Rally er topp!

Jeg må innrømme at min målsetning om å trene agility hver dag, ikke har blitt oppfylt. Forrige uke ble det noen treningsfrie dager, og i dag valgte jeg å trene rally i stedet. Motivasjonen for å trene agility er ikke helt til stede. I går trente vi i hagen på serpentine, 270 og ta hinder fra baksiden. Det gikk bra en stund, så bare koblet Kis ut i forhold til å ta 270 og baksiden i høyrehandling. Riv, riv og atter riv, bare på et eneste hinder til og med. Frustrerende.

I dag fikk Kis tre gode økter med rally-lydighet på klubben. Lisa satte opp to forskjellige baner, som vi fikk brynet oss på. Vi har inne alle momenter i klasse 1, men Kis er enda usikker på øvelsene som innebærer å sitte foran for så å gå rundt bena og på plass. Da blir det mye lyd. Innendørs og i egen hage er øvelsen på plass uten lyd, men ikke på klubben. Det kommer seg nok. Vi må også trene mer på lange strekk med fri ved fot, uten holdter. Her skal jeg øke belønningsfrekvensen. Jeg må finne frem bedre godbiter enn frolic, slik at Kis får noe han verdsetter når han går disse øktene. Hjemme kan vi bruke leke uten at stresset kommer opp, men ikke andre steder. Så godbit er tingen foreløpig.

Jeg registrerer at det ikke er noe problem å huske banen når det ikke er konkurranse. Typisk..

Jeg må innarbeide meg rutiner for lydighetstreningen. Kis må varmes opp, slik at han får gått seg litt ned i intensitet før vi skal gå baner. Da vil vi nok lykkes bedre på banen, uten at han faller ut.

Fremover skal jeg arbeide med å generalisere de øvelsene i klasse 1 han er usikker på, samt begynne å innarbeide noen av klasse 2 øvelsene. Vi prøvde dekk under marsj i dag, og det gikk veldig bra.

Har på følelsen at det ikke blir noe agilitytrening i morgen heller. Vi blir å arbeide videre på rally, og jeg sikter meg også inn på en lengre tur med unge og hund.

Livet med en baby jfr Kis

Etter en måned med baby i hus, har familien kommet inn i nye rutiner. Da vi kom hjem fra sykehuset, gikk det noen uker hvor Kis ikke ville se på Sigurd. Han snudde hodet vekk og dempet så det sto etter. Det gjaldt ikke bare Sigurd, men også alle Sigurd sine ting. Dette var rart og litt skummelt, og Kis unnvek det så godt han kunne.

Han har i hele sitt liv ligget i et stort bur ved siden av sengen min. Et par uker før fødselen ble buret lagt i garasjen, og sengen til Kis ble plassert i en krok mellom to skap, trangt og trygt med vegger på tre steder. Han godtok dette under tvil. Men den dagen Sigurd kom hjem, flyttet Kis ut av soverommet, og han har ikke flyttet tilbake. Fra å være den søte, sære hunden som gikk og la seg på soverommet i 22-tiden, har han blitt den eneste i familien som sover nede. Litt sårt for mor, men han får bestemme dette selv.

I det siste har Kis funnet ut at denne rare skapningen ikke er så skummel likevel, og at mor kan kose med han selv om dette lille vesenet ligger på fanget. Og han kan sjekke ut Sigurd når han ligger på gulvet.

Her er årsaken til Kis sin forvirring på nært hold.

Denne uka er det blitt agility mandag, tirsdag og onsdag. Torsdag og i dag har det regnet bøtter og spann. I tillegg har Sigurd vært krevende, og vi har hatt helsestasjon. Jeg regner med at det blir trening begge helgedagene, når Petter er hjemme.

Mandag trente vi med tre hinder hjemme, og vi trente vanlig sving og serpentine. Det er lykke når vi får til serpentine uten å rive.

Tirsdag var vi på klubben med Lisa. Jeg hadde en middemådig trening. Jeg koblet en del bevegelse til øvelsene mine, og da kom det noen riv. Vi fikk ikke til å ta hinder to i en stjerne uten riv i høyrehandling, og det ble ganske frustrerende for meg.  Jeg måtte ta enten de to første eller de to siste hinderne for å få det til uten riv. Grr, ble litt motløs etter øktene.

Derfor passet det fint å f en tur til klubben onsdag formiddag også, sammen med Tonje. Kis tålte plutselig mer bevegelse og handling, og han rev nesten ikke. En gang var jeg ukonsentrert, og slapp Kis med blikket i en sekvens. Da røk tre hinder rett ned. Da jeg igjen var topp konsentrert, gikk det bra igjen. Vi trente en del på å ta hinder fra baksiden, og Kis rev ikke en eneste gang. Vel og merke med utlagt belønning. Det var godt å kjenne at ting fungerte og gikk fremover igjen.

Konkurranse i rallylydighet

Vi hev oss rundt og meldte oss å en konkurranse i rallylydighet i helga. Det var helgekurs, og kurset ble avslutta med en konkurranse i dag. Jeg kunne desverre ikke delta på kurset, men fikk være med på konkurransen. Kis går godt fri ved fot, og vi hadde trent masse i løpet av uken på de øvelsene han ikke kunne. Jeg hadde dermed store forhåpninger til konkurransen, og hadde så lyst på et opprykk til klasse 2.

Slik gikk det ikke. Kis fungerte kjempegodt, men jeg tror rett og slett ikke jeg er et konkurransemennekse. Noe skjer hver gang som ødelegger for være muligheter. Jeg gikk to konkurranser. Den første kunne vi fått 197 av 200 mulige poeng og seier. MEN jeg tok to i stedet for tre skritt fremover i en øvelse. Dermed disk..

http://www.youtube.com/watch?v=TzOQDPtSV44

Konkurranse nummer to gikk ikke så bra, for vi måtte ta to øvelser om igjen i starten. Da vi kom igang, gikk Kis enda bedre enn i den første konkurransen. Kanon! Men vi disket på at jeg glemte at Kis skulle komme rett i marsj i stedet for i sitt på tredje siste stasjon. Ja ja.

http://www.youtube.com/watch?v=qrBLkSCwkUE

Sporten er veldig morsom, og helt klart noe vi blir å trene mer på og  konkurrere mer i. Dette ga mersmak. Takk til snille Lisa, som har introdusert meg til sporten, samt som har hjulpet meg masse. Og gratulerer med gode prestasjoner med fineste Qoralle og tøffe Eliver, som begge fikk opprykk til henholdsvis klasse 2 og 3.

Rallylydighet! Og noe agility.

Jeg kan ikke forstå at jeg kasta bort en hel permisjon forrige gang på å trille tur, samt sitte inne å se på en sprellende unge som lå på gulvet. Det er jo så mye bedre å bruke permisjonen til hundetrening og heller la ungen få seg mye søvn i vogna når den står i ro:)

Lisa har startet oppkjøringen til årets første og eneste konkurranse i rallylydighet i Tromsø. Jeg og Kis syntes vi også skulle prøve oss på dette, og fikk oss to gode økter på rallylydighetsbanen. Lisa er flink å instruere og planlegge, og var veldig snill dommer. Hun mener vi godt kan starte konkurransen i helga. Kis går veldig godt, og jeg trur han kan klare et helt program uten belønning hvis vi varmer godt opp. Vi mangler to momenter. Stå fra sitt på siden av meg, samt den gammeldagse innsitten, der hunden går bak ryggen min og inn på venstresiden. Stå fra sitt på siden av meg er nesten inne allerede, men Kis sliter med å forstå at han får lov å gå bak ryggen min. Han klikker og begynner å bjeffe, og er tydelig ikke komfortabel med å gå inn i blindbyttesonen. Det er jo egentlig veldig bra med tanke på agility, men det blir vanskelig å starte en konkurranse i rallylydighet uten det momentet på plass. Vi får trene på dette i morgen formiddag, så får vi se hvor langt vi kommer.

Her er et bilde fra da Lisa og Eliver gikk konkurranse i fjor sommer i Oslo, da jeg og Kis var og så på:

Vi fikk oss også to økter i dobbelboks. Jeg fortsetter arbeidet med å få han til å hoppe på en skikkelig måte. Jeg prøver meg litt frem, og han river ikke når leken ligger ute, men river ofte når leken er i hånda mi eller i hånda til en ekstern belønner. Jeg skal forsøke å arbeide en stund med leken ute, og heller koble inn bytter etc for å øke vanskelighetsgrad. Det gikk fint å ta lead out da leken lå ute i dag.

I morgen blir det kveldstrening, og torsdag skal jeg og Lisa møtes for å trene mer rallylydighet. Jeg blir nok å forsøke å smyge inn en økt med agility i hagen før eller etter dette.

I dag fikk jeg e-post fra Vappu Alatalo, som gjerne vil komme til Tromsø og holde kurs i hoppteknikk. Nå må vi bare regne på kostnader, samt se om vi får en hall å holde kurset i, så har jeg virkelig noe å se frem til. Jeg håper å kunne få henne hit i februar.

En ny vri i treningen

Etter to sesonger med store riveproblemer, er det på tide å tenke nytt. Det kan ikke uttrykkes hvor frustrerende det er å ha en så sykt bra hund, som bare ikke klarer å la være å rive. Hva kan jeg gjøre for å fikse dette, har vært det store spørsmålet i to år nå. Jeg har trent mye hoppteknikk, men har selvfølgelig øvelser jeg kan jobbe mer med. Jeg har prøvd tykkere pinner, lavere hinder, kun høye hinder. Spindelpinner, klær på pinnene, skråstilte pinner i tillegg til de vanlige pinnene. Jeg har trent inn startene på nytt tre ganger. Andre handlere har gått med han, så det er ikke bare meg dette gjelder. Han løfter rett og slett ikke bena nok.

Jeg har tenkt å prøve to ting i høst:

Først har jeg tenkt å teste ut trening hver dag - altså å øke treningsmengden. Ikke mye trening, bare agility hver dag. Dette for å forsøke å redusere stress i treningen ved at vi gjør det mer. Men også fordi det kan hjelpe å hoppe mye. Kankjse noe siger inn da. Dette har jeg gjort hele denne uka, bortsett fra torsdag, hvor Sigurd hadde øke-/skrikedøgn.

Det andre er å trene mye grids i full høyde. Greg trener ikke hoppteknikk i tradisjonell forstand med sine hunder. Han setter i stedet opp strekninger med hinder i full høyde, men med forskjellig avstand. Jeg tenker nå: Hvorfor ikke prøve dette? Det kan jo ikke skade. Jeg trener dette etter prinsippene for hoppteknikk. Jeg endrer avstand, vinkel eller retning for hver reptisjon, og lar han bare føle på det å hoppe. Jeg har mellom 4,5 m og 7 meter i avstand. Jeg har lite svinger med nå i starten, for jeg vil at han skal lykkes mest mulig. Jeg har lagt ut leken i slutten.

Etter treningen i dag fikk jeg tips fra Cecilie om å kjøre noen repetisjoner til leke, og så ha en repetisjon med leke i handa. Og hvis han river, kan jeg holde tilbake leken. Det er jo også verdt et forsøk. Men som sagt, jeg vil ha mest mulig mestring i hoppingen, og vil legge opp til øvelser han kan mestre.

Kom gjerne med innspill hvis dere har noe!

Noen bilder fra dagens trening:

Se, gutten kan hoppe, høyt..

Permisjonsliv

Livet rusler og går i sakte tempo når man er i permisjon. Jeg har tatt opp igjen treninga, og er rimelig fornøyd med det. 2,5 uke treningspause etter å ha blitt skjært halvt i to er ikke så ille. Det blir litt hoppteknikk i hagen, samt decell-trening med ett hinder. I tillegg blir det en del små turer i dagslys, med vogn eller uten barn på slep siden Petter enda er hjemme sammen med oss.

Jeg har fått hjelp til å legge inn bilder fra telefonen inn på dataen. Jippi! Dermed kan jeg dele litt bilder som tas når vi er ute på tur.

Først et bilde av nydelige Sigurd da han var en dag gammel:

Morsomme Kis er fortsatt redd for vann. Petter trener han til å tørre mer :) Og til slutt ble Kis riktig så modig på å hoppe fra stein til stein ute i vannkanten.

Her fikk vi besøk av en nyskjerrig kattunge. Det skapte oppstandelse i stua. Senere møtte Kis den ute i hagen, og de hadde stirrekonkurranse i flere minutter, før Kis betuttet tuslet tilbake til noen flirfulle eiere.





Deilig vær forrige uke, vi drømmer om like godt trille-vær denne uka.