Konkurransehelg i Narvik

Endelig hjemme etter 4 døgn med vanvittig mye reising. Først til og fra Bergen, med bare en overnatting. Så 4 timer kjøring til Narvik/Håkvik, to dager med konkurranser, og 4 timer tilbake. Er det rart man er litt skutt? Skulle egentlig skrive eksamen nå, men får ta det igjen i morgen.

Helgas dommer var Svein Stangeland. Lørdagen endte med to disk. Jeg har desverre ikke det første løpet på film, men har notert meg følgende: Det positive er at det var bare et riv på hele banen. Jeg så ikke på han da han kom ut av en bøyd tunnell. Dermed sprang han rett frem, og tok et feil hinder, i stedet for å se meg som sto ved siden av bommen. Narvik har en helt sort tunnell, som lå ganske kraftig bøyd. Alle klasse 1 hundene snudde inni tunnellen. Om dette skyldes at den ble oppfatta som mørk, at det lå noe inni der eller om jeg ropte på han for tidlig for å markere hvor jeg var, vites ikke. Han fikk hvert fall ei vegring på den tunnellen. Etter løpet skrev jeg meg bak øret at jeg ikke må miste blikkontakten med han, samt at han rev bare en gang. Følelsen var grei før hoppløpet.

Hoppløpet startet litt krøkkete. Første hinder var en bøyd tunnell, og Kis hadde sånn fart ut av tunnellen at han kom utenfor hinder to. Jeg fikk tatt han tilbake, men vi fikk en vegring. To hinder senere lå flatpølsa, og med bare 3 meter frem til en nesten 90 graders slalåminngang med bakbytte, ble det litt vanskelig. Han tok inngangen, men gikk ut da jeg krysset på tvers av han. Note: Øve mer på vanskelige bakbytter i slalåmen. Deretter gikk han feilfritt. Jeg sendte han på et ekstra hinder etter slalåmen, men det var ikke hans feil!

 Dagen etter følte jeg mer litt mer forberedt. Lørdagen hadde jo bestått i 4 timer i bil, og rett ut på banen. Men det første løpet ble bare tull. Vi startet med en flott lead out opp på en bom. Så skulle vi i en bue forbi en tunnelinngang og videre over ei vippe. Jeg stolte såpass på at Kis ikke skulle blindbytte meg, at jeg ikke passet han opp slik jeg skulle ha gjort. Dermed smatt han bak ryggen min, og satte en fot i tunnellen. Disken var et faktum. Han fløy over vippa, så jeg tok han tilbake på den. Han kokte litt over da, og jeg måtte etterpå gi han en liten dekk-timeout, før vi fortsatte. Siden jeg likevel hadde disket, holdt jeg han leeenge på mønet, og sendte han rett ut ringen til leken etterpå. Jeg var fornøyd med å få en treningseffekt på slutten av et heller rotete og mislykket løp.

Til slutt fikk vi gjennomført et løp! En enkel bane, med to bytter og mye fart. Resultat: slalåmproblem i inngangen på grunn av voldsopm fart dukket plutselig opp igjen. I tillegg til kjent riveproblematikk. Ja, ja, det føltes nå godt å ikke diske hvert fall.

Ellers er det jo et flott område hallen i Narvik ligger i, på 4H gården. Hadde med mamma og Isak, og det var mye spennende å gjøre mens jeg var opptatt av Kis og konkurranse.