I farta

I farta
Yr den håpefulle

fredag 29. juli 2011

Dagene derpå-trening

Det tok noen dager å komme seg etter MSH, det mæ jeg innrømme. Onsdag kom jeg meg til slutt bort på hundeklubben, med målsetning å trene hoppteknikk og slalåm. Da jeg kom dit, drev de andre og briefet denne banen. Inngangen på hinder 12 var satt ved motsatt inngang i forhold til tegningen, ellers var banen ganske den samme som på tegningen.
Starten briefet jeg som en rein sving, men så også at den kunne tas som lead out ved hinder tre. Etter vanlig sving ble det et bakbytte før tunnellen, og et fremforbytte før 5. Bakbytte før 7 og fremforbytte før 8. Bakbytte mellom 8 og 9. Springe til decellposisjon ved 11, for å fremforbytte for å dra hunden tilbake og inn i inngangen (motsatt av tegningen). Bakbytte etter hunden gikk i tunnelen, fremforbytte ved neste hinder, springe svingen. Bakbytte 17, threadlearm ved utgangen av tunnellen og i mål.

Jeg fant ut at jeg skulle trene på slalåmen, samt på byttet etter hinder 11 for å sende inn i tunnellen. Det viste seg at jeg kunne sende inn i tunnell 7, og helt til 12 nesten uten å springe. Så det gjorde jeg noen ganger, og fikk timet decellen bra. Til slutt gikk jeg banen fra 7 og ut.

Siden jeg har hatt en del vondt etter MSH fant jeg ut at det sikkert ikke gjorde noe om jeg trente litt til, det kunne da ikke gjøre så stor forskjell. Andre økta startet jeg dermed på hinder 1. Jeg fant ut at vanlig sving fløt mye bedre enn lead out ved hinder 3. Stort sett hele banen kunne gjøres med enten fremforbytter eller bakbytter, og jeg testet ut noen alternativer. Til slutt gikk jeg hele banen, med et belønningsstopp for å kutte ned på springingen. Moro, men selvfølgelig ikke lurt innså jeg dagen etter.

I dag fikk Kis seg tre slalåmøkter hos Lisa. Jeg har tenkt litt på at jeg må gjøre noen endringer i inngangstreningen til Kis, for når han feiler springer han bare om og om igjen, uten å tenke. Jeg nevnte for Lisa at jeg vurderte å sperre for pinne nr to, for å hjelpe han litt på vei. Hun hadde lest i en blogg at også andre hadde brukt dette trikset, og hadde prøvd det ut på Qoralle. Hun satte en hinderstøtte rett ut av pinne to, og Kis tok dermed rett inngang uansett hvor jeg sendte han fra. Veldig veldig moro, men jeg innser jo at han har fått masse hjelp i dag. Jeg må google litt på denne metoden, og finne noe mindre enn en hinderstøtte, som jeg gradvis kan ta bort.

Et par slalåmbilder av Team Primtorpet fra salangen for to uker siden.


Gjett hvem som er hvem! Gubben så ikkje forskjell:)

5 kommentarer:

  1. Kis øverst og nederst! Flink du e å trene!

    SvarSlett
  2. Nesten så æ ikke heller så forskjell ;)

    SvarSlett
  3. Så stolt jag blir när vi har ett team Primtorpet i Tromsö. :) Vi håller tummarna för era fortsatta tävlingar, lycka till. :)
    /Primtorpets Kennel

    SvarSlett
  4. He he, det va vel ikkje så vanskelig å gjette hvis man har hørt Kis i slalåmen. Vid åpen kjeft:)

    SvarSlett