Det trenes..

Hver kveld har i det siste gått med til hundeklubbens regnskap. Det går ikke helt opp, og jeg har gått gjennom alle inn- og utbetalinger tre ganger den siste uken. Vel, nå kan ikke jeg gjøre mer, så da kan jeg benytte ledig tid til litt bloggings igjen.

Jeg blir superfrustrert av å lese om alle sørpå som trener og konkurrerer. Her har vi ikke hatt agilityføre siden før jul, og sånn bare fortsetter det. Nå er vi blitt kontaktet av hele to private aktører som vil bygge hundehall før neste vinter. Ja, sier bare jeg! Dropper hundeklubbens trenings"fasiliteter" på sekundet jeg dersom et annet tilbud dukker opp.

Det ble to lydighetsøkter i forrige uke. Slik kan det se ut når mødre og andre ivirige hundetrenere skal sette i gang:

Onsdag ble det noen gode økter med apport, fri ved fot og dekk. Etter hvert kom Kis i god og rolig treningsmodus, med veldig lite lyd. Det er håp for oss på den fronten kan det se ut som.

Fredag var det et forferdelig vær, så vi trente i parkeringshuset på flyplassen. Flott å trene på en helt ny plass. Jeg ser at jo lengre Kis trenter, jo mer øker sjansen for bjeffing. Jeg fikk noen gode råd om å kjøre superkorte økter med Kis, hvor han ikke får sjansen å gå seg opp i stress. Mulig vi kan ha bur på treningsplassen? Vi får se om vi bare trener nært bilen i stedet, for i bilen roer han seg fint. Flott med konstruktive tilbakemeldinger på lydproblemene våre.

Jeg er så glad for at jeg fra første stund har øvd på oppstalling med Kis. Det gjør at han kan være med overalt når familien skal på tur. Tuva er i dårlig form, jager akebrett og bjeffer masse når hun settes i bånd, så på denne tiden av året må hun være mye hjemme stakkars. Søndag var vi hele dagen i en liten slalåmbakke i nærheten. Jeg og Kis gikk dit på ski med Sigurd i pulk, og vi hadde en trivelig dag sammen med familien, Cecilies famile og andre. Mandag tok jeg med meg begge guttene, Kis og pulken og gikk på ski i Håkøybotn. Isak måtte for første gang gå på skiene sine uten hjelp fra voksne på en hel tur, så vi gikk lenge men ikke langt. Vi hadde det likevel koselig. Jeg hadde dratt med rattkjelken, så vi fikk akt litt der vi tok pause, før Isak akte hele veien ned til bilen da dagen var over.

I går dro jeg på onsdagstrening. Da jeg kom, var det INGEN andre på treningen. Og det var ikke rart, siden det var veldig glatt på banen. Etter hvert kom Birgitte, og vi fikk trent litt. En bomdel ble brukt til selvstendighet på felt, samt til å proofe kriterier når leken ble kastet. 4 hopphinder sto først i en Y, og jeg fikk trent bakbytter og vanlig sving med lave hinder. Man kan ta ganske mange bakbytter i en slik kombinasjon, og jeg var fornøyd med økta. Etterpå satte jeg hinderne i en stjerne, som jeg gradvis flytta trangere og trangere. Godt å gå bittelitt agility igjen! Håper det snart blir agilityføre.