell. I tillegg ble det tydelig at han har et slalåmproblem i konkurranser, for han feilet på begge løpene. Jeg må bare prøve å få han opp i stress på trening, og jobbe med slalåm i fart og stress.

Kis var veldig sliten etter dagen. Jeg varmet opp før begge løpene med å lufte han godt og lenge. Han fikk i tillegg to hoppteknikkøkter der jeg jobbet sving før briefingen begge gangene. Etter siste løp la han seg rett ned og skikkelig sov i bilen. Det er sjelden han må overtales til å komme ut, men da vi kom hjem fra klubben, ville han bare ligge og sove. Kompisen.

Her er filmen fra ag-løpet. Som sagt, må vi jobbe med slalåm i konkurransesituasjoner. I tillegg må jeg huske å ha fokus på felthinder nr 3 i en bane.

http://www.youtube.com/watch?v=FS9LEjHfLKc

Fra hoppløpet tar jeg også med meg slalåmfeilen som arbeidsoppgave frem mot neste konkurranse, som er 18. mai i Narvik.

http://www.youtube.com/watch?v=pAJbiQf1cjY

Det som også er bra, er at jeg ikke har vært nervøs i det hele tatt i dag. Dette gir en mye bedre konkurranseopplevelse for både meg og Kis.

Onsdagens bane, samt forberedelser til konkurranse

Banen fra onsdagens trening var slik:

Jeg høyrehandlet frem til hinder 6, og bakbyttet mellom 6 og 7. Jeg gjorde et fremforbytte før hinder 10. Strekket 13 til 16 var problematisk. Enten måtte man fremforbytte før 14, og threadle før 16. Eventuelt kan man satse på et bakbytte mellom 14 og 15 for å svinge mot rett inngang i tunnellen som var nr 16. Det var her jeg "disket", ved at jeg ikke klarte å signalisere at han skulle i den nærmeste tunnellinngangen. Da Cecilie overtok, testet hun ut noen varianter. Det som fungerte best var bakbytte mellom 14 og 15, og så stoppe for en threadle etter 15. Hinderne 9, 10 og 11 var vanskelig å forsere uten å rive et eller to av hinderne.

I dag hadde vi rigging til morgendagens konkurranse. Etter vi hadde telt rosetter og bært ut alle hinder, ble det tid til en liten økt. Det var satt opp en agility3 bane, som nok var hakket vanskelig for oss. Jeg hadde heller ikke fått briefet banen. Kis var supergiret, jeg legger med vilje opp til at treningen skal være lik konkurransen. Det ble en grei økt, men jeg sa "ja" til Kis en gang et millisekund etter han hadde brutt kriteriet på mønet, og dermed måtte han jo bare prøve å bryte det 4 ganger til. Får håpe det er glemt til i morgen.

I dag snør det jo i bøtter og spann, selvfølgelig. Etter mange uker med fint vær er det jo typisk at været snur helt om dagen før konkurransen. det skal bli bløtt og herlig å springe i morgen..

Fart og spenning!

Herlig å komme på trening i sol, med stort oppmøte og bar bane. Det er morsomt å se at det popper opp nye og gamle agility-fans når det går mot vår. I dag var det flere nybegynnere i tillegg til den faste gjengen. Gøy!

Vi hadde satt opp en hel agilitybane, fra Tromsø 2006 - retrieverklubben. Jeg har ikke funnet banen på nett, men venter på bilde av banetegningen fra Cecilie.

Jeg valgte å la Kis tro dette var konkurranse, så jeg lekte han frem til start, kasta leken bortover mot målområdet, og satte han i startposisjon. Banen ga noen utfordringer handlingsmessig, men det gikk fint helt frem til et vanskelig bytte på slutten. Kis rev bare et hinder i hele banen. Han tjyvstartet på mønet, som var tredje felthinder, og måtte ta det om igjen. Jeg var likevel veldig fornøyd med runden. Fart, felt, slalåm, handling og bare et riv. Veldig bra.

Da jeg sprang på meg en skade i Narvik i helga, ble det med den lille runden for Kis og meg. Heldigvis sto verdens beste gjestehandler Cecilie klar til å overta treningen. Kis hadde en fin økt med henne, og jeg merker jeg blir så mye mer fornøyd når jeg ser Kis gå enn når jeg går selv. Da ser jeg for en flott hund han er på banen. Han kan så mye og har mange ferdigheter. Han har en fantasktisk fart, og når han konsentrerer seg, hopper han faktisk også fint. Cecilie gikk to økter på banen. Kis rev litt i et gjerde, hvert fall et av de tre hinderne ved hver repetisjon. Han river hinderet før bommen noen ganger, for han flater ut og sikter mot bommen i stedet for å tenke på hoppet. Men ellers synes jeg han jobber sinnsykt godt. Cecilie fikk belønnet en del felt og gode selvstendige slalåmer.

Jeg satte opp en hoppteknikkøkt, med 3 hinder og tunnel. Det midterste hinderet sto på nest høyeste høyde, de to andre lavt. Det var 11 og 8 fot mellom hinderne. Jeg flyttet ikke på hinderne, men flyttet Kis lengre bort fra førstehinderet, slik at han fikk større og større fart inn. Kis rev noen ganger da jeg økte farten hans inn i kombinasjonen, og jeg tror det var bra at vi hadde denne øvelsen med tunnellen. Det var lærerikt for han.

Jeg krysser fingrene for at jeg klarer å gå konkurransen på søndag.

Konkurransehelg i Narvik

Endelig hjemme etter 4 døgn med vanvittig mye reising. Først til og fra Bergen, med bare en overnatting. Så 4 timer kjøring til Narvik/Håkvik, to dager med konkurranser, og 4 timer tilbake. Er det rart man er litt skutt? Skulle egentlig skrive eksamen nå, men får ta det igjen i morgen.

Helgas dommer var Svein Stangeland. Lørdagen endte med to disk. Jeg har desverre ikke det første løpet på film, men har notert meg følgende: Det positive er at det var bare et riv på hele banen. Jeg så ikke på han da han kom ut av en bøyd tunnell. Dermed sprang han rett frem, og tok et feil hinder, i stedet for å se meg som sto ved siden av bommen. Narvik har en helt sort tunnell, som lå ganske kraftig bøyd. Alle klasse 1 hundene snudde inni tunnellen. Om dette skyldes at den ble oppfatta som mørk, at det lå noe inni der eller om jeg ropte på han for tidlig for å markere hvor jeg var, vites ikke. Han fikk hvert fall ei vegring på den tunnellen. Etter løpet skrev jeg meg bak øret at jeg ikke må miste blikkontakten med han, samt at han rev bare en gang. Følelsen var grei før hoppløpet.

Hoppløpet startet litt krøkkete. Første hinder var en bøyd tunnell, og Kis hadde sånn fart ut av tunnellen at han kom utenfor hinder to. Jeg fikk tatt han tilbake, men vi fikk en vegring. To hinder senere lå flatpølsa, og med bare 3 meter frem til en nesten 90 graders slalåminngang med bakbytte, ble det litt vanskelig. Han tok inngangen, men gikk ut da jeg krysset på tvers av han. Note: Øve mer på vanskelige bakbytter i slalåmen. Deretter gikk han feilfritt. Jeg sendte han på et ekstra hinder etter slalåmen, men det var ikke hans feil!

 Dagen etter følte jeg mer litt mer forberedt. Lørdagen hadde jo bestått i 4 timer i bil, og rett ut på banen. Men det første løpet ble bare tull. Vi startet med en flott lead out opp på en bom. Så skulle vi i en bue forbi en tunnelinngang og videre over ei vippe. Jeg stolte såpass på at Kis ikke skulle blindbytte meg, at jeg ikke passet han opp slik jeg skulle ha gjort. Dermed smatt han bak ryggen min, og satte en fot i tunnellen. Disken var et faktum. Han fløy over vippa, så jeg tok han tilbake på den. Han kokte litt over da, og jeg måtte etterpå gi han en liten dekk-timeout, før vi fortsatte. Siden jeg likevel hadde disket, holdt jeg han leeenge på mønet, og sendte han rett ut ringen til leken etterpå. Jeg var fornøyd med å få en treningseffekt på slutten av et heller rotete og mislykket løp.

Til slutt fikk vi gjennomført et løp! En enkel bane, med to bytter og mye fart. Resultat: slalåmproblem i inngangen på grunn av voldsopm fart dukket plutselig opp igjen. I tillegg til kjent riveproblematikk. Ja, ja, det føltes nå godt å ikke diske hvert fall.

Ellers er det jo et flott område hallen i Narvik ligger i, på 4H gården. Hadde med mamma og Isak, og det var mye spennende å gjøre mens jeg var opptatt av Kis og konkurranse.

Det er sesongoppkjøringa si..

Jeg har vel aldri stilt så uforberedt til en sesongstart noensinne. Med så mye reisning, dårlig føre og masse jobb i vinter og dårlige knær før jul, har det ikke blitt så mye trening som ønsket. Motivasjonen har heller ikke vært på topp på grunn av riveproblematikken hans. Jeg har hatt så høye mål med Kis, og det er litt nedtur å innse at vi kanskje ikke kommer så langt som jeg hadde håpet. Nå er han jo enda ung, og riveproblematikken kan forsvinne, men jeg har vel ikke funnet verktøyet for å få det til å skje enda.

På onsdagen fikk vi oss to korte økter i snøværet. På første økta rev Kis stort sett alt som kunne rives. Meget frustrerende. Jeg tenkte at med dårlig generalprøve osv.. Men heldigvis tok vi oss en økt til etter styremøtet, og det gikk mye mye bedre. Ting fløt godt, feltene sitter, og han rev nesten ingenting. Han slet litt med å respondere på en serpentinearm, ellers var jeg veldig fornøyd med økta.

I morgen og på søndag skal vi konkurrere i Narvik. Det blir spennende å se hvordan det blir å gå. Han går jo ofte best på konkurranser. Spørsmålet blir om jeg klarer å være med, og rekker å handle slik jeg har briefet. Det er jo lenge siden vi har konkurrert, og det er noe eget å få alt til å sitte på første forsøk. I tillegg kan det hende at Kis koker litt på ny plass med mange hunder inne i en hall.

Som eneste representant fra Tromsø, får vi bare krysse fingrene for at vi begge viser oss fra vår beste side. Jeg skal prøve å få filmet løpene hvert fall.