Gjestehandler igjen..

Jeg har jo slitt med kneproblemer siden i mai. Forrige uke var jeg hos legen, og fikk diagnosen patelloferomoralt smertesyndrom, populært kalt "runners knee". Greit å få vite hva smertene jeg har slitt med så lenge skyldtes, men jeg må innrømme det var en gedigen nedtur når jeg fikk vite litt mer om diagnosen. Det tar fra 6 måneder til 2 år å bli frisk i knærne. Det er ikke noe medisin som hjelper, bare hvile og gradvis opptrening. Skaden ligger i leddet mellom kneskålen og lårbenet, og legen kunne påvise at det var skader i brusken knyttet til dette leddet også. Skaden skyldes at jeg er hulbeint, og har gjennom svangerskap og etter Sigurd var født, belastet leddet hardt uten å ha på meg sko med innleggssåler i. Jeg har i hele sommer trodd jeg hadde en betennelse i kneet, og har tatt betennelsesdempende medisin i to 14 dagers perioder. Jeg gikk på smertestillende under Midnattsolhoppet, og har da belastet kneet masse med springing og vridninger. Nå er kneet så vondt at jeg nesten ikke kommer meg bort til skogen med Kis på kvelden en gang.

Med en aktiv kelpie som elsker agility er fortvilelsen stor når jeg innser at det ikke blir mer agility på meg før tidligst nærmere jul. På onsdag gikk Kis med Ingrid og med Kathrine. Det er jo moro at de nye utøverne får prøvd seg med en rask hund, slik at de får utfordret seg som handlere, men jeg skulle så mye heller gått selv. Og det å basere meg på å kjøre Kis rundt til folk for at han skal få trening og stimuli - jeg ser ikke frem til det i det hele tatt.

Og å tenke på at dette er tredje sesongen hvor noen andre har måttet handle Kis grunnet skader eller svangerskap, det er helelr ikke noe koselig.

I morgen kommer Vappu Alatalo for å holde hoppteknikk-kurs. Jeg har akkurat svart på de spørsmålene hun ville ha svar på i forkant av kurset, og i forbindelse med det har jeg sett på filmene fra Midnattsolhoppet. Jeg legger ut en video, men stort sett ser alle løpene lik ut. Raskt tempo, 2-3 riv og noen ganger en liten tulleting fra handleren..

Jeg skal prøve så godt jeg kan å delta selv i helga. Men på hoppteknikk-kurs er det heldigvis ikke handleren som står i fokus, så det er ikke en stor krise om noen andre må trå til for å stille han opp og belønne.