Jess, springeføre!

Endelig var det føre for agility!

Siden Petter er borte, og jeg er alene med to barn og to hunder, blir det lite trening. Vi har ikke trent siden forrige fredag, ikke en tøddel. Nå hører det med til historien at Isak fikk ørebetennelse og jeg og Sigurd influensa, samtidig! Det har dermed gått med alt av ledig tid til pleie av unger og forsøk på å lappe på et stort underskudd på søvn. Vi har vært noen dager på Hatteng hos pappa, og da har kona hans tatt hundene med på lange turer i fjellet. Heldigvis, så slapp jeg å ha dårlig samvittighet for dem på toppen av alt. I går dro jeg til mamma, og hun så etter ungene mens jeg svettet meg opp på skredvollene ovenfor Reinen skole. Der ble det springing på Kisen!

Langt ned og langt opp igjen.. Da blir man sliten og varm.

I natt har det snødd. Masse. Så da var det et lett valg å ta turen til klubben. Vi satte opp en liten bane. Jeg orket ikke å gå på full høyde pga riv. Han rev likevel da, men jeg orker ikke fokusere på det. Det var deilig å springe litt. Vi er ganske så rustne på handling. Timing av bakbytter måtte gjentas flere ganger. Men felt og slalåm er veldig bra enda. Får håpe jeg kommer meg på trening en formiddag eller to i løpet av uka. Det kommer vel ann på om Sigurd blir frisk, og begynner å sove litt på nettene igjen.