Savnet etter Kis

Nå er det snart 14 dager siden Kis flyttet fra oss, og til Sør-Sverige.

Jeg får jevnlig rapporter om at Kis har det fint, og at han har slått seg til ro der han er nå. Men jeg skulle virkelig ønske at han bodde nærmere oss. Ungene har så lyst å treffe han igjen, det hadde vært så godt å se han springe rundt i hagen med lekene sine, og få trent med han igjen.

Tuva har vanskelig for å være aleine hjemme. Gamla finner alltid noe å ødelegge eller å spise opp dersom hun er alene hjemme mer enn 10 minutter!

Det var utrulig tøft å ta julerengjøingen. Alle snutemerker på Kis sine faste utkikksplasser ble vasket bort. Mye av pelsen ble støvsugd frem fra under sofaen, fra kriker og kroker, fra de beste soveplassene hans.. Og å rydde bort den gamle fotballen fra hagen.. Den ballen han kunne leke med nærmest i timesvis, og som til slutt alltid fikk gjennomgå hans amorøse krumspring rundt på plenen.

Lykke til videre i livet kisen min. Håper du får det fint.

Imens venter vi på denne nye treningskompisen.

 

Avskjedsfest for Kis

I formiddag var vi på hundeklubben og hadde avskjedsfest for Kis.

Etter flere episoder mellom Kis og minstemann i familien, har vi de siste månedene valgt å holde Kis adskilt fra ungene når minstemann har vært våken. Det er blitt noen lange timer i grind på Kis, særlig de dagene han ikke har vært med meg på jobb. Da har han først vært alene hjemme 8 timer, så stått i grind frem til kl 20 på kvelden, før han endelig har fått tur og trening. Det har ikke vært godt nok, og vi var heldige å fikk hjelp fra oppdretter til å finne et nytt hjem til Kis. Han skal flytte til Stockholmsområdet, til Gunilla og Gunnar og Gaia, som er en rottwailertispe. Jeg flyr han ned i morgen.

På klubben i dag fikk Kis først kose med alle sine tobeinte treningsvenner, mens vi koset oss med kakao og småkaker. Det satte han stor pris på.

Beate får muss i hele ansiktet:

Farmor kan klø på de rette stedene:) 

Etterpå fikk han springe løs med gjengen av firbeinte bestekompiser. De har holdt i lag fra de var små, og Kis kommer sikkert til å savne gjengen.

Scoop, Kis, Tuva, Milley og Heaney

Til sist satte vi opp en liten bane, som Kis fikk trent litt på sammen med Cecilie. Hvem vet om han blir å gå agility igjen noen gang? Han skal brukes til lydighet og rundering fremover.

http://www.youtube.com/watch?v=bJ3eSBMhlNw&feature=youtu.be

 

Innlæring av neseprøve

Torsdagens lydighetskurs ble flyttet til i dag, da Mari skulle til Oslo på torsdag. det passet meg og Kis bra, for jeg skal på julebord på torsdag. da slapp jeg å stresse så mye med å rekke alt.

I dag ble vi introdusert for neseprøven. Jeg har aldri trent neseprøven med noen av mine hunder, og det var spennende å lære hvordan vi skulle begynne med dette. Tidligere har man begynt med neseprøven ved å la hunden apportere en pinne med lukt på, for så å gradvis innføre flere og flere luktløse pinner. Mari liker ikke den metoden så godt, fordi hun først vil lære hunden å bruke nesen og finne rett pinne, før hun deretter introduserer apportering av pinnen. Med denne innlæringmåten unngår man hunder som plukker seg gjennom flere pinner på konkurranse, og dermed får 0.

Vi startet med å lære hunden å fryse på en liten lapp som vi hadde tatt på og dermed levnet lukt på. Kis har jo trent nesedutter både på handtarget og som feltadferd, så jeg trodde egentlig at han ble å dutte med nesen. Den første økta gikk med å å få han til å forstå at han skulle finne den lille lappen med min lukt på. I starten brukte han litt tid på å forstå at det var akkurat dette jeg ville. På slutte av økta søkte han etter lappen med en gang han var ferdig å spise godbiten. Neste økt starten han rett på søket etter lappen, og trykket nesen sin mot lappen. Jeg fikk til en flott frys på slutten ved hjelp av omvendt lokking. Morsomt. Jeg ser at jeg ikke er rask nok med belønning, og fjerning av belønning når det gjelder å trene en så marginal adferd som å holde nesen mot en liten lapp. Det ble dermed litt tull i neste økt, fordi jeg lukket hånda og fjernet belønningen på feile tidspunkter. Kis måtte selvfølgelig kjefte ut mor når det ble så mye tull. Det skal ikke være lett.

Etterpå trente vi hopp over hinder. Det er en øvelse som Kis kan godt. Vi trente hele klasse 1 øvelsen flere ganger. Vi trente så å hoppe selvstendig over hinderet, for å starte å klasse 2 øvelsen. Det gikk selvfølgelig fint, men ikke helt lydløst.. Siste økta trente vi sitt fra avstand.

Vi fikk så en økt med ruta, og fortsatte arbeidet fra forrige uke.

Til sist hadde vi fellesøvelser. Kis lå i en dekk mens de andre drev å trente tannvisning og liknende rundt han. Til slutt brukte Mari litt tid på å forsøke å utfordre Kis i øvelsen. Man kan se hvor han anstrenger seg for å sitte helt i ro gjennom hele øvelsen, selv om han sikkert har lyst til å logre, hoppe etc. Flinke Kisen:)

 

Lunch-trening

Etter 12 timer på jobb på tirsdagen, bestemte jeg meg for at jeg og Kis ville ha godt av ei lunchtrening i går. Jeg visste at kvelden ble til å gå til baking og rydding til dagens feiring av en flott 6-åring, så vi gjorde en avtale med Mari. Jeg hadde en time på meg, og prøvde å bruke den så effektivt som mulig.

Først trente vi litt stillingsendringer. Vi arbeider enda med å få inn ligg-stå endringen inn i muskelminnet uten å røre på forlabbene. Det går bedre og bedre. Noen ganger tar han høyre baklabb bakover, men det trengs nok bare et tilstrekkelig antall repetisjoner av bevegelsen, så vil den sitte.

Vi fortsatte så arbeidet med stå på avstand, uten fart, ved å kaste ut godbit og si stå når han var ferdig med godbiten. Jeg oppdaget at den metoden for å få kontante stå'er passer best dersom man har hoppstå. Jeg valgte for noen år tilbake å lære inn stå under marsj med rygging i stedet for hoppstå. Jeg syntes ikke hoppstå virket for meg. Dermed må jeg nok jobbe på en litt annen måte for å få en mer synlig stå når jeg bare jobber med ståmomentet. Jeg forsøkte å bruke min kommando for rygging "back" i stedet for stå, og fikk mye mer synlige resultater.

Jeg filmet så noen kjeder. Først fri ved fot, dekk fra holdt, gå i buret og innkalling. Deretter stå under marsj og apport. Jeg blir med en gang påvirket når noen filmer, med resultat at jeg famler og klomser mer enn vanlig. Typisk meg.

Til sluttt rakk vi faktisk en økt med ruta. Det var morsomt å se hvor mye Kis har lært bare på ei trening på ruta. Han snudde med en gang hodet mot ruta, og jeg belønnet med å kaste godbit ut i bakkant av ruta. Etter å ha belønnet han flere ganger for å stå ute i ruta med hode og kropp vendt fra meg, belønnet jeg med drakamp tilbake til start. Når jeg da slapp han, venta jeg han ut, slik at han selv valgte å gå ut i ruta på eget initiativ. Full jubel og jackpot. Jeg avsluttet med vilje drakampen på min høyre side, for hvis Kis var på venstre side hadde han en større tendens til å sette seg i utgangsstilling i stedet for å søke ut i ruta. På slutten av økta fikk vi et par fine repetisjoner hvor han sprang på direkten til bakkant av ruta, og sto der med hode og kropp vendt fremover. Perfekt utgangspunkt for å arbeide videre.

 

Ruta - en helt ny øvelse

I kveld var vi igjen på kurs hos Trippel M i lærfabrikken. Mye godt på bordet på fabrikken:

På programmet i dag sto ruta. Dette er en øvelse som Kis aldri har prøvd seg på. I mitt hode så jeg for meg mye bjeff og frustrasjon under den første fasen, der hunden selv skal søke bakkant av ruta. Heldigvis gikk det ikke sånn. Vi har jo jobbet lite med shaping tidligere, mye fordi jeg har sett for meg at det skulle gi lyd. Så feil kan man ta!

Kis var vanskelig å få vekk fra utgangsstillinga i starten. Jeg belønnet først at han bare snudde hodet mot ruta. Belønningen ble plassert i bakkant av ruta. I andre økt snudde han seg raskere og raskere rett vei, og ble ute i bakkant av ruta over lengre tid. Innimellom låste han seg i en dekk eller en sitt, da tok det tid før han selv tok initiativ til å snu seg mot bakkant av ruta. Det gikk litt raskere fremover med lek som belønning, han lærer mye bedre med leke.

Etterpå arbeidet vi med innkalling med stå. Dette er en øvelse jeg aldri har arbeidet med innlæring på, han har bare plutselig kunnet hele øvelsen. Jeg har imidlertid ikke vært helt fornøyd med hvor raskt han har stoppet, og fikk hjelp fra Mari til å arbeide med en mer kontant stå. Etter litt knoting fra min side, fant jeg ut hvordan det skulle gjøres, og vi fikk fremgang i løpet av økta. Dette skal vi jobbe mer med i løpet av uka!

Vi gikk så en kjede med innkomst, fri ved fot, oppstilling, apport, oppstilling og dekk fra holdt. Det gikk veldig fint, han jobber godt.

Til sist ble det en fellesøvelse. Vi arbeidet i dekk, vi la hundene etter hverandre i tog. Kis ligger trygt og godt gjennom hele økta, han er flink i fellesøvelsene.

Hall-søndag

Trur nok en liten kelpie var fornøyd med dagen i dag. To fine treningstimer i lærfabrikken sammen med mange flere hunder, etterfulgt av en lang joggerunde med gubben på ettermiddagen.

På treninga i dag ville jeg teste ut litt hvor langt vi var kommet i forhold til bjeffing på trening. Vi startet ut med en økt lineføring. Allerede i første økt, testet jeg ut springmarsj. Jeg både startet og stoppet springmarsjen ganske brått, og fikk et bjeff. Han ble sendt rett i buret. De øvrige øktene var jeg mer forsiktig i tempoforandingene, og fikk ingen lyd.

Jeg fant ikke apporten da jeg skulle på trening, og tok med en bitepølse i stedet. Da jeg trente apport med bitepølsa kom det noe knurring under innsitten. Jeg fikk så låne en apportbukk hos Birgitte. Når jeg kaster kort er det ingen lyd i øvelsen. Hvem skulle trodd det for et halvt år siden! Jeg må bare gradvis kaste lengre, for å få en fullgod konkurranseøvelse uten knurr. Og få noen til å følge med på innsitten, som var litt skjev enkelte ganger.

Jeg kjedet også sammen en del øvelser. Dette gikk veldig fint. Jeg passer på å trene mye på at Kis skal sitte å vente ved siden av meg mellom "øvelsene".

Alt i alt ei bra trening. Men når veska ligg igjen hemme i gangen, blir det ingen bilder..

Vi gleder oss til å teste ut ruten på kurs på torsdag. Det blir spennende med noe helt nytt, lenge siden vi trente inn en ny øvelse helt fra bunnen:)

Vi lever! En post-operativ blogg..

Det er lenge siden sist jeg har blogget. Siden august har vi trent veldig lite agility. Jeg har slitt med kneet mitt, og ventet på operasjon. Etter en etterlengtet MR ble det avdekket at jeg hadde en ruptur gjennom nesten hele bakre menisk. Det er vel ikke rart at jeg har slitt mer og mer med å bevege meg..

Vi har trent litt lydighet jevnt og trutt. Jeg har forsøkt vår nye fremgangsmåte med bur-timeout når Kis blir gira, samt korte korte økter. det har fungert over all forventning.

Forrige torsdag startet vi kurs hos Mari på Trippel M Hundeskole. Vi har vært så heldig å få leid et innendørs lokale i vinter, hvor Mari kjører alle sine kurs. Der har vi vært å trent noen ganger i tillegg til kurskvelden.

Det var moro å komme i gang med kurs igjen. Kis oppførte seg eksemplarisk sammen med et gjeng ukjente hunder. Det var mange stressede hunder, som bjeffet i burene sine. Kis fungerte bra, og han slapper godt av i buret. Jeg kan til og med belønne med leken, og likevel kunne arbeide videre.

Vi gleder oss til nye kurskvelder frem mot jul!

 

Vappu i Tromsø

I helga har vi vært så heldige at vi har hatt Vappu Alatalo på besøk i Tromsø. Vi var 12 hunder som fikk arbeide under hennes kyndige blikk, der fokus var hoppteknikk.

Vi startet fredag med en gjennomgang av handlerens og hundens oppgaver når man starter med agility.

Handleren skal:
1: Lære hunden å hoppe
2: Gi hunden fysisk trening, slik at de tåler belastningen med å hoppe
3: Ha et handlingsystem som viser hunden hvor han skal, og viser det tidlig nok

Hunden skal:
1: Finne veien mellom hinderne
2: Forstå avstand
3: Finne korrekt avsprangssted
4: Lære vektforskyvning
5: Vite hvor bratt de må hoppe
6: Forståelsen av høyde
7: Gjenvinning av balanse etter hopp

Vi startet lørdagen med en Basic Grid. Kis hopper bra, men når han har gjort øvelsen en gang, gjør han det på autopilot de neste gangene. Jeg fikk råd å sette han helt inntil hinder nr 1 i starten. Jeg skulle også plassere leken vilkårlig inni grid'en, som kan bestå av alt fra 5 til 9 hinder. Han skal aldri vite hvor leken ligger. Legg den gjerne rett inntil siste bom. Han legger litt for mye vekt fremover, og en leke rett ved siste bom, gjør at vekta kommer litt mer bakover.

Jeg fikk råd om å ikke gå samme bane med Kis mer enn en gang i trening.

Øvelse 2 var en Set Point med oxer. Kis hopper den bra. Vappu bemerker at Kis prøver å bjeffe meg i gang hvis jeg venter for lenge. Når han bjeffer, respondere jeg med å sette han i gang med aktivitet. Vi testet ut en type time out når han begynte med mase-bjeffingen sin. Vappu mente i tillegg å se at han bjeffet mer når jeg tok han i halsbåndet i starten.

Inne gjennomgikk hun viktigheten av å trene de små stabiliseringsmusklene rundt ryggraden. Hun ga oss også noen øvelser. Hun viste oss hvordan vi kunne ta opp en og en labb, og la hunden holde seg stabil ved å bruke stabiliseringsmusklene. Dette kunne gjøres tyngre etter hvert ved at hunden sto med benparet man ikke løftet en av oppå en boks. En annen øvelse var å skyve hunden i siden, slik at han måtte jobbe for å ikke falle. Hun viste oss også noen uttøyningsøvelser. Man kan tøye nakken ved å la hunden bøye hodet ned mellom forbena etter en godbit. Ryggen kan strekkes ut ved at hunden sitter foran deg, med ryggen mot deg. Du fører så en godbit ned langs siden på hunden, og helt bak til bakben/rumpe.

Øvelse 3 var en progressive grid, som Kis utførte helt perfekt.

Etterpå ville Vappu se Kis i noen enkle kombinasjoner i en bane. Tonje gikk med Kis, og han fikk virkelig vist seg frem på sitt "beste". Han skulle blant annet ta en stjerne, og så skulle Tonje belønne når han ikke rev. Han endte opp med å rive alle fire hinderne i stjernen.. Det hun bemerket var følgende:
- Kis river hver gang det gjøres et bytte foran han. Jeg må bruke mest mulig bakbytter
- Kis må trene korte økter. Han bruker mye energi når han arbeider, og river mer når han er sliten
- Han må gå forskjellige baner hele tiden, for at hodet skal være påkoblet
- Han bryr seg ikke om at han river.


Øvelse 4 var en Distance Grid. Her ønsket Vappu å se hoppteknikken når jeg sto i ro, kontra når jeg bevegde meg. Med en gang jeg bevegde meg, gikk han over fra perfekte buer til mer anstrengt hopping. Han stusser lenge når vi flytter utover, og tar et galoppsprang lenge når vi flytter innover. Dette gjør han fordi han lager seg et mønster, og gjentar det fordi det har gitt han belønning.

Øvelse 5 hadde ikke noe navn, men Mari har kalt det for en rebalance grid. 6-oxer 40 cm-9-hinder 40 cm-9-hinder 40 cm. Dette var en interessant øvelse vi ikke hadde gjort før. Kis har dårlige kunnskaper om å bremse inn farta. Han løfter ikke bakbena når han bremser farta. Han trenger mer øvelse i å bremse inn, gjerne ved å bruke et ekstra steg i stedet for å la være å løfte bakbena. Jeg må få hjelp til å plassere leken forskjellige steder, uten at han vet hvor den er. For eksempel rett etter siste hinder, litt på siden. Da må han bremse inn før hinderet for å ta leken.

Til sist rakk vi en bend-øvelse. Kis går godt i bend når jeg står i ro.

Vi må jobbe videre med i følge Vappu:
1: Jeg må bruke bakbytter i min handling
2: Alltid endre øvelsen etter første repetisjon, både i hoppteknikk og i banen. Husk å bruke lek-utplassering på uventede stder.
3: Øvelse 5 var nyttig for Kis.

Så da var det bare å jobbe videre, da! Selv om Vappu ikke ga meg store forhåpninger om at han skulle bli en god hopper. han lar seg påvirke i alt for stor grad av handerens bevegelser. Og man er jo som kjent avhengig av å bevege seg når man handler agility..

Vappu rakk også å gå gjennom valpetrening før hun skyndte seg til flyplassen. Det gir meg en flott start med min kommende stjerne, når hun kommer til verden:) Vi skal da starte med hoppteknikk med bumps fra 4-6 måneders alder, avhengig av kroppens utvikling. Vi skal begynne med Basic Grid, Progressive Grid og Distance. Når stjerna er ca 10 måneder kan jeg gradvis inttrodusere hinderpinnen. Da bruker man gjerne Set Point, med en stor bump. Så setter man pinnen rett over bumpen, så 5 cm over bumpen, så rett over og så fjerne. Så kan man veksle litt på pinne eller ikke.

Det skal bli gøy å starte trening med ny hund når den en gang kommer til meg. Frem til da får jeg jobbe videre med den hunden jeg har, og prøve å ha det mest mulig gøy, og lære mest mulig:)

Gjestehandler igjen..

Jeg har jo slitt med kneproblemer siden i mai. Forrige uke var jeg hos legen, og fikk diagnosen patelloferomoralt smertesyndrom, populært kalt "runners knee". Greit å få vite hva smertene jeg har slitt med så lenge skyldtes, men jeg må innrømme det var en gedigen nedtur når jeg fikk vite litt mer om diagnosen. Det tar fra 6 måneder til 2 år å bli frisk i knærne. Det er ikke noe medisin som hjelper, bare hvile og gradvis opptrening. Skaden ligger i leddet mellom kneskålen og lårbenet, og legen kunne påvise at det var skader i brusken knyttet til dette leddet også. Skaden skyldes at jeg er hulbeint, og har gjennom svangerskap og etter Sigurd var født, belastet leddet hardt uten å ha på meg sko med innleggssåler i. Jeg har i hele sommer trodd jeg hadde en betennelse i kneet, og har tatt betennelsesdempende medisin i to 14 dagers perioder. Jeg gikk på smertestillende under Midnattsolhoppet, og har da belastet kneet masse med springing og vridninger. Nå er kneet så vondt at jeg nesten ikke kommer meg bort til skogen med Kis på kvelden en gang.

Med en aktiv kelpie som elsker agility er fortvilelsen stor når jeg innser at det ikke blir mer agility på meg før tidligst nærmere jul. På onsdag gikk Kis med Ingrid og med Kathrine. Det er jo moro at de nye utøverne får prøvd seg med en rask hund, slik at de får utfordret seg som handlere, men jeg skulle så mye heller gått selv. Og det å basere meg på å kjøre Kis rundt til folk for at han skal få trening og stimuli - jeg ser ikke frem til det i det hele tatt.

Og å tenke på at dette er tredje sesongen hvor noen andre har måttet handle Kis grunnet skader eller svangerskap, det er helelr ikke noe koselig.

I morgen kommer Vappu Alatalo for å holde hoppteknikk-kurs. Jeg har akkurat svart på de spørsmålene hun ville ha svar på i forkant av kurset, og i forbindelse med det har jeg sett på filmene fra Midnattsolhoppet. Jeg legger ut en video, men stort sett ser alle løpene lik ut. Raskt tempo, 2-3 riv og noen ganger en liten tulleting fra handleren..

Jeg skal prøve så godt jeg kan å delta selv i helga. Men på hoppteknikk-kurs er det heldigvis ikke handleren som står i fokus, så det er ikke en stor krise om noen andre må trå til for å stille han opp og belønne.

Kjære Treningsgruppe Hund

Tusen takk skal dere ha.

Takk for at jeg fikk være med å trene med dere hver fredag gjennom permisjonsperioden. Takk for at vi trente mye oftere enn det. Takk for at jeg fikk bli kjent med dere, og fordi vi har hatt det så gøy.

Jeg er begynt å jobbe igjen, og det er med tungt hjerte jeg må melde fra at jeg ikke lenger har mulighet å trene med dere på dagtid.

Dere har fått meg til å se gledene med å trene lydighet. Det har til tider vært svært moro. Tenk at fellesdekk kan fremkalle så mye latter som den gjorde på noen treningsøkter ved Olav Aakre.

Jeg har lært mye fra dere.

Men mest av alt har det vært sosialt, både for meg og Kis.

Jeg er veldig stolt av hvor langt vi har kommet i fellesøvelsene. Jeg er stolt over hvor fint Kis arbeider med andre hannhunder svært nært. Jeg er så fornøyd med å ha vært del av en så positiv treningsgruppe. Her finnes ikke lettvinte løsninger, her er det ikke hundens skyld at vi av og til er dårlige trenere og her ser jeg aldri urettferdig behandling av hunden.

Jeg kommer til å savne dere!!

Masse lykke til videre i treningen.

Vel overstått Midnattsolhopp

Det har blitt lite blogging i det siste. Bryllupsreise, hytteturer og en generell motløshet på grunn av mye riv har ikke gjort at jeg har hatt lyst til å blogge. Men nå har vi konkurrert i fire dager, og gått 12 løp, og da er det en del som må lagres for ettertiden. Det er greit å kunne gå tilbake og lese dersom jeg skulle fortsette å satse på agility med Kis.

Jeg har de fleste løp på film, og blir å legge en del løp ut. Men nå er familien på hytta, og jeg har lånt meg en pc, og kan ikke laste ned masse film på denne pcen.

Torsdagen startet dårlig for meg og Kis. En disk, og et hoppløp med hele 8 riv!
Her har Ida-Helene fanget ett av de:

Oppgittheten tok meg veldig da, og jeg var merkbart mindre tent da fredagen kom. Jeg har betennelse i et kne, og det er ganske smertefullt. Jeg har dermed vært nødt til å handle med nesten bare bakbytter. Jeg har også hatt en startprosedyre som har innebært godbitsøk og mye ro helt frem til start. Om det er bakbyttene eller roen som har gjort det, så har jeg hvert fall vært ganske fornøyd med stevnet. Så vidt jeg husker har jeg handlet Kis til to disk og en vegring, og ellers har han ligget på mellom en og tre riv pr løp. Vi fikk med oss en andreplass, noen tredjeplasser og en fjerdeplass i klasse stor 1.

Maija Vinnikka tok dette bildet av en meget ivrig Kis:

Jeg må gå mer baner med bakbytter, for å øve meg selv på timing av når jeg skal krysse bak Kis. En vegring og en disk kom fordi jeg var for lite tålmodig. Jeg slapp opp på kriteriene på feltet på flere av løpene. Jeg kjente ikke at jeg orket å diske meg på grunn av feltene når han river så mye. Vi blir nok aldri en feilfri ekvipasje uansett.

Både jeg og Kis har hatt det moro, og jeg har fått tilbake lysten til å trene agility igjen. Nå må bare betennelsen i kneet, som jeg har slitt med siden i mai, slippe taket. Det er litt lite greit å trene når knærne krangler.

Siste løpet for helga fikk jeg Ragnvald til å gå for meg. Jeg var sliten, trøtt og hadde vondt, og jeg har lenge hatt lyst til å se hvordan Kis og Ragnvald kunne fungere i lag. Det var veldig morsomt å se de gå. Det ble et par riv, men tiden var best av alle 16 hundene som deltok.

Maija tok bilde av Ragnvald i action:

Jeg skal gå gjennom videoene når jeg får pcen tilbake.

Elelrs er det bare å glede seg til Vappu-kurs om to uker!

Drømmen om Laika..

Da er vi nylig kommet hjem fra bryllupsreise. Kis og Tuva har hatt det flott hos sine hundepassere mens familien har vært på Kreta. Men ikke tro at vi har vært helt hundefri av den grunn...

Vi valgte å fly ned til Kreta, og bestille leilighet via booking.com. Vi bestilte leilighet på et bitte lite sted 6 km utfor Kissamos. Nydelige og rolige omgivelser, en flott hage med basseng og trivelige eiere. Samme dag som vi kom dukket det en liten firbeint skapning opp på hotellet. Utrulig flott liten tispe, som med en gang valgte oss ut og bosatte seg sammen med oss. Hun sov utenfor leiligheten vår, fulgte etter oss på stranden, på restauranter og på trilleturer. Hun sov under solsenga mi om dagen, og ved bordet vårt om kvelden. Vi ga henne mye kos og oppmerksomhet, men ikke mat. Hvert fall ikke de to første dagene..

Barna ga henne raskt navnet Laika .Er hun ikke nydelig?

Hun smeltet hjertet mitt totalt, og jeg kjente at jeg ikke kunne forlate henne på Kreta uten å gjøre mitt beste for at hun kom tilbake til eier, evt fikk nye eiere. Jeg kontaktet derfor organisasjonen Arche Noah Kreta http://www.tierärztepool.de/cms/de/. De anbefalte meg å undersøke om hun var tatovert, for da var hun allerede i deres system. Hun har et ferskt arr med stingene i på magen, og de trudde hun måtte være nylig sterilisert. Hun hadde ikke denne tatoveringen, noe som tydet på at hun var steriliert av eieren sin. Hun hadde også halsbånd. De anbefalte derfor at jeg tok henne til en lokal veterinær for å sjekke om hun var id-merket, og evtentuelt for å høre om de kjente igjen hunden. De forklarte meg fremgangsmåte for å ta henne med til Norge dersom eier ikke ble funnet, og kunne desverre meddele at alle fosterhjem på Kreta var opptatt for tiden.

Lunch på strandbar:

Dagen etter skulle vi ta en tur på en kjent strand et stykke unna. Vi pakket i bilen, og satte oss inn.  Laika la seg bak bilen, som for å hindre at vi dro noen steder. Petter måtte flytte henne for å få kjørt. Hun sprang etter oss et stykke, men stoppet. Vi regnet med å finne henne på hotellet da vi kom tilbake, slik vi hadde gjort tidligere når vi har vært ute og kjørt. Men Laika var borte. Vi leita etter henne noen dager, men ga til slutt opp å finne henne. Dermed rant hele planen med veterinær ut i sanden.

Gleden var stor da vi to dager før hjemreise plutselig møtte Laika igjen i nærmeste by Kissamos. Hun hadde da vandret 6 km i den retningen vi hadde kjørt den dagen, og slått seg ned i byen. Jeg spurte servitøren på restauranten der hun dukket opp om hun hadde vært der før. Det hadde hun. Laika fikk både pannekake og baguett hos oss, og var sammen med oss i flere timer. Rett før vi skulle kjøre forsvant hun. Det var både godt og dumt. Dumt fordi vi ikke fikk mulighet å ta henne til veterinær. Men fint fordi jeg slapp dilemmaet med å måtte forlate henne på Kreta dersom hun ble med oss.

Jeg sitter igjen med to ting etter ferien:

- Jeg skal gjøre mitt beste for at min neste hund har en del av de kvalitetene som Laika har. Det var utrulig deilig å være sammen med en hund som fulgte etter meg overalt hvor jeg gikk, som lot seg bære og kose med av barna, som var rolig og snill og liten og søt. Sukk.

- Jeg blir å donere penger til den flotte organisasjonen som arbeider for løshunder og løskatter på Kreta. For en fantastisk jobb de gjør! Jeg blir også å tilby meg å fjernadoptere Laika dersom de kan ta henne inn i fosterhjem.

Jeg kan med hånda på hjertet si at Laika var med å gjøre ferien vår enda bedre. Måtte hun finne et hjem snart.

Å ligge foran eller bak..

I helga er det utstilling med agilitykonkurranser på hundeklubben. Da dette er helga før bryllupet, valgte jeg å ikke melde på til lydighet. Vi hadde dermed bare agility å konsentrere oss om i går.

Desverre var videokameraet fritt or batteri, så jeg har ikke løpene på video.

Dommer var Morten Holmen. Han hadde satt opp en grei hoppbane. Jeg hadde på forhånd bestemt meg for å gå veldig rolig og jevnt. Starten besto i en lang strekke langs hele den ene siden av banen. Tunnellen var helt til slutt i strekka, etter slalåmen. Kis hoppet ut av slalåmen en pinne for tidlig, og svupp inn i tunnellen. Disken var et faktum. Vi gikk videre, jeg var rolig, Kis rev ikke hinder, men tok et feil hinder rett frem der vi egentlig skulle svinge. Rett og slett fordi jeg var for langt bak.

Jeg tok med meg gleden over null riv, og forberedte meg på agility. Også her var jeg rolig og seig i bevegelsene, noe som resulterte i at han tok feil hinder to ganger. Den ene gangen slapp jeg han med blikket. Vi fikk bare et riv i hele løpet. Jeg valgte å holde Kis lenge på siste felt, og sprang så rett ut og belønte dette.

Før dagens konkurranse må jeg ta en avgjørelse. Skal jeg fortsette å ligge bakpå og håpe at jeg klarer å styre han bedre, eller skal jeg springe på og håpe at han ikke river? Jeg trur jeg må se ann banene..

Tilbake i treningsmodus:)

Endelig sluttet det å snø! Da blir det litt lettere å komme seg ut på dagen, og være trygg på at også minsten i familien blir å kose seg ute.

Onsdagskveld var det agilitytrening på klubben. Tonje hadde satt opp en utfordrende bane, med mye handling. Jeg rakk ikke å briefe den skikkelig, og måtte derfor prøve meg litt frem. Lead out fungerte bra, det var lenge siden vi har gjort det. Jeg trenger mer banetrening, men Kis går bedre og bedre på bakbytter nå. Han har større forståelse for det enn tidligere, så trening hjelper:)

Torsdags formiddag ble det en lang og deilig formiddag på klubben. Vi satte opp en helt enkel kombinasjon på 14-15 hinder, trodde jeg... Det viste seg at den var vanskelig, og ga en del utfordringer, særlig for raske Kis og trege Vivian. Tonje satte så opp en annen rekkefølge på hinderne. Kis håndterer all handling godt, synes jeg. Det er aldri tvil om hvilket hinder han skal ta. Til og med push serpentine klokket vi inn. (Merk at jeg ikke nevner riv i det hele tatt, jeg fokuserer ikke på det)

Jeg må huske på å trene målstrekk uten å kaste leke, det har jeg glemt å gjøre, og det er bare ei uke til vi skal konkurrere neste gang!!!

I dag har vi trent lydighet igjen. Jeg har virkelig skapt meg et nytt problem på lydighetsbanen ved å ikke være flink nok når jeg har brukt time out ved bjeffing. Nå kan jeg altså ikke be Kis å ligge uten at han koker over av stress. Det er frustrerende, fordi når han først koker, er det vanskelig å få noe utbytte resten av økta. Jeg måtte belønne masse ligg, rett etter han hadde lagt seg, for å forsikre seg om at han gjorde rett, og ikke ble "straffet" med en timeout. Vi hadde jo kommet ganske langt, men nå er det ganske ille med bjeffing igjen. Jeg må gjennomgå rutinene ved bjeffing igjen, å skille disse fra kommandoen "ligg" i øvelsene. Et frustrerende arbeid, som burde ha vært unødvendig hvis jeg hadde vært en bedre hundetrener.

Barnesikring

Tenk at det er så mye å tenke på før man skal gifte seg..
Litte trening og mye organisering.

Sigurd vokser seg større og større, og det er full fart over hele gulvet. Alt er spennende, bortsett fra egne leker. Jeg hører bare at ungen ler høyt, dunk-dunk-dunk bortover gulvet, før han er et nytt sted og utforsker. Flere ganger har han vært langt bak sofaen, og på vei mot en sovende Kis. Kis er ikke så veldig glad i å bli vekket av barn, og i dag ble det iverksatt "prosjekt barnesikring" av Kis sin soveplass.

Slik ser den ut nå:

Kis kan lett hoppe ut og inn av plassen sin, og Sigurd kommer seg ikke inn der. hverken nå eller etter han lærer å gå. Tuva fikk puffen sin da Isak var på den alderen, og nå har altså Kis sin egen lille krok med en halvvegg foran.

Den "skyldige" krabaten, her sammen med en av Småfotan sine nydelige valper:

Byens beste...

Vi gidder ikke blogge om riv på agilitybanen!

Men jeg er rimelig sikker på at Kis er byens beste frisbeehenter i dypsnø. Heldigvis finnes det fortsatt steder vi kan bedrive denne morsomme og meget fysisk krevende "sporten" som Kis elsker nesten høyere enn agility.

Det er godt å ta seg helt ut fysisk, synes Kis.

Særlig siden hans trening ellers består nesten kun av lydighet. Det er lenge siden vi har kommet oss på fellestreningene på fredager, vi har vært borte i helgene. Dagene fylles av bryllupsforberedelser, og det blir lite tid til fellestrening. Jeg tar med meg Kis på parkeringsplasser og små grusbaner i nærheten når jeg har noen minutter ledig, men jeg vet jo at Kis trenger å arbeide med folk og hunder rundt seg. Det er da han går opp i stress, og det er da bjeffingen kommer. Når jeg trener alene er jo alt så fint og flott!

Etter Siv-kurset satte jeg meg opp en liste over ting jeg måtte jobbe med. Jeg har fått på plass høyresvingene, og innkallingene er nå bra. Jeg går mer kjeder, og bruker de metodene jeg lærte av henne for å ikke få bjeffing. Jeg er ikke kommet langt nok med apporten, og må jobbe mer med den. Jeg må trene mer fellesdekk med fremmede hunder, samt gå lengre kjeder uten at han koker over og bjeffer. Vi har tatt lydighetshinderet bare noen få ganger. Det må vi få prøvd oss på igjen

Trippelstevne i Narvik

I helga har vi vært i Narvik og konkurrert agility. Jeg, Lisa og Cecilie tok med oss ungene og hundene, og sjekket inn på Best Western Narvik Hotell. Hotellet ligger helt oppe ved slalåmløypa i Narvik, og det var fint å lufte hundene i nærheten av hotellet.

På vei til Narvik, stoppet vi i fjæra i Bjerkvik. Det var herlig vær, og flott å springe for store og små.
Peningen:

Ungene har storkoset seg hele helga, og det var nok en stor fordel at de var flere.
Her griller de formiddagsmat:

Jeg og ungene lot oss sjarmere av noen raggete nydelige små parson russel terriere. Ny agilityhund er under planlegging, og kanskje blir vi så heldige at denne søte damen blir mamma'n til vår nye agilitystjerne.

Vi var i Narvik mest for å ha en hyggelig helgetur. Men det må vel nevnes at jeg og Kis sprang 6 løp i løpet av to dager. To agilityløp endte med to riv, mens tre løp endte med tre riv (et av de disket vi fordi jeg sendte han i feil tunnellinngang). Et løp disket vi x to. Eller jeg disket oss!

Av erfaringer drar jeg med meg at jeg fungerte bedre i konkurransesituasjonen enn under sesongstarten. Jeg glemte ikke hvor jeg skulle, jeg gjorde det jeg hadde briefet og handlet tidvis bra. Jeg lot meg stresse i et løp av at Kis ikke holdt kriteriet i starten, og sank ned mot liggende stilling, og i et løp ble jeg veldig stresset av at Kis brøt kriteriet på feltet. I stedet for å holde han lenge på neste felt, ble jeg fryktelig teit og sa "ja" til han før han hadde stoppet på de to neste feltene. Hvorfor gjorde jeg det tru?? Jeg som vanligvis er så flink til dette med felt. *slå meg i hodet med noe hardt*.

Av Kis sine ferdigheter må vi øve mye på at han skal fortsette fremover etter målstrekket. Vi fikk to unødvengide riv på at Kis snudde seg mot meg og droppet bena på målhinderet. Vi må også trene på hopp før felthinder og selvfølgelig hopp i sving - det evigvarende stooore problemet vårt. Men den største erfaringen jeg drar med meg var at han ble veldig stresset i konkurransesituasjon på bortebane. I fjor var jeg jo gravid, og vi reiste ingen plasser. Så dette trenger han mye erfaring og trening på for å mestre bedre.

Lørdagens første ag-løp:http://www.youtube.com/watch?v=MyJLHuJbNKw&feature=youtu.be Jeg var sen på en serpentine, og han rev målhinderet. Men jeg er ellers veldig fornøyd med løpet.

Springebanene til Oddgeir Nergaard legger jeg ikke ut. Lite spennende handling, og 3 riv på begge løpene.

Søndagens agilityløp er her: http://www.youtube.com/watch?v=kRnfxxrBewM&feature=youtu.be Banen passet meg veldig bra, da jeg kunne ligge bak hele banen. Riv på første hinder satte meg litt ut, og vi fikk senere første vegring på flere år. Jeg sender han mot tunnellen, men stopper opp og retter meg mot neste hinder for tidlig. Jeg må huske å ha tålmodighet. Bakbyttene satt fint, og ellers fløt løpet fint. Hoppløpet ble bare rot, med to disk på feller vi ikke hadde sett mens vi briefet.

Takk til NTBK for et fint stevne, og Cecilie, Sofie, Iris, Lisa, Axel, Lea og Isak for flott reisefølge.

Takk og lov for det positive agilitymiljøet!

Jeg har de siste månedene trent mer og mer lydighet med Kis. Han river jo pinner i hvert løp, og jeg har i tillegg vært plaget med bekkenet etter svangerskapet. Så det har vært flott å kunne bruke Kis til noe annet en den meget fysisk krevende sporten agility.

Jeg har vært så heldig å komme inn i en flott treningsgruppe, og vi trener sammen så ofte det lar seg gjøre. Denne uken har jeg bevilget meg litt treningsfri i snøværet, men ellers blir det ofte flere ganger i uken hvor vi arbeider med fri ved fot, innkalling, apport, fellesøvelser med mer. Og dette gjør vi kun belønningsbasert, og ved å legge til rette for at hunden skal lykkes og dermed lære.

Jeg har vært i agilitymiljøet så lenge, og der trener vi jo kun positivt. Det finnes ikke en person som jeg vet om i hele agilitymiljøet som en gang vurderer å trene inn felt eller slalåm ved bruk av korreksjoner. Vi hører sjelden og aldri noen som skylder på hunden på grunn av egen utilstrekkelighet, og det er alltid en positiv og entusiastisk gjeng som heier meg frem på alle stevner.
Og som trener min hund når jeg er indisponert.

Dermed visste jeg vel ikke hvor heldig jeg var som kom med i den fantastiske treningsgjengen i lydighet. Jeg reagerer ikke spesielt positivt på folk som bruker korreksjon i innlæring, som skylder på hunden eller andre forhold rundt dersom egen hund feiler eller som er negative til å dele plass på banen med andre ekvipasjer. I agility er ofte den store diskusjonen om man bør ha et handlingssystem, og i så tilfelle hvilket. Det kan kanskje sammenliknes med om man vil bruke handsignal eller ikke på avstandskommanderingen. En veldig liten problemstilling sammenliknet med hva man faktisk enda møter i lydigheten. Det er en så stor selvfølge for meg å trene positivt med min hund, og å ha det fint i aktivitet sammen med hunden min. Jeg blir dermed litt tappet av å måtte forsvare en treningsmetode som jeg trodde var en selvfølgelighet.

Foreløpig har jeg valgt å holde meg til min egen fantastiske lydighetsgjeng, men jeg må vel snart gjøre et valg om jeg skal begynne å vise meg på cup, konkurranser, fellestreninger med høy stemmebruk og utrygge hunder etc. eller om jeg skal fortsette å sysle med lydighet kun på hobbybasis. Kanskje jeg gjør som mange andre, og reiser til koselige og positive Senja for å konkurrere i stedet. Men det blir ikke før etter bryllupet..

Siste uken med Naska

I morgen drar den søte feriegjesten vår hjem til Kjellfrid i Ramfjorden. Huset kommer til å bli mer stille, og jeg får nok igjen en roligere hverdag. Med to aktive kelpier i hus, har jeg lagt opp hverdagen slik at vi har vært mye ute på formiddagen. I tillegg til at vi har hatt et nydelig vær, har det også vært vanskelig å lufte kelpiene i bånd langs veien. Naska går dårlig sammen med vogn, hundene til sammen blir ganske så sterke og backer hverandre mye opp dersom vi treffer andre hunder. Dermed har det vært mye trening eller turer i områder hvor de har kunnet lufte seg uten å treffe andre. Men det har vært trivelig, både for Kis og meg, å ha en tispe i hus. Jeg vet bare med meg selv at neste hund blir en tispe!

Søndagens konkurranse gikk ikke helt veien for oss. Agilityløpet ga tre riv, i tillegg til at jeg glemte banen og vi fikk en ekstra snurr. Hoppløpet var skrekkeksempelet på Kis og riv - hele 5 riv endte vi opp med i en morsom bane med mange svinger og mye handling.

Mandag var Isak så heldig at han fikk være hjemme. Jeg skulle ha barseltreff, og han var veldig nyskjerrig på minsten sine babyvenner. Før barseltreffet luftet vi hundene i fjæra under Sandnessundbrua.
Man er heldig som har mamma i permisjon.

Tirsdag er jobbdag, og Naska var tålmodigheten selv på kontoret. Litt misfornøyd når hun måtte vente alene på kontoret, men ellers søt og grei.

I går ble det reneste treningsmaratonet for kelpiene. Formiddagen ble tilbragt ved Olav Aakre med lydighetstrening. Jeg hadde først en økt med Kis hvor jeg fokuserte på venting og ro. Han satt eller lå ved siden av meg mens jeg skravlet med jentene. Nyttig trening. Vi trente også fri ved fot, stå under marsj og innkalling. Å kalle inn etter et lite godbitsøk går veldig bra, og han bjeffer ikke i det hele tatt! Naska fikk seg noen økter fri ved fot, samt en økt med innkalling. Vi benyttet muligheten til en fellesdekk også. Det går mye i fellesdekktrening for tiden. Fordelen med å ha tre hunder er at jeg får trent både tid og avstand i en reell fellesdekk, med kjente hunder. Jeg utfordrer også Kis med å gå i skjul.

Her fra en fellesdekk etter tirsdagens luftetur

Onsdags kveld var det agilitytrening igjen. Vi satte opp en klasse 1 bane av Jan Egil Eide, med fine linjer. På første forsøk rev Kis bare ett hinder. Vi gikk banen flere ganger, belønnet litt her og der, og prøvde forskjellige handingsalternativer. Kis rev mellom ett og tre hinder på hver runde. Jeg var fornøyd med mine bakbytter, men må selv jobbe mye mer med timing av threadles.

Jeg fikk også en del hoppteknikkøkter. To økter med en bend work øvelse samt en progressiv grid. Naska lærte seg hjulet.

Etter så mye trening og aktivitet på en dag, var det deilig å nyte dagen hjemme i dag. I morgen er det nok en treningsdag på klubben. Lurer på hvordan Kis blir å takle overgangen til arbeidende mor etter sommeren...

Sesongstart 2012

Da er sesongstarten unnagjort for vår del. Vi gikk både agility og hopp, og dommer var Jon G. Olsen.

Kis var første startende, da det ikke var noen i de mindre klassene i agility. Dette gjorde meg litt stresset, for jeg er avhengig av å få han roet litt ned før start. Dermed var jeg noe stresset da jeg kom til start, og det er vel ikke det beste utgangspunktet akkurat. Kis rev 4 hinder samt fikk en feil i slalåmen. Et riv skydltes et fælt L-bakbytte fra meg, men resten av rivene var typiske Kis-i-sving riv. Jeg var ganske lei meg etter løpet, for det jeg hadde fryktet og forventet skjedde. Cecilie har løpet mitt på film, så jeg får ikke lagt det ut. Det positive med løpet er at all handling satt bra, og alle felt satt som støpt.

Hoppbanen var vanskelig, og med mange bytter. En morsom bane å briefe. Jeg rakk å varme godt opp, og fikk roet han før start. Han rev hinder 2, ellers et flott løp hoppemessig og handlingsmessig. En sur slalåmfeil som jeg valgte å ikke rette opp gjorde at vi disket. Jeg kan vel bare konkludere at Kis sliter med slalåm i alle sesongstarter, fordi han blir for høyt i stress. 

Film av hoppløpet:

I morgen er en ny dag. Høy på det gode hoppløpet så gleder jeg meg!

Hilsen fra Naska

Hei mor der nede i Syden.

Tenk at jeg er på ferie jeg også. Du aner ikke hvor merkelig det er her. Jeg får ikke være i sofaen, jeg må sove i bur om natta og verst av alt, det kommer ikke noe mat ned til meg når jeg bjeffer til damen ved kjøkkenbenken. Selv om det er uvante regler, så går det veldig fint med meg. Jeg gjør mange spennende ting sammen med Kis og Tuva hver dag, og det er utrulig mye å følge med på i huset på ettermiddagene. Den minste ungen i huset er veldig interessant, og jeg må støtt og stadig bort å susse litt på han. Han liker visst meg også ganske godt, for jeg trenger bare å komme bort til han, så begynner han å le. Det liker jeg godt. Den største gutten smaker godt inni ørene, for det har jeg smakt maaange ganger.

Vi var en hel formiddag på nesset nedfor flyplassen en dag. Lydene fra flyene var litt skumle i starten, men det var så moro å springe på stranden at jeg fort glemte lydene. Litt trening ble det også.

Jeg har også vært en tur på besøk i Ramfjord. Jeg var ikke en eneste gang nede ved huset vårt, jeg visste vel at du ikke var kommet hjem.

Kis var så heldig å gå kurs i helga. Det må jeg få være med på snart, mor, det så veldig artig ut. Jeg fikk være ute mange ganger for å se på, og trente bittelitt. Jeg lå også mye i buret mitt og så på alle som gikk forbi, det var varmt og fint vær.

Damen i huset har blitt veldig glad i å trene fellesdekk, jeg trur hun har noen planer for Kis snart. Mandagen var vi på Olav Aakre og trente, og da var jeg hjelpehund og forstyrrelse på flere fellesdekker. Det var mange andre hunder der. Jeg har vært flere ganger på hundeklubben også. Det artigste er å springe i fjæra med Kis. Vi leker mye med frisbee, og når jeg får tak i den kan jeg springe både fort og lenge. Du skulle sett meg!

I dag var damen som passer meg litt lei av å stable vogn og unge i bilen, så vi skulle egentlig være hjemme og ha en rolig dag. Men det viste seg at jeg ikke var så flink å gå tur med vogn, særlig ikke sammen med min kjære bråkevenn Kis. Så da lurte vi damen til å sette ungen igjen ved huset sammen med bestemoren, og så fikk vi oss en herlig tur i fjæra i dag også.

Jeg koser meg masse, mor, men det skal også bli godt å komme hjem. Jeg vet nemlig at både fredag, lørdag og søndag blir tilbragt på klubben. Kis skal nemlig konkurrere. Og vi blir sikkert å finne på mye rart neste uke også. Så dermed skal det bli fint å komme hjem å sove i armkroken igjen, for jeg kommer til å bli littegranne sliten..

Siste dag av Siv-kurset

Søndag fortsatte med strålende sol, og med nye fellesøvelser. Da vi satt og småduppet i solen kl 9 på morgenen, fikk vi beskjed om at vi hadde 5 minutter til oppvarming, før vi skulle ha fellesdekk. Jeg kjente at jeg ble litt stresset, og det var nok meningen også. Kis fikk seg en bjefferunde under felles sitt, men roet seg etterpå.

Her er Eine og Lone i aksjon under kurset:

Første økt begynte vi med en vanskelig kjede. Innkalling med stå, oppstilling til neste øvelse og dekk under marsj. Kis klarte ikke momentet dekk under marsj, og bjeffet en del da han ble feilet. Siv anbefalte med å fortsette når det ble feil, i stedet for å feile han.

Jeg gikk videre til å arbeide med apport. Dette er noe vi har slitt med i det siste, så da benyttet jeg meg av muligheten til god hjelp. Jeg ga apporten rolig til Kis, fikk han på plass, tok den rolig ut av munnen og belønnet med godbitsøk. Kis trengte noen timeouter innimellom, men han var så mye mer samlet enn han har vært når vi har trent apport tidligere. Jeg fikk beskjed om å ikke se på han når han satt på plass, samt å belønne før jeg tok apporten fra han. Siv hjalp meg til å time belønningen når han hadde et stabilt bitt rundt apportbukken.

Arbeid med apport - tatt av elin, publisert på Dogs: facts, training and news.

Andre økt med apporten begynte som den forrige sluttet. Jeg ga han apportbukkeen, tok et steg bak, fikk han på plass, ventet og belønnet. etter hvert gikk jeg over til å legge apportbukken på bakken. Vi strakk gradvis avstanden mellom meg og apportbukken. Da jeg koblet til apport-kommandoen ble det noen repetisjoner med bjeffing. Da jeg gikk over til å bruke en annen kommando "ta den", forsvant noe av stresset igjen, og han sluttet å bjeffe. Siv holdt Kis slik at jeg kunne gå langt fra, i stedet for at han skulle sitte og gire seg opp i en sitt og bli. Det fungerte fint. Vi fikk beskrevet hvordan vi skulle trene utspringing, ved å gradvis bygge på strekningen ut. Til sist rakk vi en dekk fra holdt, med lekbelønning. Økta er her: http://www.youtube.com/watch?v=JwTmLmmM3ro&feature=youtu.be

Siv fortsatte å utfordre oss i fellesøvelsene. Hun satte oss først opp i en felles sitt. Deretter fikk hun en etter en å kalle inn sine hunder, mens de andre skulle sitte igjen. Deretter la hun hundene mot hverandre i to rekker, så de både lå ved siden av og lå og stirret inn i øynene til andre hunder. Og avstanden var ikke stor! Tenbk at hundene våre mestret alle de påfunnene, med innlagte forstyrrelser og alt.

Siste økt startet vi med en kjede. Innkomst til banen, lineføring, ta av båndet og avstandskommandering. Kis fikk en flott og uventet belønning med yndlingsballen sin etter kjeden. Jeg holdt lina i feil hånd i lineføringen, så det må jeg huske på neste gang. Resten av økta arbeidet vi med fri ved fot. Jeg syntes selv at intensiteten hans var lav gjennom økta, men når jeg så på videoen i ettertid så jeg at det faktisk så pent ut. Jeg må arbeide med høyre sving, for da blir han litt vid. Jeg ser også at han blir berørt av å gå langs publikum og mot huser. Det må vi arbeide mer med.

Til slutt ble det enda en økt fellesøvelser. Vi lå i tog, med snuten neste hund sin hale. Etterpå lå vi i ei stjerne. Dette var moro, og åpnet øynene mine for en ny måte å arbeide med fellesøvelser.

Jeg er glad jeg meldte meg på dette kurset. Jeg er full av inspirasjon til å jobbe videre. Arbeidslista mi er som følger:
- fortsatt fokus på rolig modus
- arbeide videre med innkalling - strekke avstand uten bjeff
- apporttrening, utspringing og henting. Huske å ikke se på Kis etter innkomst. Få hjelp til timing av belønning.
- posisjonsendringer
- fri ved fot, forstyrrelser og høyre sving. Belønne mye kontakt i lav intensitet.
- fellesøvelser

Fra bjeff til arbeid på 1-2-3

Det er lenge siden jeg har gått et så bra kurs som denne helga. Siv Svendsen er en fantastisk instruktør, som er veldig flink å lese de forskjellige hundene. Hun engasjerer seg i alle hundene, og tilpasser instruksjonen til nivået og behovene til de forskjellige hundene på kurset. Samtidig er hun flink til å involvere observatører og de andre deltakerne når tilbakemeldinger gis. Så man kan si vi har hatt en
topp helg!

Lørdag
Første økt lørdag arbeidet vi med fri ved fot. Vi fokuserte på ro og stille arbeid, og prøvde å koble inn andre momenter  i fri ved foten. Vi prøvde oss litt frem på når han bjeffet, og hva som kunne trigge det. Vi så han måtte belønnes ofte. Jeg måtte gå rolig og avslappet. Siv fikk meg til å belønne med godbitsøk, noe som fungerte godt for å holde han rolig. Hver gang han bjeffet, la jeg han ned, gikk fra han og sto med ryggen til. En gang brøyt han kriteriet i liggen, og vi fant ut at vi bare skulle starte arbeidet. Det ble feil, for Kis ble usikker og bjeffet. På 10 minutter fikk han bare to timeouter, så det var en god økt. Jeg ser at vi må jobbe litt mer med skifte mellom posisjoner hjemme i stua.

Vi tok så en fellessitt på 2 minutter og fellesdekk på 4 minutter. Kis er veldig flink, og gjør som han skal. Jeg gikk en del til og fra og belønnet ofte.

Vi trente så posisjonsendringer, særlig stå. Han flyttet seg en del sidelengs når vi bytta fra ligg til stå. Siv fikk meg til å omvendtlokke Kis når han reiste seg for å få han til å stå i ro. Han måtte ha en del dobbeltkommandoer i ståen når jeg hadde handa fremme for omvendtlokking. Siv viste meg hvordan hun brukte lokking for å få inn bevegelsene for posisjonsendring fra ligg til stå, for å få det inn i muskelminnet. Fra stå til sitt brukte hun omvendtlokking. Vi begynte også med innkalling. I stedet for sitt og bli, kalte jeg inn fra et godbitsøk. Vi fikk 8-10 repetisjoner med innkalling helt uten lyd!

Deretter hadde vi en ny økt med fellesøvelser, både sitt og dekk. Jeg hadde noen andre til å stå på bandet, så jeg kunne gå langt ifra uten å være nervøs for at han skulle gå bort til andre hunder.

Tredje økt startet med bjeffing, da jeg var for lite rolig da vi kom inn på treningsplassen. Jeg gikk så en kjede med innkalling, stå under marsj og fri ved fot. Han bjeffet en gang under fri ved fot fordi jeg økte farta og intensiteten i min gange. Ellers var det fint. Neste kjede var innkalling, avstandskommandering og dekk fra holdt. Kjeden gikk veldig bra. Vi belønnet med lek, for å kunne prøve å få han i arbeid igjen uten bjeffing etter lek. Vi startet så å arbeide med tempoforandringer i fri ved fot.Sakte marsj er ikke noe poblem, men han har jo hatt en stygg tendens til å bjeffe i springmarsj. Vi startet forskiktig med korte korte strekk med springmarsj. Det gikk fint lenge, men han kom med et par bjeff etter noen springmarsjer. Det viste seg at jeg tok opp hånda for å belønne på slutten av springestrekket. Jeg må ikke gi noen tegn på at belønning var på tur, for hvis belønningsforventningen går opp, kan det komme et bjeff.

"Farmor" Lisa ville gjerne se denne treningsøkta, for hun var dratt hjem fra kurset da vi trente.
Her er økta på video, helt uten sensur, 10 min laaang. http://www.youtube.com/watch?v=fB2I3aKyYhY&feature=youtu.be

Det tok litt mye tid å se gjennom alle videoene og skrive blogg etter å ha sett hver økt, så søndagens kurs bearbeides i morgen:)

Kurs med Siv Svendsen - dag 1.

Den største lykken jeg kan oppleve er når minsten strever og kaver for å blåse lyd på mamma sitt kinn, når jeg har flotte samtaler med de to største eller når vi har bålkos hele familien. Ingenting kan slå det. Men å ha gode treningsopplevelser med bikkja kommer som en god nummer to når det gjelder lykkefølelse.

I dag startet lydighetskurset med Siv Svendsen fra Amokk Hundeskole. Vi hadde tre timer med trening, og fikk to økter med trening. Jeg hadde på forhånd diskutert bjeffeproblematikken med Siv, og hun øsnket å se hvordan han kunne være hvis jeg ikke la treningen til rette for å holde han nede i stress. Det resulterte i 10 minutter med mye bjeffing, alt festet på film. Det skal bli interessant å se filmen - noe jeg ikke skal gjøre mens ungene sover. Begge kelpiene jeg har i hus reagerer på bjeffing på film, og jeg vil ikke vekke ungene.. Vi arbeidet med lek - frivillig sitt - belønning før han bjeffet, samt med feilrutiner ved bjeffing.

I økt nummer to ble jeg bedt om å unngå bjeffing for en hver pris. Jeg tok han rett fra bilen, og i fri ved fot. Det resulterte i en super økt, med bare bitte lite bjeffing etter en springmarsj.

Her er videoen: http://www.youtube.com/watch?v=ajHHy2SDiEA&feature=youtu.be

Vi gleder oss til mange timer kurs i morgen og søndag!

Da er vi i gang igjen

Vi har hatt en flott påske, med hytteliv og utetid. Jeg har tatt en del bilder, og tenker å lage bildeblogg når jeg har noen flere minutter ledig en eller annen gang. Vi har vært i Malangen og på Dyrøya.

2. påskedag var vi hjemme i byen igjen, og jeg fikk meg en lang formiddag på hundeklubben mens gubben og guttungen var i slalåmløypa. Det var satt opp en ganske vanskelig bane, som jeg og Kis slet en del med. Følelsen var ikke helt god etter å ha gått en bane med serpentiner og pusher hit og dit. En håpløs følelse å ikke komme noen vei i en sport man er så glad i å drive med.

I dag ignorerte vi alle advarsler om glatt underlag, og dro på klubben til onsdagstrening. Det viste seg at mildværet på ettermiddagen hadde gjort underverker for underlaget, som var helt greit. Kis skled ikke en gang på hele treningen. Vi var bare 4 stk på trening, og det var en avslappet stemning. Cecilie satte opp en ca klasse 2 kombinasjon, som vi hadde mye gøy med. Kis gikk kanonbra, og han hadde så god fart at jeg ikke hadde sjans å henge med på de litt lange strekkene. Han var virkelig i sitt ess! Det ble få riv og vi hadde flere herlige sekvenser. Lenge siden god-følelsen har vært til stede, gitt. Men deilig var det.

her venter Kis på at Sofie og Milley skal bli ferdig å trene.

Vi hadde ute flatpølsa og lengdehinderet. Det begynner å bli både 4 og 5 måneder siden han så de hinderne sist. Det er bare 1,5 uke til vi skal konkurrere igjen, og om 3,5 uke skal vi til Narvik. Så det er bare å trene.

De to neste ukene har vi en husgjest. Det skal bli spennende å se hvordan hundeflokken blir nå når Naska skal være hos oss. Foreløpig går det veldig fint. Vi har allerede hatt en økt med trening på at hundene skal  ligge på plassene sine. I morgen blir det ut og herje et par timer på formiddagen, så hundene er gode og slitne når guttungen får besøk av en kompis etter barnehagen.

på plassene sine

Gjørme x 2

Endelig er isen brutt! Eller noe sånt.
Banen har smelta frem, og da blir det flottings med litt agility igjen. Selv om jeg blir dekket med gjørme fra topp til tå.

Så sikkert som banken ender en av ungene med å bli syk når gubben er bortreist noen dager. At jeg mista bilnøkkelen under lek ute hos pappa hjalp ikke på. Mye å styre med for en travel småbarnsmor..

Onsdag kveld kom endelig gubben hjem fra kurs i Narvik, og jeg strøk på dør for å rekke litt trening på klubben. Vi var tre stykker som trent en sen kveldsøkt med slalåm og en del hopphindre. Jeg fikk utfordra Kis i slalåmen, samt handlet litt. Det var svært lite riv, og deilig å få sprunget litt.

I dag var vi tre herlige timer i solen på klubben. Vi satte opp en stor dobbelboks, med tunnell i det ene hjørnet, samt slalåm. Den første økten gikk fint, med lite riv. Jeg fikk testet ut diagonale bytter, bakbytter og litt forskjellig handling, og hadde en god følelse. I økt nummer to var jeg så lur at jeg begynte med serpentiner. Da falt Kis ut av den gode hoppmodusen, og startet å rive. Vi gikk over til å trene bakbytter. Plutselig begynte jeg å plages med at Kis flikket fra meg i det jeg startet å pushe på linja. Frustrerende. Jeg bare må huske å ta med videokamera fremover, så jeg får sett hva jeg gjør feil.Til sist ble det noen bytter utenfor boksen.

Konklusjonen er at mor må jobbe mer med bakbytter etter påske.

Omprogrammering av befestet adferd

Nå er endelg deler av banen bar. Onsdag formiddag fikk Kis seg en økt hoppteknikk. Først kjørte vi en set point øvelse med spindler. Kis rev ikke selve hinderne, men brydde seg null og nix om spindlene. Han satset midt oppi de liksom, hvis han syntes de var i veien for der han skulle satse. Vi ble litt usikre på hvor han skulle startes, for han tok et lite steg før det første hinderet. Senere fikk Mari oppfrisket hukommelsen fra Fanny om at hunden enten må sitte helt nært, eller så langt unna at han får plass til et steg før første hinder. Til slutt kjørte vi en del power grids med 35 cm høyde. Kis ruler på power grids.

Fredag var det treningsgruppe igjen. Jeg hadde bestemt meg for å kjøre korte økter, og ikke lage noen stor overgang mellom transport fra bilen og start på trening. Jeg gikk rett ut på banen og i en fri ved fot. Det fungerte veldig bra, for Kis bjeffet  nesten ikke. Jeg fikk fri ved fot rundt de andre i gruppa, fikk litt kommandering, og belønnet Kis fra banen og til bilen med masse pølser.

Vi hadde så en lang diskusjon rundt hans bjeffeproblematikk. Jeg fikk mange gode råd på hvordan jeg kan snu hans innlærte mønster om å bjeffe i aktivitet. Han har blant annet en inngrodd vane med å bjeffe oss i gang med ting. Det må vi få snudd. Det samme gjelder bjeffing og lek i lydighetssammenheng.

Jeg tok så ut Kis enda en gang, og trente fri ved fot mellom de andre. Det gikk også ganske bra. Jeg valgte så å belønne med leke, for å vise de andre hvordan han reagerer på det. Jeg fikk råd om å ikke ha så heftig drakamp, og heller la han slippe leken i bakken mens jeg ga han godbit. Jeg skal teste dette mer ut for å finne en form vi kan leve med.

Tonje utfordret meg til å klare å trene apport uten bjeffing. Jeg har testet ut i to økter å belønne masse med godbit bare for at han er i nærheten av apporten uten å bjeffe.  Jeg lurer litt på om det ikke er helt rett metode, for han mista helt interessen for apportbukken når han kunne få masse godis bare for å gjøre ingenting.. Vi får se hvordan vi gjør det fremover.

Det er snart konkurranse i agility igjen. Og vi har et elendig treningsgrunnlag. Så nå er det bare å få satt opp kombinasjoner og få gått litt igjen, så mine handlingsferdigheter kan friskes opp.

Enda mer holke-trenings

Jadda. Enda en uke uten å få trent skikkelig.. Dette lover godt for sesongen.

Søndag fikk vi oss noen timer på hundeklubben. Vi fant en bitteliten bar flekk nedfor stolpen på banen der det var plass til to hopphindre, og satte opp to tunneller i nærheten. Det ga oss mulighet å trene på threadles til tunnellinnganger. Det er ingenting å si på førbarheten til Kis, og hvis man skal fokusere på det, hadde vi to gode økter. MEN: det var jo to hopphindre med i kombinasjonen.  Vel, han er hvert fall pen, den rare Kisen min.

På onsdagstreninga var den bare flekken borte igjen. Det hadde snødd og blitt ganske bra på banen, helt til den pliktoppfyllende brøytemannen tok bort den fine snøen og skrapte frem isen igjen på onsdags formiddag. Trur noen på prate litt med brøytemannen, for han gjør det nok i beste mening.. Det eneste vi fikk trent på rent agilitymessig var vippen. Kis har gode felt, men vi fikk ved hjelp av Beate trent litt på at jeg var langt bak han, mens hun plutselig spratt frem og belønnet med drakamp når han var selvstendig og flink.

Vi trente også to økter lydighet på onsdag. Apportøvelsen er nå så bra at vi kan kjøre hele øvelsen. Lurer på om man kan nulle på mye lyd, for det er fryktelig mye lyd i en ellers pen øvelse. Vel, vel. Beate hjalp oss med kommandering, og han bjeffet litt. En del kan tilskrives at Heaney trente agility noen meter unna, men men. Det nytta ikke å fokusere på korte økter, for han begynte å bjeffe i det vi første gang stilite oss i utgangsstilling. Mulig vi neste gang skal gå rett i fri ved fot uten å starte i utgangsstilling. Da får jeg nok belønnet noe uten bjeffing.

I økt nummer to ble det bedre. Jeg fikk noen innkallinger der jeg belønnet med å kaste godbit før han bjeffet, før vi gikk over til dekk. Beate og jeg belønnet litt hver, og han koblet lett over fra aktive innkallinger til passivt dekk.

I dag skulle jeg, Cecilie og Lisa treffes på klubben for å trene litt. Det utgikk.

Dette sto på Yr i kveld:OBS-varsel for Troms: Torsdag og fredag lokalt mye nedbør vest for Lyngsalpan.Torsdag og fredag lokalt vanskelige kjøreforhold i høyereliggende områder.

Vi luftet hundene løs mens vi gjemte oss rundt hushjørnene for vinden, og Sigurd sto i garasjen. Etterpå ble det koselig luftetur i bånd med Tromsø Kelpieklubb og støttemedlemmer. Det er jo også noe det er nyttig å trene på innimellom.

Det trenes..

Hver kveld har i det siste gått med til hundeklubbens regnskap. Det går ikke helt opp, og jeg har gått gjennom alle inn- og utbetalinger tre ganger den siste uken. Vel, nå kan ikke jeg gjøre mer, så da kan jeg benytte ledig tid til litt bloggings igjen.

Jeg blir superfrustrert av å lese om alle sørpå som trener og konkurrerer. Her har vi ikke hatt agilityføre siden før jul, og sånn bare fortsetter det. Nå er vi blitt kontaktet av hele to private aktører som vil bygge hundehall før neste vinter. Ja, sier bare jeg! Dropper hundeklubbens trenings"fasiliteter" på sekundet jeg dersom et annet tilbud dukker opp.

Det ble to lydighetsøkter i forrige uke. Slik kan det se ut når mødre og andre ivirige hundetrenere skal sette i gang:

Onsdag ble det noen gode økter med apport, fri ved fot og dekk. Etter hvert kom Kis i god og rolig treningsmodus, med veldig lite lyd. Det er håp for oss på den fronten kan det se ut som.

Fredag var det et forferdelig vær, så vi trente i parkeringshuset på flyplassen. Flott å trene på en helt ny plass. Jeg ser at jo lengre Kis trenter, jo mer øker sjansen for bjeffing. Jeg fikk noen gode råd om å kjøre superkorte økter med Kis, hvor han ikke får sjansen å gå seg opp i stress. Mulig vi kan ha bur på treningsplassen? Vi får se om vi bare trener nært bilen i stedet, for i bilen roer han seg fint. Flott med konstruktive tilbakemeldinger på lydproblemene våre.

Jeg er så glad for at jeg fra første stund har øvd på oppstalling med Kis. Det gjør at han kan være med overalt når familien skal på tur. Tuva er i dårlig form, jager akebrett og bjeffer masse når hun settes i bånd, så på denne tiden av året må hun være mye hjemme stakkars. Søndag var vi hele dagen i en liten slalåmbakke i nærheten. Jeg og Kis gikk dit på ski med Sigurd i pulk, og vi hadde en trivelig dag sammen med familien, Cecilies famile og andre. Mandag tok jeg med meg begge guttene, Kis og pulken og gikk på ski i Håkøybotn. Isak måtte for første gang gå på skiene sine uten hjelp fra voksne på en hel tur, så vi gikk lenge men ikke langt. Vi hadde det likevel koselig. Jeg hadde dratt med rattkjelken, så vi fikk akt litt der vi tok pause, før Isak akte hele veien ned til bilen da dagen var over.

I går dro jeg på onsdagstrening. Da jeg kom, var det INGEN andre på treningen. Og det var ikke rart, siden det var veldig glatt på banen. Etter hvert kom Birgitte, og vi fikk trent litt. En bomdel ble brukt til selvstendighet på felt, samt til å proofe kriterier når leken ble kastet. 4 hopphinder sto først i en Y, og jeg fikk trent bakbytter og vanlig sving med lave hinder. Man kan ta ganske mange bakbytter i en slik kombinasjon, og jeg var fornøyd med økta. Etterpå satte jeg hinderne i en stjerne, som jeg gradvis flytta trangere og trangere. Godt å gå bittelitt agility igjen! Håper det snart blir agilityføre.

Treningsgruppe er tingen:)

Jeg er veldig glad for at Lisa foreslo at jeg skulle bli med på fredagstreningene i den treningsgruppa hun var med i. En ting er selve treningene, men jeg ser at jeg trener mer, og mer gjennomtenkt også de andre ukedagene. Man har liksom en forpliktelse ovenfor de andre i gruppa på å jobbe videre med de tilbakemeldingene man får, tenker jeg.

Fredag var en travel dag, og jeg måtte dra å trene en time tidligere enn de andre. Jeg hadde som målsetning å veksle mellom aktive og passive øvelser, og det gjorde jeg de to første øktene, da jeg var alene. Jeg har litt fremgang på apporten, og arbeider videre med å la han gripe den hardt. Jeg belønner bare med leke nå, og jeg ser at motivasjonen for å trene apport er høy hos Kis. Jeg gikk flere ganger rett over fra den aktive apport-treningen, til sitt og bli. Det taklet han flott. Det skal nevnes at vi var rimelig alene på banen, men et sted skal man jo begynne... Jeg tok noen få korte innkallinger på slutten av sitt og bli økten, der jeg belønnet med ball før han bjeffet.

Da jeg hadde hjelp, fikk jeg to nye folk til å veksle på å gå bak oss og dirigere. Jeg fortsatte arbeidet med å belønne når de snakket, for å fortsette rett frem. Kis ga bitte litt lyd fra seg, men ikke på grunn av dirigeringene. Vil påstå at vi har hatt 100 % fremgang på dette på kun tre treninger!

Vi fortsetter arbeidet med apport, samt veksling mellom action og ro, hjemme. Og gleder oss til neste fredagstrening!

Stressnivå i lydighetstreningen

Siden vi akkurat har begynt å trene lydighet sammen med andre folk og hunder, er det mye å ta tak i. Kis var jo aldri ment å være noe annet enn Norges beste agilityhund, så stort sett alt arbeid med han har vært agilityrettet. Fart, spenning og kraft i alt han har gjort.

Fredagstreningene har avdekket et ganske stort problem med lyd i lydighetstreningen. Det er jo ventet at vi får disse problemene, tatt i betraktning hans bakgrunn.

I dag fikk jeg noen rolige minutter, og fikk lest en glimrende artikkel av Thomas Stokke i nyeste Canis. Den handler om å lære hunden til å jobbe med den intensiteten du ønsker. Han nevner at hundeeiere vanligvis forsterker den egenskapen som manglet i forrige hund, og jeg kan skrive under på at jeg har forsterket Kis sin intensitet. Han skriver om feilrutiner som kan styre stressnivået. Dersom man ønsker å dempe stress, bør feilrutinen være å gi hunden en rolig timeout, mens man selv sitter ved siden av. Jeg skal virkelig prøve det, i stedet for de feilrutiner jeg har brukt til nå, som har skapt mer stress.

Jeg skal også øve på å skifte mellom høy og lav intensitet, slik at Kis kan lære seg det.

Mens jeg leste, kom jeg på en gammel artikkel av Morten Egtvedt om apportering. Han hadde apportbukken utenfor døra, og tilbød den til hunden hver gang han kom hjem til hunden. Når hunden tok apportbukken, fikk han hilse på vanlig måte. Det skal jeg jaggu prøve:)

I dag har Isak vært hjemme sammen med meg og Sigurd. Vi har vært masse ute. Isak har trent med Kis og en frisbee i hagen, mens jeg har måket sne. Etterpå gikk vi oss en deilig tur.

Man trenger ikke store bakken å ake i når man har en Kis til å dra kjelken. Moro!!

Fredag er lydighetsdag

Etter en meget skjev start på dagen, der minsten hylte fra halv 5, og vekte 5 åringen i halv 6 tida, så jeg frem til et lite avbrekk i barnepass. Den nye treningsgruppa mi møttes kl 12, og jeg kom bare bitte litt seint. Etter litt lufting, var det rett i trening. Etter å ha gitt litt tilbakemeldinger til de andre, var det min tur. Jeg fortsatte arbeidet med kommandering på fri ved fot. Når Åsa kommanderte gikk det fint, men når Ida overtok, ble det mer bjeffing. Han reagerte på at det var en ny stemme som kommanderte. Jeg fikk etter hvert belønnet mye fri ved fot mens hun kommanderte. Jeg tok så noen innkallinger. Han er så lite vant til å bli kommandert, og blir stressa. Det ble dermed mye bjeffing i denne treningen. Jeg håper det retter seg når han blir mer vant til å trene sammen med fredagsgjengen.

Tidliger dekk-trening med søster Q

Etter første økt var jeg sånn mellomfornøyd på grunn av all lyden. I økt to begynte vi med å trene på fellesdekk. Åsa og Ida belønnet når Kis lå rolig. Vi forsøkte å forsterke når han lå rolig, uten å logre eller stresse. Jeg synes det ble en fin økt. Etterpå trente vi videre på apporten. Og ved hjelp av Åsa fikk vi virkelig et gjennombrudd i treningen! Jeg fikk låne ei bitepølse som vi trente med istedet for apportbukken. Vi trente hold fast og grep med denne, og bytta til apportbukken. Det gikk fint. Jeg var så heldig å få låne bitepølsa frem til neste fredag, og vi skal fortsette å skifte mellom pølsa og apportbukken.