Vappu i Tromsø

I helga har vi vært så heldige at vi har hatt Vappu Alatalo på besøk i Tromsø. Vi var 12 hunder som fikk arbeide under hennes kyndige blikk, der fokus var hoppteknikk.

Vi startet fredag med en gjennomgang av handlerens og hundens oppgaver når man starter med agility.

Handleren skal:
1: Lære hunden å hoppe
2: Gi hunden fysisk trening, slik at de tåler belastningen med å hoppe
3: Ha et handlingsystem som viser hunden hvor han skal, og viser det tidlig nok

Hunden skal:
1: Finne veien mellom hinderne
2: Forstå avstand
3: Finne korrekt avsprangssted
4: Lære vektforskyvning
5: Vite hvor bratt de må hoppe
6: Forståelsen av høyde
7: Gjenvinning av balanse etter hopp

Vi startet lørdagen med en Basic Grid. Kis hopper bra, men når han har gjort øvelsen en gang, gjør han det på autopilot de neste gangene. Jeg fikk råd å sette han helt inntil hinder nr 1 i starten. Jeg skulle også plassere leken vilkårlig inni grid'en, som kan bestå av alt fra 5 til 9 hinder. Han skal aldri vite hvor leken ligger. Legg den gjerne rett inntil siste bom. Han legger litt for mye vekt fremover, og en leke rett ved siste bom, gjør at vekta kommer litt mer bakover.

Jeg fikk råd om å ikke gå samme bane med Kis mer enn en gang i trening.

Øvelse 2 var en Set Point med oxer. Kis hopper den bra. Vappu bemerker at Kis prøver å bjeffe meg i gang hvis jeg venter for lenge. Når han bjeffer, respondere jeg med å sette han i gang med aktivitet. Vi testet ut en type time out når han begynte med mase-bjeffingen sin. Vappu mente i tillegg å se at han bjeffet mer når jeg tok han i halsbåndet i starten.

Inne gjennomgikk hun viktigheten av å trene de små stabiliseringsmusklene rundt ryggraden. Hun ga oss også noen øvelser. Hun viste oss hvordan vi kunne ta opp en og en labb, og la hunden holde seg stabil ved å bruke stabiliseringsmusklene. Dette kunne gjøres tyngre etter hvert ved at hunden sto med benparet man ikke løftet en av oppå en boks. En annen øvelse var å skyve hunden i siden, slik at han måtte jobbe for å ikke falle. Hun viste oss også noen uttøyningsøvelser. Man kan tøye nakken ved å la hunden bøye hodet ned mellom forbena etter en godbit. Ryggen kan strekkes ut ved at hunden sitter foran deg, med ryggen mot deg. Du fører så en godbit ned langs siden på hunden, og helt bak til bakben/rumpe.

Øvelse 3 var en progressive grid, som Kis utførte helt perfekt.

Etterpå ville Vappu se Kis i noen enkle kombinasjoner i en bane. Tonje gikk med Kis, og han fikk virkelig vist seg frem på sitt "beste". Han skulle blant annet ta en stjerne, og så skulle Tonje belønne når han ikke rev. Han endte opp med å rive alle fire hinderne i stjernen.. Det hun bemerket var følgende:
- Kis river hver gang det gjøres et bytte foran han. Jeg må bruke mest mulig bakbytter
- Kis må trene korte økter. Han bruker mye energi når han arbeider, og river mer når han er sliten
- Han må gå forskjellige baner hele tiden, for at hodet skal være påkoblet
- Han bryr seg ikke om at han river.


Øvelse 4 var en Distance Grid. Her ønsket Vappu å se hoppteknikken når jeg sto i ro, kontra når jeg bevegde meg. Med en gang jeg bevegde meg, gikk han over fra perfekte buer til mer anstrengt hopping. Han stusser lenge når vi flytter utover, og tar et galoppsprang lenge når vi flytter innover. Dette gjør han fordi han lager seg et mønster, og gjentar det fordi det har gitt han belønning.

Øvelse 5 hadde ikke noe navn, men Mari har kalt det for en rebalance grid. 6-oxer 40 cm-9-hinder 40 cm-9-hinder 40 cm. Dette var en interessant øvelse vi ikke hadde gjort før. Kis har dårlige kunnskaper om å bremse inn farta. Han løfter ikke bakbena når han bremser farta. Han trenger mer øvelse i å bremse inn, gjerne ved å bruke et ekstra steg i stedet for å la være å løfte bakbena. Jeg må få hjelp til å plassere leken forskjellige steder, uten at han vet hvor den er. For eksempel rett etter siste hinder, litt på siden. Da må han bremse inn før hinderet for å ta leken.

Til sist rakk vi en bend-øvelse. Kis går godt i bend når jeg står i ro.

Vi må jobbe videre med i følge Vappu:
1: Jeg må bruke bakbytter i min handling
2: Alltid endre øvelsen etter første repetisjon, både i hoppteknikk og i banen. Husk å bruke lek-utplassering på uventede stder.
3: Øvelse 5 var nyttig for Kis.

Så da var det bare å jobbe videre, da! Selv om Vappu ikke ga meg store forhåpninger om at han skulle bli en god hopper. han lar seg påvirke i alt for stor grad av handerens bevegelser. Og man er jo som kjent avhengig av å bevege seg når man handler agility..

Vappu rakk også å gå gjennom valpetrening før hun skyndte seg til flyplassen. Det gir meg en flott start med min kommende stjerne, når hun kommer til verden:) Vi skal da starte med hoppteknikk med bumps fra 4-6 måneders alder, avhengig av kroppens utvikling. Vi skal begynne med Basic Grid, Progressive Grid og Distance. Når stjerna er ca 10 måneder kan jeg gradvis inttrodusere hinderpinnen. Da bruker man gjerne Set Point, med en stor bump. Så setter man pinnen rett over bumpen, så 5 cm over bumpen, så rett over og så fjerne. Så kan man veksle litt på pinne eller ikke.

Det skal bli gøy å starte trening med ny hund når den en gang kommer til meg. Frem til da får jeg jobbe videre med den hunden jeg har, og prøve å ha det mest mulig gøy, og lære mest mulig:)

Gjestehandler igjen..

Jeg har jo slitt med kneproblemer siden i mai. Forrige uke var jeg hos legen, og fikk diagnosen patelloferomoralt smertesyndrom, populært kalt "runners knee". Greit å få vite hva smertene jeg har slitt med så lenge skyldtes, men jeg må innrømme det var en gedigen nedtur når jeg fikk vite litt mer om diagnosen. Det tar fra 6 måneder til 2 år å bli frisk i knærne. Det er ikke noe medisin som hjelper, bare hvile og gradvis opptrening. Skaden ligger i leddet mellom kneskålen og lårbenet, og legen kunne påvise at det var skader i brusken knyttet til dette leddet også. Skaden skyldes at jeg er hulbeint, og har gjennom svangerskap og etter Sigurd var født, belastet leddet hardt uten å ha på meg sko med innleggssåler i. Jeg har i hele sommer trodd jeg hadde en betennelse i kneet, og har tatt betennelsesdempende medisin i to 14 dagers perioder. Jeg gikk på smertestillende under Midnattsolhoppet, og har da belastet kneet masse med springing og vridninger. Nå er kneet så vondt at jeg nesten ikke kommer meg bort til skogen med Kis på kvelden en gang.

Med en aktiv kelpie som elsker agility er fortvilelsen stor når jeg innser at det ikke blir mer agility på meg før tidligst nærmere jul. På onsdag gikk Kis med Ingrid og med Kathrine. Det er jo moro at de nye utøverne får prøvd seg med en rask hund, slik at de får utfordret seg som handlere, men jeg skulle så mye heller gått selv. Og det å basere meg på å kjøre Kis rundt til folk for at han skal få trening og stimuli - jeg ser ikke frem til det i det hele tatt.

Og å tenke på at dette er tredje sesongen hvor noen andre har måttet handle Kis grunnet skader eller svangerskap, det er helelr ikke noe koselig.

I morgen kommer Vappu Alatalo for å holde hoppteknikk-kurs. Jeg har akkurat svart på de spørsmålene hun ville ha svar på i forkant av kurset, og i forbindelse med det har jeg sett på filmene fra Midnattsolhoppet. Jeg legger ut en video, men stort sett ser alle løpene lik ut. Raskt tempo, 2-3 riv og noen ganger en liten tulleting fra handleren..

Jeg skal prøve så godt jeg kan å delta selv i helga. Men på hoppteknikk-kurs er det heldigvis ikke handleren som står i fokus, så det er ikke en stor krise om noen andre må trå til for å stille han opp og belønne.

Kjære Treningsgruppe Hund

Tusen takk skal dere ha.

Takk for at jeg fikk være med å trene med dere hver fredag gjennom permisjonsperioden. Takk for at vi trente mye oftere enn det. Takk for at jeg fikk bli kjent med dere, og fordi vi har hatt det så gøy.

Jeg er begynt å jobbe igjen, og det er med tungt hjerte jeg må melde fra at jeg ikke lenger har mulighet å trene med dere på dagtid.

Dere har fått meg til å se gledene med å trene lydighet. Det har til tider vært svært moro. Tenk at fellesdekk kan fremkalle så mye latter som den gjorde på noen treningsøkter ved Olav Aakre.

Jeg har lært mye fra dere.

Men mest av alt har det vært sosialt, både for meg og Kis.

Jeg er veldig stolt av hvor langt vi har kommet i fellesøvelsene. Jeg er stolt over hvor fint Kis arbeider med andre hannhunder svært nært. Jeg er så fornøyd med å ha vært del av en så positiv treningsgruppe. Her finnes ikke lettvinte løsninger, her er det ikke hundens skyld at vi av og til er dårlige trenere og her ser jeg aldri urettferdig behandling av hunden.

Jeg kommer til å savne dere!!

Masse lykke til videre i treningen.