I farta

I farta
Yr den håpefulle

fredag 29. juli 2011

Dagene derpå-trening

Det tok noen dager å komme seg etter MSH, det mæ jeg innrømme. Onsdag kom jeg meg til slutt bort på hundeklubben, med målsetning å trene hoppteknikk og slalåm. Da jeg kom dit, drev de andre og briefet denne banen. Inngangen på hinder 12 var satt ved motsatt inngang i forhold til tegningen, ellers var banen ganske den samme som på tegningen.
Starten briefet jeg som en rein sving, men så også at den kunne tas som lead out ved hinder tre. Etter vanlig sving ble det et bakbytte før tunnellen, og et fremforbytte før 5. Bakbytte før 7 og fremforbytte før 8. Bakbytte mellom 8 og 9. Springe til decellposisjon ved 11, for å fremforbytte for å dra hunden tilbake og inn i inngangen (motsatt av tegningen). Bakbytte etter hunden gikk i tunnelen, fremforbytte ved neste hinder, springe svingen. Bakbytte 17, threadlearm ved utgangen av tunnellen og i mål.

Jeg fant ut at jeg skulle trene på slalåmen, samt på byttet etter hinder 11 for å sende inn i tunnellen. Det viste seg at jeg kunne sende inn i tunnell 7, og helt til 12 nesten uten å springe. Så det gjorde jeg noen ganger, og fikk timet decellen bra. Til slutt gikk jeg banen fra 7 og ut.

Siden jeg har hatt en del vondt etter MSH fant jeg ut at det sikkert ikke gjorde noe om jeg trente litt til, det kunne da ikke gjøre så stor forskjell. Andre økta startet jeg dermed på hinder 1. Jeg fant ut at vanlig sving fløt mye bedre enn lead out ved hinder 3. Stort sett hele banen kunne gjøres med enten fremforbytter eller bakbytter, og jeg testet ut noen alternativer. Til slutt gikk jeg hele banen, med et belønningsstopp for å kutte ned på springingen. Moro, men selvfølgelig ikke lurt innså jeg dagen etter.

I dag fikk Kis seg tre slalåmøkter hos Lisa. Jeg har tenkt litt på at jeg må gjøre noen endringer i inngangstreningen til Kis, for når han feiler springer han bare om og om igjen, uten å tenke. Jeg nevnte for Lisa at jeg vurderte å sperre for pinne nr to, for å hjelpe han litt på vei. Hun hadde lest i en blogg at også andre hadde brukt dette trikset, og hadde prøvd det ut på Qoralle. Hun satte en hinderstøtte rett ut av pinne to, og Kis tok dermed rett inngang uansett hvor jeg sendte han fra. Veldig veldig moro, men jeg innser jo at han har fått masse hjelp i dag. Jeg må google litt på denne metoden, og finne noe mindre enn en hinderstøtte, som jeg gradvis kan ta bort.

Et par slalåmbilder av Team Primtorpet fra salangen for to uker siden.


Gjett hvem som er hvem! Gubben så ikkje forskjell:)

onsdag 27. juli 2011

MSH to siste dager

Kis oppnådde ikke det jeg hadde håpet på i løpet av Midnattsolhoppet. Det ble ingen feilfrie løp på han desverre. Kis varierte mye, fra flere seire i hans klasse med ett eller to riv, til å rive 4-5 hinder eller blindbytte Cecilie på det groveste. Kis går bedre agility enn hopp. Jeg trur det er fordi hans oppgaver på feltene roer ned stresset.

Selve stevnet gikk veldig fint synes jeg. Jeg var speaker på hele stevnet, og prøvde i tillegg å holde Kis i bevegelse jevnlig. Hoppklassen var utfordrende, da Cecilie konkurrerte med to hunder i en liten klasse. Men med hjelp av gode venner, så gikk det bra. Erfaringen viste at Kis takler dårlig å se andre gå agility, og han må vente lenger vekk fra ringen hvis han ikke er i konstant trening,

Jeg fikk trent hoppteknikk nesten hver dag. Jeg trente set point to dager og power grid en dag. I tillegg trente jeg litt felt og slalåm noen dager.

Et par filmer..
AG løpet fra søndag:

AG løpet fra lørdag:

søndag 24. juli 2011

Tanker etter tre nye løp

I dag har det vært mye å tenke på. Det er vanskelig å forstå det som har skjedd ute på Utøya. At noen velger å ta livet av tenåringer på sommerleir er så lite logisk at jeg har ikke ord.

Likevel går agilityverden videre, og Kis gikk tre løp også i dag. Han rev to hinder i agility og tre hinder i hoppløpet. Jeg var ganske oppgitt over å aldri få et feilfritt løp på han, for rivene i dag hadde ikke noe med Cecilies handling å gjøre. Han blir stressa, får det travelt og river. Da var det godt å få se han i åpen klasse. Da ble det ett riv, og en av de beste tidene. Det er moro å sammenlikne tider med de gode klasse 3 hundene, og se at tidsmessig har vi virkelig noe i toppen å gjøre.

Jeg registrerer at jeg i dag har vært så frustrert over alle rivene at jeg ikke har hatt håp om noen gang å komme oppover i klassene. Samtidig sitter jeg og vurderer Kis opp mot de beste, og innser at jeg enda har et håp om den målsetningen jeg satte meg da jeg startet med turbokelpien min, nemlig å kjempe blant de beste i Norge. For å kunne det må jeg ikke bare lære hunden å hoppe hinder i stedet for å springe gjennom de. Jeg må også finne en måte å korte ned svingene hans. Han får store svinger for han senker ikke farten, og hopper gjerne rett frem selv om handleren viser sving. Dersom jeg får fikset det, har han hvert fall ikke tiden å slite med når vi kanskje skal konkurrere sørover etter hvert. Men først: bort med rivene!

Jeg har vært så heldig å få litt innspill i løpet av helgen. Kis blir stresset når føreren er foran, og prøver å springe så fort han kan for å nå føreren igjen. Når han har oppgaver på felt eller slalåm, har han ikke samme stresset. Hvordan få han til å forstå at det å hoppe over hinderpinne faktisk er en oppgave i seg selv??

Man kan altså bli ganske frustrert over et eneste lite problem, som jo står i veien for videre klatring i klassene.

lørdag 23. juli 2011

Midnattsolhoppet - de to første dager

I dag er jeg fri for ord..
Etter det som skejdde på Utøya i går, gir det ikke noen mening i å fokusere på riv samt alt som har gått bra disse to første dagene.
Jeg er glad for at jeg har en fantastisk familie, to herlige hunder og så mange gode og opplyste venner.

Jeg legger ut to filmer. Hoppløpet fra torsdag og agilityløpet fra fredag.

søndag 17. juli 2011

"Treningshelg" i Salangen

I helga var det klart for den årlige treningshelga i Salangen. Helga var satt til samme helg som Bukta-festivalen, og det var dermed greit at jeg og Isak skygget banen, og forlot huset.. Jeg er jo ikke særlig trenbar selv, men Cecilie og Kis trengte trening før Midnattsolhoppet neste helg. Så da var det bare å pakke teltet  og dra av gårde.

Det ble en del økter på Kisen og Cecilie, både fredag, lørdag og søndag. Siden jeg hadde Isak med, la jeg mer opp til at han skulle trives enn å følge med på hva som skjedde ute på treningsbanen. Et par briefinger, 3 av Kis sine økter og litt anna fikk jeg med meg. Ellers var det lek, Polar Zoo, basseng og teltliv som sto i fokus.

Det var satt opp nesten bare klasse 3 baner, noe som er litt synd for Kis. For det første er tiden man har til rådighet knapp, og det er lite tid å følge opp riv med å sette opp spindeler og sånn. I tillegg blir Kis noe frustrert over vanskelige baner, og kan ende opp med lange serier med riv når han havner i ubalanse. Men jeg fikk rapporter om mye positivt også. Jeg er bare så ufattelig takknemlig for å ha en så god venninne som Cecilie, som faktisk orker å trene og konkurrere med et aktivt kelpietrye, mens jeg selv går å venter på å få kroppen tilbake.

Siden bestefar ligger på sykehuset etter hjerneslag, går mye av fritiden min til å være på sykehuset. I dag kom jeg hjem rett før kl 20, byttet bil og kjørte på sykehuset. Jeg har ikke rukket å pakke ut, og kameraet ligger enda ute i bilen. Det blir bilder fra treningssamlingen snart, men foreløpig er jeg nødt til å stjele et par bilder fra Heidi.

Beste gjestehandleren i verden!!

onsdag 6. juli 2011

Onsdagstrenings

Lite oppmøte på treningene i disse ferietidene gitt. I dag var det bare jeg og Tonje som kom på trening. Tonje satte opp en liten kombinasjon for å trene på at hunden skal skille hvor han skal etter å ha forsert tunnell. Jeg kunne gå noe av dette. Jeg stilte meg ved hinder 2, sendte Kis på vegringslinja og over 2 fra baksiden, inn i en L tunnell og gikk på baksiden av tunnellen og ropte han mot meg. Det fungerte godt. Jeg fikk også tatt en del slalåminngnager med 6 pinner. Han jukser aldri på innganger når det er så få pinner, det er på 12 pinner jukset kommer. Litt usikker på om jeg skal mengdetrene 6 pinner for å kunne belønne mye, eller om ejg skal arbeide på 12 pinner hele tiden. Kanskje en blanding er fint?

Tonje gikk også en runde med Kis. Det gikk finfint, med både pusher, vanskelige slalåminnganger, sving etter tunnell og vegringslinje.

Til slutt fikk Kis en set point økt. Jeg hadde fart inn hele økta. Første hoppforsøket rev han, og noen ganger innimellom der jeg bevegde meg raskt på siden hans. Jeg må gradvis legge til mer påvirkning til farta, som at jeg selv springer, at jeg kaster leken etter han er startet etc. Nå fungerte det uten feil dersom leken lå i ro der fremme og jeg var passert hinderne eller var sammen med han når jeg startet. Neste økt skal jeg sette på litte granne mer bevegelse på meg selv. Foreløpig er jeg fornøyd med farten inn, som jeg varierer fra 4 fot til 4 meter.

Siden det ble to økter med Kis med litt springing og en del drakamp, hadde jeg ikke rygg til å trene Scoop. Men alle hundene fikk mye utetid både før og etter treningen.

Så er det så deilig med finvær!!

tirsdag 5. juli 2011

Sommertid med sommergjesten

I finværet tilbringer vi mye tid ute i hagen. Petter har malt hele sørveggen, og jeg har oljet verandaen. Hundene har det fint, og veksler mellom total avslapning og lek.

Tuva i koma i solen. Det er få som kan slappe av i den grad hun kan det:
Andre er ikke like flink å slappe av. Her i sin vanlige utkikksposisjon fra verandaen:

 Tre småtroll i lek. Kis mener at fotballen er "kjæresten" hans, mens Tuva forsøker å overbevise han om at det er mer moro å springe etter henne:

Så må man ta en liten pause i varmen:)

lørdag 2. juli 2011

Å så var de tre..

I formiddag kom Tuva hjem. Det var veldig godt å se lillesjura til ho mor igjen etter 3 uker på ferie i Storfjord. Ho har nok hatt det veldig fint der, og gått lange turer hver dag. Men sommerklippen er vokst ut, så her må klippemaskinen frem en av de nærmeste dagene! De tre hundene har tilpasset seg hverandre raskt, og det er stille og rolig i huset.

Her er et bilde fra en tidligere klipperunde av Tuven.

I går var min siste feriedag. Jeg startet dagen tidlig med å kjøre ut til Lisa for å trene litt. Hundene fikk først springe tulling rundt på tomta, før det ble tid for trening. Kis og Scoop fikk hver sin slalåmøkt. Kis har vist veldig god utvikling på slalåm med forstyrrelser. Nå er det nesten umulig å lure han ut av slalåmen. Vi sparket fotball, kastet leke, Lisa gikk mot han og ved siden av han. Flinke Kisen. Vi har enda litt å jobbe med når det gjelder kl 9 inngangen fra venstre. Men det er god tid til å jobbe slalåminnganger, da det er en av få ting jeg enda kan gjøre. Scoop hoppet over pinne to noen ganger, og må trene mer på forstyrrelser. Men når hun får gå uforstyrret, har hun en rask og fin padle-slalåm. Scoop fikk også prøve vippa. Hun stopper fint i to på to av, men er nølende når vippa rører seg.

Kis fikk seg også en flott økt med powergrids. Han arbeider veldig fint, selv med stor fart inn i grid'en. En nærmest feilfri økt, der har tilpasser seg godt. Synd jeg ikke fikk filmet økta.

I dag har vi nesten bare hvilt oss etter en lang dag i går. Det har blitt en liten tur i skogen, samt en tur til hundeklubbben. Hundene fikk springe seg en god runde i fjæra, før jeg trente lydighet med Kis. Det er lenge siden vi har trent lydighet nå, og jeg var spent på hvordan han skulle takle fremmede hunder når vi trente på noe det var lenge siden vi hadde trent på. Men det gikk fint. Jeg kunne merke at han noen ganger kastet et blikk på den store kraftige hannhunden som trente bare noen meter unna, men han holdt posisjon, og tok raskt kontakt igjen. Vi fikk trent gjennom hele klasse 1 programmet, utenom fellesdekk/tannvisning. Hinderet sitter uten bjeffing nå, og det var bra etter så lang tid. Kanskje jeg må begynne å arbeide med fellesdekken snart? Hvert fall denne uka, når jeg har barnefri, får jeg passe på å oppsøke klubben når det er fremmede hunder å trene med.

Til slutt fikk alle tre hundene springe løs på banen. Det er noe de elsker, og de bruker hele banen når de setter i gang med storspringingen sin. Det er vel lite som kan måle seg med litt smårusling på en åpen plass, med tre lykkelige hunder som suser rundt i max fart..