Også dagen i dag startet med en vanskelig bane. En hoppbane denne gangen.
Første gang vi gikk banen hadde vi flere problemer. Kis viser seg å være veldig glad i tunneller, og flikket fra meg etter 4 hinder for å ta den tunnellinngangen han ikke skulle ta, i stedet for tunnellinngangen rett frem. Jeg stresset mye i banen, og klarte ikke å gjøre det jeg skulle. Det resulterte i mye småtull. Kis kokte helt over da vi kom til slalåmen. En tunnell lå i rett linje fra hindert før, og Kis ville veldig gjerne inn dit. Dermed tok han ikke en helt vanlig høyreinngang, men kokte totalt over. Jeg måte jobbe med å roe han ned før han tok slalåmen. Slutten gikk sånn høvelig greit for Kis, men jeg glemte hva jeg hadde briefet. To lettere forvirra sjeler kom "i mål".
Fanny snakket en del om hvordan man selv kan takle baner og konkurranser bedre. Man må gi seg selv konkrete oppgaver. For eksempel tenke at når hunden går inn i den tunnellen, er min oppgave å springe til et bestemt punkt for å ta et bytte. En av våre største problemer er jo at vi koker litt over i baner, og stresser for mye. Så det var nyttig med konkrete oppgaver i banen.
Andre runde i banen gikk mye mye bedre. Kis trengte to forsøk på slalåmen, men ellers gikk ting fint. Jeg arbeidet litt med en threadle mellom hinder 3 og 4, og med å få den svingen tight og fin. Vi fikk spindel pinner til hjelp mot rivingen. Til slutt fikk jeg belønnet en serpentinearm i målstrekket.
Etter en liten pause startet vi med hoppteknikk-øvelser. Første øvelsen var en set point øvelse med oxer 4 fot fra et lavt hinder. Etter hvert økte vi høyden på oxeren. Fanny mente at Kis slet litt med høyden, så vi økte ikke til full høyde. Vi jobbet så med en distance grid. 6-6-15 startet vi med, der siste hinder var høyt. Avstanden til siste hinder ble gradvis økt til 19. Da tok Kis to galoppsteg i stedet for ett. Fanny prøvde å sette inn en bump for å regulere til ett steg, og det virket. Men da vi tok vekk bumpen, valgte han to steg igjen. Det er helt greit at han korter inn når han ikke føler seg komfortabel med ett steg. Til sist gjorde vi bend work. 6-6-6 i sving, det midterste høyt. Vi kjørte annen hver gang høyre og venstre, og økte midthinderet gradvis. Dette gikk helt fint.
Til slutt hadde vi en bakbytteøvelse, med et A bakbytte og et C bakbytte. Jeg var nå blitt ganske støl i bekkenet, men forsøkte å løpe på. Vi avdekket at Kis "forutser" bakbytte, og gjør svingen sin, også når jeg springer bare rett frem. Dette må vi jobbe mer med. Jeg trenger også bedre forståelse for timing av bakbytter.
Jeg fikk en del hjemmelekse til neste samling, som er om 4 uker.
- Jeg skal jobbe mye med hoppteknikk, særlig set point-øvelser, slik at Kis lærer seg vektforskyvning. Jeg skal bruke spindel mye. Jeg kan også jobbe med distance grid med korte avstander, og basic grid med visuelle effekter, og med fart inn.
- Jeg må arbeide mye med slalåmen igjen, som er blitt svak i vinter. Jeg må mengde-forstyrre han i slalåmen, og helst la andre planlegge og stå for forstyrrelsene. Så kan jeg innføre fortyrrelsene i slalåmen i en bane, slik at stresset og presset likner konkurranse. Vi må også få sikrere innganger, særlig fra venstre.
- Bakbyttene mine må forbedres, og jeg må veksle mellom å gjøre byttet og å springe rett frem.
- Startene må bli roligere og han må være mindre stresset i starten. Han må føle seg komfortabel med at jeg kommer tilbake og belønner. Han må sitte i ro mens jeg kaster leker rundt han.
- Jeg må kjøre anti-flkk øvelser med tunnell.
I tillegg noterte jeg meg behovet for å ha en kommando på felt-hinderne, for å kunne diskriminere mellom tunnell og felthinder der de er plassert tett.
Så da skal ikke vi ha fritidsproblemer de neste ukene. Hvis man legger inn tre agilitykonkurranser og to utstillingsdager i disse 4 ukene, så er det vel ikke vanskelig å forutse hva Kis og jeg blir å bruke all ledig tid på. Synd gubben er midt i eksmensstresset i hele mai, så det kan bli litt lite tid for meg til å få gjort alt jeg har behov for å gjøre.
