Nå er det snart 14 dager siden Kis flyttet fra oss, og til Sør-Sverige.
Jeg får jevnlig rapporter om at Kis har det fint, og at han har slått seg til ro der han er nå. Men jeg skulle virkelig ønske at han bodde nærmere oss. Ungene har så lyst å treffe han igjen, det hadde vært så godt å se han springe rundt i hagen med lekene sine, og få trent med han igjen.
Tuva har vanskelig for å være aleine hjemme. Gamla finner alltid noe å ødelegge eller å spise opp dersom hun er alene hjemme mer enn 10 minutter!
Det var utrulig tøft å ta julerengjøingen. Alle snutemerker på Kis sine faste utkikksplasser ble vasket bort. Mye av pelsen ble støvsugd frem fra under sofaen, fra kriker og kroker, fra de beste soveplassene hans.. Og å rydde bort den gamle fotballen fra hagen.. Den ballen han kunne leke med nærmest i timesvis, og som til slutt alltid fikk gjennomgå hans amorøse krumspring rundt på plenen.
Lykke til videre i livet kisen min. Håper du får det fint.
Imens venter vi på denne nye treningskompisen.
Det var utrulig tøft å ta julerengjøingen. Alle snutemerker på Kis sine faste utkikksplasser ble vasket bort. Mye av pelsen ble støvsugd frem fra under sofaen, fra kriker og kroker, fra de beste soveplassene hans.. Og å rydde bort den gamle fotballen fra hagen.. Den ballen han kunne leke med nærmest i timesvis, og som til slutt alltid fikk gjennomgå hans amorøse krumspring rundt på plenen.
Lykke til videre i livet kisen min. Håper du får det fint.
Imens venter vi på denne nye treningskompisen.
Uff, jeg kan godt tenke meg det var sårt å rydde vekk tegnene etter Kis. Klart dere savner han, godt å høre at han har det bra. Og så blir det utrolig spennende med din nye treningskompis :-)
SvarSlett