Byens beste...

Vi gidder ikke blogge om riv på agilitybanen!

Men jeg er rimelig sikker på at Kis er byens beste frisbeehenter i dypsnø. Heldigvis finnes det fortsatt steder vi kan bedrive denne morsomme og meget fysisk krevende "sporten" som Kis elsker nesten høyere enn agility.

Det er godt å ta seg helt ut fysisk, synes Kis.

Særlig siden hans trening ellers består nesten kun av lydighet. Det er lenge siden vi har kommet oss på fellestreningene på fredager, vi har vært borte i helgene. Dagene fylles av bryllupsforberedelser, og det blir lite tid til fellestrening. Jeg tar med meg Kis på parkeringsplasser og små grusbaner i nærheten når jeg har noen minutter ledig, men jeg vet jo at Kis trenger å arbeide med folk og hunder rundt seg. Det er da han går opp i stress, og det er da bjeffingen kommer. Når jeg trener alene er jo alt så fint og flott!

Etter Siv-kurset satte jeg meg opp en liste over ting jeg måtte jobbe med. Jeg har fått på plass høyresvingene, og innkallingene er nå bra. Jeg går mer kjeder, og bruker de metodene jeg lærte av henne for å ikke få bjeffing. Jeg er ikke kommet langt nok med apporten, og må jobbe mer med den. Jeg må trene mer fellesdekk med fremmede hunder, samt gå lengre kjeder uten at han koker over og bjeffer. Vi har tatt lydighetshinderet bare noen få ganger. Det må vi få prøvd oss på igjen

Trippelstevne i Narvik

I helga har vi vært i Narvik og konkurrert agility. Jeg, Lisa og Cecilie tok med oss ungene og hundene, og sjekket inn på Best Western Narvik Hotell. Hotellet ligger helt oppe ved slalåmløypa i Narvik, og det var fint å lufte hundene i nærheten av hotellet.

På vei til Narvik, stoppet vi i fjæra i Bjerkvik. Det var herlig vær, og flott å springe for store og små.
Peningen:

Ungene har storkoset seg hele helga, og det var nok en stor fordel at de var flere.
Her griller de formiddagsmat:

Jeg og ungene lot oss sjarmere av noen raggete nydelige små parson russel terriere. Ny agilityhund er under planlegging, og kanskje blir vi så heldige at denne søte damen blir mamma'n til vår nye agilitystjerne.

Vi var i Narvik mest for å ha en hyggelig helgetur. Men det må vel nevnes at jeg og Kis sprang 6 løp i løpet av to dager. To agilityløp endte med to riv, mens tre løp endte med tre riv (et av de disket vi fordi jeg sendte han i feil tunnellinngang). Et løp disket vi x to. Eller jeg disket oss!

Av erfaringer drar jeg med meg at jeg fungerte bedre i konkurransesituasjonen enn under sesongstarten. Jeg glemte ikke hvor jeg skulle, jeg gjorde det jeg hadde briefet og handlet tidvis bra. Jeg lot meg stresse i et løp av at Kis ikke holdt kriteriet i starten, og sank ned mot liggende stilling, og i et løp ble jeg veldig stresset av at Kis brøt kriteriet på feltet. I stedet for å holde han lenge på neste felt, ble jeg fryktelig teit og sa "ja" til han før han hadde stoppet på de to neste feltene. Hvorfor gjorde jeg det tru?? Jeg som vanligvis er så flink til dette med felt. *slå meg i hodet med noe hardt*.

Av Kis sine ferdigheter må vi øve mye på at han skal fortsette fremover etter målstrekket. Vi fikk to unødvengide riv på at Kis snudde seg mot meg og droppet bena på målhinderet. Vi må også trene på hopp før felthinder og selvfølgelig hopp i sving - det evigvarende stooore problemet vårt. Men den største erfaringen jeg drar med meg var at han ble veldig stresset i konkurransesituasjon på bortebane. I fjor var jeg jo gravid, og vi reiste ingen plasser. Så dette trenger han mye erfaring og trening på for å mestre bedre.

Lørdagens første ag-løp:http://www.youtube.com/watch?v=MyJLHuJbNKw&feature=youtu.be Jeg var sen på en serpentine, og han rev målhinderet. Men jeg er ellers veldig fornøyd med løpet.

Springebanene til Oddgeir Nergaard legger jeg ikke ut. Lite spennende handling, og 3 riv på begge løpene.

Søndagens agilityløp er her: http://www.youtube.com/watch?v=kRnfxxrBewM&feature=youtu.be Banen passet meg veldig bra, da jeg kunne ligge bak hele banen. Riv på første hinder satte meg litt ut, og vi fikk senere første vegring på flere år. Jeg sender han mot tunnellen, men stopper opp og retter meg mot neste hinder for tidlig. Jeg må huske å ha tålmodighet. Bakbyttene satt fint, og ellers fløt løpet fint. Hoppløpet ble bare rot, med to disk på feller vi ikke hadde sett mens vi briefet.

Takk til NTBK for et fint stevne, og Cecilie, Sofie, Iris, Lisa, Axel, Lea og Isak for flott reisefølge.

Takk og lov for det positive agilitymiljøet!

Jeg har de siste månedene trent mer og mer lydighet med Kis. Han river jo pinner i hvert løp, og jeg har i tillegg vært plaget med bekkenet etter svangerskapet. Så det har vært flott å kunne bruke Kis til noe annet en den meget fysisk krevende sporten agility.

Jeg har vært så heldig å komme inn i en flott treningsgruppe, og vi trener sammen så ofte det lar seg gjøre. Denne uken har jeg bevilget meg litt treningsfri i snøværet, men ellers blir det ofte flere ganger i uken hvor vi arbeider med fri ved fot, innkalling, apport, fellesøvelser med mer. Og dette gjør vi kun belønningsbasert, og ved å legge til rette for at hunden skal lykkes og dermed lære.

Jeg har vært i agilitymiljøet så lenge, og der trener vi jo kun positivt. Det finnes ikke en person som jeg vet om i hele agilitymiljøet som en gang vurderer å trene inn felt eller slalåm ved bruk av korreksjoner. Vi hører sjelden og aldri noen som skylder på hunden på grunn av egen utilstrekkelighet, og det er alltid en positiv og entusiastisk gjeng som heier meg frem på alle stevner.
Og som trener min hund når jeg er indisponert.

Dermed visste jeg vel ikke hvor heldig jeg var som kom med i den fantastiske treningsgjengen i lydighet. Jeg reagerer ikke spesielt positivt på folk som bruker korreksjon i innlæring, som skylder på hunden eller andre forhold rundt dersom egen hund feiler eller som er negative til å dele plass på banen med andre ekvipasjer. I agility er ofte den store diskusjonen om man bør ha et handlingssystem, og i så tilfelle hvilket. Det kan kanskje sammenliknes med om man vil bruke handsignal eller ikke på avstandskommanderingen. En veldig liten problemstilling sammenliknet med hva man faktisk enda møter i lydigheten. Det er en så stor selvfølge for meg å trene positivt med min hund, og å ha det fint i aktivitet sammen med hunden min. Jeg blir dermed litt tappet av å måtte forsvare en treningsmetode som jeg trodde var en selvfølgelighet.

Foreløpig har jeg valgt å holde meg til min egen fantastiske lydighetsgjeng, men jeg må vel snart gjøre et valg om jeg skal begynne å vise meg på cup, konkurranser, fellestreninger med høy stemmebruk og utrygge hunder etc. eller om jeg skal fortsette å sysle med lydighet kun på hobbybasis. Kanskje jeg gjør som mange andre, og reiser til koselige og positive Senja for å konkurrere i stedet. Men det blir ikke før etter bryllupet..

Siste uken med Naska

I morgen drar den søte feriegjesten vår hjem til Kjellfrid i Ramfjorden. Huset kommer til å bli mer stille, og jeg får nok igjen en roligere hverdag. Med to aktive kelpier i hus, har jeg lagt opp hverdagen slik at vi har vært mye ute på formiddagen. I tillegg til at vi har hatt et nydelig vær, har det også vært vanskelig å lufte kelpiene i bånd langs veien. Naska går dårlig sammen med vogn, hundene til sammen blir ganske så sterke og backer hverandre mye opp dersom vi treffer andre hunder. Dermed har det vært mye trening eller turer i områder hvor de har kunnet lufte seg uten å treffe andre. Men det har vært trivelig, både for Kis og meg, å ha en tispe i hus. Jeg vet bare med meg selv at neste hund blir en tispe!

Søndagens konkurranse gikk ikke helt veien for oss. Agilityløpet ga tre riv, i tillegg til at jeg glemte banen og vi fikk en ekstra snurr. Hoppløpet var skrekkeksempelet på Kis og riv - hele 5 riv endte vi opp med i en morsom bane med mange svinger og mye handling.

Mandag var Isak så heldig at han fikk være hjemme. Jeg skulle ha barseltreff, og han var veldig nyskjerrig på minsten sine babyvenner. Før barseltreffet luftet vi hundene i fjæra under Sandnessundbrua.
Man er heldig som har mamma i permisjon.

Tirsdag er jobbdag, og Naska var tålmodigheten selv på kontoret. Litt misfornøyd når hun måtte vente alene på kontoret, men ellers søt og grei.

I går ble det reneste treningsmaratonet for kelpiene. Formiddagen ble tilbragt ved Olav Aakre med lydighetstrening. Jeg hadde først en økt med Kis hvor jeg fokuserte på venting og ro. Han satt eller lå ved siden av meg mens jeg skravlet med jentene. Nyttig trening. Vi trente også fri ved fot, stå under marsj og innkalling. Å kalle inn etter et lite godbitsøk går veldig bra, og han bjeffer ikke i det hele tatt! Naska fikk seg noen økter fri ved fot, samt en økt med innkalling. Vi benyttet muligheten til en fellesdekk også. Det går mye i fellesdekktrening for tiden. Fordelen med å ha tre hunder er at jeg får trent både tid og avstand i en reell fellesdekk, med kjente hunder. Jeg utfordrer også Kis med å gå i skjul.

Her fra en fellesdekk etter tirsdagens luftetur

Onsdags kveld var det agilitytrening igjen. Vi satte opp en klasse 1 bane av Jan Egil Eide, med fine linjer. På første forsøk rev Kis bare ett hinder. Vi gikk banen flere ganger, belønnet litt her og der, og prøvde forskjellige handingsalternativer. Kis rev mellom ett og tre hinder på hver runde. Jeg var fornøyd med mine bakbytter, men må selv jobbe mye mer med timing av threadles.

Jeg fikk også en del hoppteknikkøkter. To økter med en bend work øvelse samt en progressiv grid. Naska lærte seg hjulet.

Etter så mye trening og aktivitet på en dag, var det deilig å nyte dagen hjemme i dag. I morgen er det nok en treningsdag på klubben. Lurer på hvordan Kis blir å takle overgangen til arbeidende mor etter sommeren...

Sesongstart 2012

Da er sesongstarten unnagjort for vår del. Vi gikk både agility og hopp, og dommer var Jon G. Olsen.

Kis var første startende, da det ikke var noen i de mindre klassene i agility. Dette gjorde meg litt stresset, for jeg er avhengig av å få han roet litt ned før start. Dermed var jeg noe stresset da jeg kom til start, og det er vel ikke det beste utgangspunktet akkurat. Kis rev 4 hinder samt fikk en feil i slalåmen. Et riv skydltes et fælt L-bakbytte fra meg, men resten av rivene var typiske Kis-i-sving riv. Jeg var ganske lei meg etter løpet, for det jeg hadde fryktet og forventet skjedde. Cecilie har løpet mitt på film, så jeg får ikke lagt det ut. Det positive med løpet er at all handling satt bra, og alle felt satt som støpt.

Hoppbanen var vanskelig, og med mange bytter. En morsom bane å briefe. Jeg rakk å varme godt opp, og fikk roet han før start. Han rev hinder 2, ellers et flott løp hoppemessig og handlingsmessig. En sur slalåmfeil som jeg valgte å ikke rette opp gjorde at vi disket. Jeg kan vel bare konkludere at Kis sliter med slalåm i alle sesongstarter, fordi han blir for høyt i stress. 

Film av hoppløpet:

I morgen er en ny dag. Høy på det gode hoppløpet så gleder jeg meg!

Hilsen fra Naska

Hei mor der nede i Syden.

Tenk at jeg er på ferie jeg også. Du aner ikke hvor merkelig det er her. Jeg får ikke være i sofaen, jeg må sove i bur om natta og verst av alt, det kommer ikke noe mat ned til meg når jeg bjeffer til damen ved kjøkkenbenken. Selv om det er uvante regler, så går det veldig fint med meg. Jeg gjør mange spennende ting sammen med Kis og Tuva hver dag, og det er utrulig mye å følge med på i huset på ettermiddagene. Den minste ungen i huset er veldig interessant, og jeg må støtt og stadig bort å susse litt på han. Han liker visst meg også ganske godt, for jeg trenger bare å komme bort til han, så begynner han å le. Det liker jeg godt. Den største gutten smaker godt inni ørene, for det har jeg smakt maaange ganger.

Vi var en hel formiddag på nesset nedfor flyplassen en dag. Lydene fra flyene var litt skumle i starten, men det var så moro å springe på stranden at jeg fort glemte lydene. Litt trening ble det også.

Jeg har også vært en tur på besøk i Ramfjord. Jeg var ikke en eneste gang nede ved huset vårt, jeg visste vel at du ikke var kommet hjem.

Kis var så heldig å gå kurs i helga. Det må jeg få være med på snart, mor, det så veldig artig ut. Jeg fikk være ute mange ganger for å se på, og trente bittelitt. Jeg lå også mye i buret mitt og så på alle som gikk forbi, det var varmt og fint vær.

Damen i huset har blitt veldig glad i å trene fellesdekk, jeg trur hun har noen planer for Kis snart. Mandagen var vi på Olav Aakre og trente, og da var jeg hjelpehund og forstyrrelse på flere fellesdekker. Det var mange andre hunder der. Jeg har vært flere ganger på hundeklubben også. Det artigste er å springe i fjæra med Kis. Vi leker mye med frisbee, og når jeg får tak i den kan jeg springe både fort og lenge. Du skulle sett meg!

I dag var damen som passer meg litt lei av å stable vogn og unge i bilen, så vi skulle egentlig være hjemme og ha en rolig dag. Men det viste seg at jeg ikke var så flink å gå tur med vogn, særlig ikke sammen med min kjære bråkevenn Kis. Så da lurte vi damen til å sette ungen igjen ved huset sammen med bestemoren, og så fikk vi oss en herlig tur i fjæra i dag også.

Jeg koser meg masse, mor, men det skal også bli godt å komme hjem. Jeg vet nemlig at både fredag, lørdag og søndag blir tilbragt på klubben. Kis skal nemlig konkurrere. Og vi blir sikkert å finne på mye rart neste uke også. Så dermed skal det bli fint å komme hjem å sove i armkroken igjen, for jeg kommer til å bli littegranne sliten..

Siste dag av Siv-kurset

Søndag fortsatte med strålende sol, og med nye fellesøvelser. Da vi satt og småduppet i solen kl 9 på morgenen, fikk vi beskjed om at vi hadde 5 minutter til oppvarming, før vi skulle ha fellesdekk. Jeg kjente at jeg ble litt stresset, og det var nok meningen også. Kis fikk seg en bjefferunde under felles sitt, men roet seg etterpå.

Her er Eine og Lone i aksjon under kurset:

Første økt begynte vi med en vanskelig kjede. Innkalling med stå, oppstilling til neste øvelse og dekk under marsj. Kis klarte ikke momentet dekk under marsj, og bjeffet en del da han ble feilet. Siv anbefalte med å fortsette når det ble feil, i stedet for å feile han.

Jeg gikk videre til å arbeide med apport. Dette er noe vi har slitt med i det siste, så da benyttet jeg meg av muligheten til god hjelp. Jeg ga apporten rolig til Kis, fikk han på plass, tok den rolig ut av munnen og belønnet med godbitsøk. Kis trengte noen timeouter innimellom, men han var så mye mer samlet enn han har vært når vi har trent apport tidligere. Jeg fikk beskjed om å ikke se på han når han satt på plass, samt å belønne før jeg tok apporten fra han. Siv hjalp meg til å time belønningen når han hadde et stabilt bitt rundt apportbukken.

Arbeid med apport - tatt av elin, publisert på Dogs: facts, training and news.

Andre økt med apporten begynte som den forrige sluttet. Jeg ga han apportbukkeen, tok et steg bak, fikk han på plass, ventet og belønnet. etter hvert gikk jeg over til å legge apportbukken på bakken. Vi strakk gradvis avstanden mellom meg og apportbukken. Da jeg koblet til apport-kommandoen ble det noen repetisjoner med bjeffing. Da jeg gikk over til å bruke en annen kommando "ta den", forsvant noe av stresset igjen, og han sluttet å bjeffe. Siv holdt Kis slik at jeg kunne gå langt fra, i stedet for at han skulle sitte og gire seg opp i en sitt og bli. Det fungerte fint. Vi fikk beskrevet hvordan vi skulle trene utspringing, ved å gradvis bygge på strekningen ut. Til sist rakk vi en dekk fra holdt, med lekbelønning. Økta er her: http://www.youtube.com/watch?v=JwTmLmmM3ro&feature=youtu.be

Siv fortsatte å utfordre oss i fellesøvelsene. Hun satte oss først opp i en felles sitt. Deretter fikk hun en etter en å kalle inn sine hunder, mens de andre skulle sitte igjen. Deretter la hun hundene mot hverandre i to rekker, så de både lå ved siden av og lå og stirret inn i øynene til andre hunder. Og avstanden var ikke stor! Tenbk at hundene våre mestret alle de påfunnene, med innlagte forstyrrelser og alt.

Siste økt startet vi med en kjede. Innkomst til banen, lineføring, ta av båndet og avstandskommandering. Kis fikk en flott og uventet belønning med yndlingsballen sin etter kjeden. Jeg holdt lina i feil hånd i lineføringen, så det må jeg huske på neste gang. Resten av økta arbeidet vi med fri ved fot. Jeg syntes selv at intensiteten hans var lav gjennom økta, men når jeg så på videoen i ettertid så jeg at det faktisk så pent ut. Jeg må arbeide med høyre sving, for da blir han litt vid. Jeg ser også at han blir berørt av å gå langs publikum og mot huser. Det må vi arbeide mer med.

Til slutt ble det enda en økt fellesøvelser. Vi lå i tog, med snuten neste hund sin hale. Etterpå lå vi i ei stjerne. Dette var moro, og åpnet øynene mine for en ny måte å arbeide med fellesøvelser.

Jeg er glad jeg meldte meg på dette kurset. Jeg er full av inspirasjon til å jobbe videre. Arbeidslista mi er som følger:
- fortsatt fokus på rolig modus
- arbeide videre med innkalling - strekke avstand uten bjeff
- apporttrening, utspringing og henting. Huske å ikke se på Kis etter innkomst. Få hjelp til timing av belønning.
- posisjonsendringer
- fri ved fot, forstyrrelser og høyre sving. Belønne mye kontakt i lav intensitet.
- fellesøvelser